– Mange tidligere studier har konkludert med at pasienter som får behandling mot prostatakreft ikke opplever klinisk relevante bivirkninger. Våre funn har ikke støttet denne konklusjonen, sier forsker og kreftlege Line Hjelle.

Sammen med kollegaer på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, har Hjelle studert senskadevirkninger av behandling for prostatakreft.

Funnene deres var uventede.

– Det vi fant sammenlignet med tidligere studier var at pasientene egentlig har ganske uttalte plager etter behandling.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Hva med menn?

Strålebehandling

Studien er basert på spørreundersøkelser med 120 pasienter som har gjennomgått såkalt salvage-behandling.

– Dette innebærer at de først hadde blitt operert for prostatakreft og så gjennomgår strålebehandling i området hvor prostata lå, forteller Hjelle.

Pasientene svarte på spørreskjemaer i ulike stadier av behandlingen.

Hjelle forklarer at tidligere forskning ofte har fokusert på pasienter som allerede har gjennomgått salvage-stråling – uten å undersøke hvordan de hadde det før behandlingen startet.

Av hennes 120 pasienter ble 48 nøye analysert.

– Først før de fikk strålebehandling, deretter umiddelbart etter strålingen før de dro hjem, så 3 måneder etter strålebehandlingen og til slutt etter 18 måneder.

Pasientene ble særlig spurt om plager i bekkenområdet.

– Vi undersøkte spesifikt urinveisproblemer, endringer i avføringsmønstre og seksuelle plager.

– I tillegg inkluderte vi noen generelle spørsmål om pasientenes velvære. Sånn som tretthet, vektendringer og depresjon – som gjerne følger med alvorlig sykdom, behandling og antihormonene vi gir dem.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Hvorfor er stadig flere menn barnløse?

– Overbehandling?

Vi trenger kunnskap om senskader for at pasienter skal kunne ta et informert valg når det kommer til egen behandling, mener Hjelle.

Hun sier at resultatene etter hennes forskning stort sett bekrefter tidligere forskning, men med ett viktig unntak:

– Det vi observerte, var en høyere forekomst av urinveis- og avføringsproblemer blant pasienter som har gjennomgått både kirurgi og strålebehandling enn det vi hadde forventet, sier Hjelle.

Hjelle presiserer at tidligere studier ofte har sett på litt andre behandlinger.

– Mange av disse studiene har kanskje ikke gitt like mye antihormonbehandling som vi gjør i Norge. Metodene for strålebehandling har også variert internasjonalt.

På spørsmål om senskader, svarer Hjelle:

– Jeg tror en del av de funnene vi ser skyldes at vi både gir høye stråledoser og langvarig antihormonbehandling.

– Er det snakk om overbehandling?

– Det kan jeg ikke si noe om på bakgrunn av studien vår. Behandlingen gis for å kurere pasienten. Vår studie ser bare på bivirkninger.

– Men det vi definitivt må gjøre, er å sørge for at pasientene blir grundig informert om at det er en betydelig risiko for økte plager etter både kirurgi og strålebehandling.

• Les også i Kildens nyhetsmagasin: Nå skal menns liv i Norge under lupen
  

– Viktig innlegg i debatten

– Hjelles artikkel er et viktig innlegg i debatten om diagnostikk og behandling av prostatakreft, skriver Tone Frost Bathen, medisinprofessor ved NTNU, i en e-post til Kilden.

Bathen har forsket på tilpasset behandling av prostatakreft.

Hun mener at overbehandling av prostatakreft har vært et problem:

– Jeg kan ikke uttale meg spesifikt om strålebehandling, men kan kjenne meg igjen i at behandling av prostatakreft generelt sett kan være for hard for noen av pasientene. 

– Det kan blant annet skyldes at man fortsatt ikke har gode nok biomarkører til å skille de virkelig aggressive og dødelige prostatakreftformene fra de mildere, sier hun.

En biomarkør er en indikator, for eksempel et protein, som leger kan måle for å vurdere hvor syk du er.

Stadig flere får diagnosen prostatakreft.

Det er det flere grunner til, forteller Bathen.

– For det første har vi en generell befolkningsøkning. Antall eldre i befolkningen er også økende. Prostatakreft er jo mest vanlig hos eldre menn.

En annen faktor er økt oppmerksomhet rundt prostatakreft, ifølge forskeren.

– Dette har ført til at flere menn søker medisinske råd og blir testet.

Fare for overdiagnostisering

I Sverige og noen andre land har de innført organisert bruk av såkalt PSA (prostata spesifikt antigen)-testing for menn i risikogruppen. Det har vi ikke i Norge.

– PSA-testing anbefales ikke av norske helsemyndigheter, sier Bathen, som forklarer at testen har visse begrensninger:

– Høye PSA-nivåer kan skyldes betennelse eller en forstørret prostatakjertel, mens lave nivåer ikke nødvendigvis betyr at man er kreftfri.

Likevel er det mange, inkludert kliniske miljøer og pasientforeninger, som ønsker å innføre PSA-basert screening i Norge.

– Dette betyr antakelig at vi vil få en stor grad av «vill-screening» med menn som tester seg «bare for sikkerhets skyld». Det fører til at også menn med mindre aggressive kreftformer blir diagnostisert, selv om disse formene kanskje ikke ville utgjort en trussel i løpet av deres livstid, avslutter hun.

– Mindre strålebehandling

Hjelle maner til forsiktighet når vi vurderer hvilke pasienter som faktisk bør få strålebehandling etter kirurgi.

– Det bør ikke tilbys én standardbehandling til alle. Spesielt ikke til eldre pasienter som kanskje kan oppleve en akseptabel livskvalitet med bare antihormonell behandling eller lignende alternativer.

I Norge tilbyr vi noe som kalles bekkenfeltstråling, og dette gjøres også i andre land.

– Men kanskje har vi noe å hente på å ikke gi det til så mange, sier Hjelle.

– Når vi bruker denne behandlingsmetoden, bestråler vi ikke bare det lille området der prostata tidligere lå, men også et mye større område, rundt bekkenet.

Hjelle har observert at pasienter som mottar denne typen behandling, ofte har betydelige plager.

– Det er viktig å merke seg at vi tilbyr denne behandlingen i beste hensikt, basert på studier som viser at bekkenfeltstråling i enkelte tilfeller kan øke sjansen for helbredelse.

Imidlertid er det ofte eldre menn som også har mange andre helseproblemer som mottar denne behandlingen.

– Disse pasientene har ofte gjennomgått tidligere operasjoner i bekkenområdet, noe som øker risikoen for senskader.

Pumper og sprøyter

Etter operasjonen opplever mange at de mister evnen til å få ereksjon, helt eller delvis.

Heldigvis finnes det i dag mange hjelpemidler som pasienten kan ta i bruk, sier Hjelle.

– Det vi ofte gjør, er å henvise pasientene til uroterapeuter med spesialisering innen seksuell helse. Der får pasienten en grundig vurdering av hvor stort problemet er og hvilken type hjelp de kan få.

Denne hjelpen inkluderer ikke bare medisiner som Viagra, som man kanskje kjenner fra medisinske reklamer, men også fysiske hjelpemidler:

– Forskjellige pumper og sprøyter som man kan sette i svamplegemer. Man får prøve litt forskjellig hvis man først kommer innom en sånn uroterapeut. Og det er mange som får hjelp.

Denne saken ble først publisert av Kildens nyhetsmagasin. Les originalen her.