Allerede i 2005 sa Arild Linneberg, professor  ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, til Klassekampen at Treholt-saken var et justismord.

I dag, fredag, bestemte Gjenopptakelseskommisjonen seg for å vurdere om Treholt-saken bør behandles på nytt.

Linneberg har lenge ment Treholt ble dømt for å ha overlevert noe som ikke er bevist overlevert, og at han i praksis ble dømt for å ha tatt notater på Forsvarets høyskole. 

Nå leder han et tverrfaglig forskningsprosjekt om justismord og om de fortellinger som skapes i retten, sammen med jurister.

Når fortellingene er falske og fiktive, og i tillegg blir tolket feil, kan man i verste fall ende opp med å straffe en uskyldig mann, understreker Linneberg.

Les mer om prosjektet her.

Han mener at jussfaget må gjenreises som humanistisk disiplin for å få inn mer kompetanse i rettssystemet. 

Rettsfilosofen Jørn Øyrehagen Sunde aksepterer ikke denne kritikken av jussen, og peker på at faget allerede beveger seg i en humanistisk retning, innenfor de rammene vi har i rettssystemet vårt.

- Dømt på tynt grunnlag

Linneberg sier dommerne i Treholt-saken er dårlige diktere fordi fortellingen har fått en dramaturgi som ikke holder, sett med litteraturvitenskapelige øyne.

- Fortellingen om Treholt, som den er fortalt av påtalemyndighetene, er usannsynlig og kan ikke belegges med de bevisene de sier at de har.

- Den er basert på feiltolkninger av pengebeviset og bildene av Treholt og Titov i Wien, sier Linneberg.

Tidligere denne uken sendte riksadvokat Tor-Aksel Busch en anmodning til Gjenopptagelseskommisjonen om å undersøke nærmere påstanden om at pengebeviset er falskt.

- Og bildene beviser bare at han har møtt Titov i Wien, ikke at han overleverer papirer. 

Linneberg har lagt frem sine syn på Treholt-saken ved flere internasjonale konferanser om justismord, og har skrevet om dem i juridiske tidsskrifter som blant annet Law and Literature. Han sier han har fått kraftige reaksjoner.

- For det første reageres det på at noen kan bli dømt på et så tynt grunnlag, og på at etterforskningen var såpass dårlig.

Han sammenligner Treholt-saken med Fritz Moen-saken, hvor funksjonshemmede Moen ble dømt for to drap han ikke hadde begått, og etter atten og et halvt år i fengsel ble han frikjent.

I Moen-saken kom det frem at etterforskningslederen holdt tilbake et bevis som ville utelukket Moen som gjerningsmann i den ene drapssaken.

- Vi vet nå at etterforskningslederen puttet beviset i en koffert og satte den på loftet. Likevel spør mange seg om politiet her i Norge kan gjøre slikt. Svaret er ja.

- Fatalt at det ikke undervises i retorikk

Han mener hele fortellingen om Treholt er dårlig fortalt, og at mangel på kompetanse er en av årsakene.

Linneberg mener det er fatalt at det ikke undervises i retorikk og fortolkning på jusstudier her i landet, og er kritisk til skillet mellom humanistiske fag og juss.

- I enhver rettssak fortolkes det tegn, og i de tilfellene hvor det har blitt begått justismord, er tegnene fortolket feil, og det blir laget en fiktiv fortelling på bakgrunn av feilaktige fortolkninger.

- Rettsvesenet mangler ofte grunnleggende kompetanse i fortolkning, noe som er mange humanisters spesialområde.

Men, sier Linneberg, siktemålet med forskningsprosjektet er ikke å kritisere jussen, men rettsvesenet.

- Vi jobber sammen med jurister både i Norge og internasjonalt. Hele poenget med prosjektet er at både juridiske og humanistiske vinkler skal komme frem.

- Vi må være best på juss

Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, kjenner godt til Linnebergs tverrfaglige arbeid, og er enig i at jussfaget og rettsvesenet generelt har mye å lære av ulike disipliner.

- Jeg er enig med Linneberg i mye, men hans angrep på jussfaget aksepterer jeg ikke. Rettssikkerheten har aldri vært bedre her i landet, selv om vi også har mye å lære av andre.

Han sier faget også kan lære av samfunnsviternes statistiske arbeid, kognitive psykologers lære om skyldevne, og en rekke andre felt, som medisin.

- Jurister skulle gjerne hatt kunnskap om så mye som mulig, men det viktigste er at jurister utdannes til å være best på nettopp juss.

- Det er ikke slik at vi neglisjerer de andre perspektivene, og vi underviser i rettshistorie, rettsfilosofi og andre fag. Vi bruker tid på at studentene skal lære seg refleksjon, men det vi må være best på er jussen, med alle dens feil og mangler.

- Justismord uunngåelig

Han sier at det over tid er uunngåelig at det skjer justismord i et rettssystem, og at jurister alltid må jobbe for å bekjempe det.

- Arbeidet Linneberg og forskningsgruppa hans gjør har mye for seg, og vi har mye å lære av det. Vvi jurister har veldig godt av den retoriske bevisstheten som vekkes.

Sunde synes ikke problemet er at jurister ikke har kunnskap, men at kunnskapen av ulike psykologiske grunner blir satt til side, og at jussfaget dermed kan ha mer å lære av psykologifaget.

- Retorisk kunnskap vil være med på å hindre at justismord skjer, men vi skal huske på at vi snakker om situasjoner som er fryktfremkallende, og man kan handle irrasjonelt.

Han peker også på at det finnes planer om å innføre flere humanistiske fag i jussdisiplinen. 

- Jeg tror alle de juridiske fakultetene i landet sysler med tanker om å opprette et valgfag om juridisk retorikk og argumentasjon og sannhetsvurdering. Det finnes i alle fall konkrete planer ved universitetene i Oslo og Bergen.

Ser til USA

Arild Linneberg ser til amerikanerne, og mener juristene her i landet ikke har så høy grad av selvkritikk. 

- I USA er heller ikke skillet mellom juss og humaniora så markant. Der er det for eksempel vanlig å koble jussutdannelse med filosofi, og ikke minst litteraturvitenskap.

Øyrehagen Sunde liker ikke sammenligningen med USA, og peker på at de har et helt annet rettssystem, og at det i mange stater ikke engang er nødvendig med jussutdannelse for å være jurist.

USA og mange andre engelsktalende land har også et common law-system, som er mer basert på tidligere domstolsavgjørelser. Norge og de fleste andre europeiske land har såkalt kontinental lov, hvor lovtekstene kommer i første rekke. 

- Dette er et spørsmål om man vil legge mer vekt på systemet eller enkeltsaker. Det er lagt vekt på systemet i Europa, fordi det er den beste skansen mot statlig maktmisbruk.

- De engelske og amerikanske tradisjonene har aldri opplevd tyranniet, og dermed kan de tillate seg en annen tradisjon.

- Men over tid vil det skje justismord i ethvert rettssystem. Vi kommer aldri til å unngå det, og vi må alltid bekjempe det.