Kina er godt i gang med utforskning av månen – her er sonden Chang'e-4 fotografert av robotfarkosten Yutu-2 i januar 2019. Nå er arvtakeren Chang'e-6 i gang med sin måneferd.
(Foto: China National Space Administration, AP, NTB)
Kinesisk ferd til månens «mørke side» i gang
Den kinesiske romsonden Chang'e-6, som skal hente prøver fra den siden av månen som vender vekk fra jorda, har startet ferden.
Den omkring 8 tonn tunge sonden ble fredag skutt opp fra romsenteret Wenchang på øya Hainan sør i Kina.
Etter planen skal den avanserte sonden hente stein- og jordprøver fra den siden av månen som vender vekk fra jorda. Går det bra, blir Kina det første landet som får det til.
Apollo-astronautene på 60- og 70-tallet hentet hundrevis av kilo med prøver fra månen hjem til jorda. Sovjetunionen lyktes også med å hente hjem noen hundre gram materiale med sitt Luna-program på 70-tallet.
Krevende
Kina fulgte etter i desember 2020, da sonden Chang'e 5 vendte hjem med 2 kilo jord og stein fra vår nabo i verdensrommet. Denne gangen, med Chang'e 6, står de overfor en spesielt krevende øvelse.
Siden den fjerne siden av månen ikke kan ses direkte fra jorda, vil forskerne på bakken kun ha indirekte kontakt med fartøyet som skal lande via en satellitt.
Siden denne siden av månen er skjermet for forstyrrelser fra jorda, regnes den som et mulig framtidig eldorado for radioastronomi og annen vitenskapelig virksomhet.
Kina har utforsket området tidligere, i 2019 sendte de som første nasjon en robotfarkost dit.
Fra månen og hjem
En stor folkemengde hadde møtt opp på Hainan for å se oppskytingen. Chang'e-ekspedisjonen har fått navn etter en mytisk kinesisk månegudinne.
Sonden skal kretse rundt månen for å senke hastigheten, før den sender ned et landingsfartøy. Fartøyet skal hente opp prøver fra overflaten, vende tilbake og koble seg på moderfartøyet igjen. Deretter skal sonden vende tilbake til jorda og lande.
Turen til månen og forsøket på å hente hjem prøver skal etter planen ta 53 dager.
– Det er lite mysterium for oss hvordan Kina har vært i stand til å utvikle et så ambisiøst og vellykket program på så kort tid, sier den franske forskeren Pierre-Yves Meslin. Han jobber med et av eksperimentene som skal utføres på ferden.
