I en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for rettsvitenskap slår Ravna fast at den tidligere umatrikulerte grunnen i Finnmark, som lenge har vært betraktet som statens eiendom, ikke har tilhørt staten eller Kongen.

Umatriklulert grunn er eiendom som ikke er fradelt annen grunn og tildelt registerbetegnelsen matrikkelnummer.

At den tidligere umatrikulerte grunnen tilhørte staten, ble stadfestet av Samerettsutvalgets rettsgruppe i 1993 og seinere lagt til grunn for dommene i Høyesterett om Stjernøya i 2016 og Nesseby i 2018. Begge sakene er behandlet i rettssystemet etter at finnmarkskommisjonen hadde behandlet ulike krav om eiendoms- og bruksrett.

Jordsameie, ikke Statens eiendom

To juridiske begrep er viktig å få med seg her, nemlig utskifting og utvisning.

Utskifting er oppløsning av et jordsameie, hvor sameierne får utlagt sin sameieandel som en individuell eiendom.

Utvisning er overføring av et jordstykke fra en jordeier som for eksempel staten, til en oppsitter som for eksempel en jordbruker.

Altså i det første tilfellet deler lokalbefolkningen noe de i fellesskap har, mens de i det sistnevnte får noe fra staten.

– Statens eller kongens eiendomsrett var tydeliggjort i en resolusjon fra 1775, som angivelig åpnet for utvisning av jord til oppsittere i Finnmark, forteller Ravna.

– En gjennomgang av lovens forarbeider og samtidig litteratur synliggjør imidlertid at loven initierte utskifting av jordfellesskap og ikke utvisning av statens jord. Dette viser også at bygde- eller siidajorda, engslettene og den nære utmarka, lå i jordsameie og ikke var statlig eiendom.

Statens tidligere eiendomsrett til den umatrikulerte grunnen har dannet et grunnlag for finnmarkseiendommens rett i dag, noe som betyr at Ravnas forskning har betydelig aktualitet for den pågående rettskartleggingen i Finnmark.

Utskifting ikke utvisning

Ravna mener det er indisier nok som tilsier at 1775-resolusjonen og landmålerinstruksen la til rette for utskifting, ikke utvisning av jord fra staten.

– Utskifting uten private eiendommer gir ikke mening, sier Ravna og fortsetter:

– Forutsatt at 1775-resolusjonen initierte utskifting, som det etter gjennomgangen over er liten grunn til å betvile, må det også legges til grunn at bygdejorda langs fjordene i Finnmark, med andre ord engslettene og den nære utmarka, lå i jordfellesskap mellom jordbrukerne og ikke var i Kongens eie.

Kultur og politikk

– Kan fornorskning og rangering av kulturer i politisk og rettslig praksis ha hatt noen betydning for eierforholdene som utviklet seg etter 1850-tallet?

Ravna er klar på at Kongen ikke eide jorda på 1700-tallet:

– Etter dette må det med stor sikkerhet kunne slås fast at bygde- eller siidajorda i Finnmark, som innbefattet betydelige utmarksstrekninger, ikke var Kongens eiendom på 1700-tallet i privatrettslig forstand.

– At det ble vedtatt en lov i 1863 som ga staten adgang til å utvise og selge jord, kan ikke brukes som et argument for at dette var tilfellet før 1863, og loven kan like gjerne ses på som et urettmessig inngrep i finnmarkingens eiendomsrett, som stadfesting av rett; godt mulig motivert av det du antyder om fornorskning og kulturrangering, sier Øyvind Ravna.

– Var det likheter mellom Nordland, Vestlandet og Finnmark?

– Det kan også være at forskjellene lå langs tidsaksen. Den samiske siidaordningen var ennå dominerende i betydelige deler av Finnmark på 1700-tallet, omtrent som slektene i middelalderen hadde rådet over gård og grunn i bygdene lenger sør. At jorda ikke var matrikulert, innebar like fullt at den var i noens eie.

Professor Ravna slår fast at jorddeling eller utskifting andre steder ikke har ført til at man oppfatter Kongen eller staten som jordeier:

– Til sist kan det anføres at Kongen eller staten har forestått utskifting og jorddeling mange steder, både i Danmark og lenger sør i Norge, uten at det har ledet til en oppfatning om at Kongen er blitt eier av jorda eller det gjenværende jordfellesskap. Det burde heller ikke være tilfellet i Finnmark.

Vanskelige forhold

– I 1775 oppstår privat eiendomsrett hvis vi tolker din artikkel. Hva vil skje, mener du, hvis vi reverserer alle private eiendomsrettslige forhold og burde vi ikke kunne gjøre det, basert på dine forskningsfunn?

– Jeg skriver ikke at det oppsto privat eiendomsrett i 1775. Den er mye eldre. Jeg skriver derimot at det har vært en allmenn oppfatning om at privat eiendomsrett oppsto i 1775 – og at staten/kongen eide all jord i Finnmark før den tid, noe som ganske sikkert er uriktig.

– Spørsmålet om å reversere alle private eiendomsrettslige forhold er således ikke et relevant spørsmål – men at staten – og senere FeFo – kan utlede sin grunneierlegitimitet av statens tidligere eiendomsrett som et langvarig festnet forhold må det kunne stilles spørsmål ved, sier professor Ravna.

– Hvem burde ut fra det materiale du legger frem kunne ha eiendomsrett over land og vann i Finnmark i dag?

– Folk i Finnmark, gjerne fordelt på forskjellige bygder og områder som har brukt jorda. Det kan være bygdelag, allmenninger, siidaer, bygdebruksområder og andre, sier han.

Referanse:

Øyvind Ravna: Den tidligere umatrikulerte grunnen i Finnmark: Jordfellesskap fremfor statlig eiendom? Tidsskrift for rettsvitenskap, 2020. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

• 

  Grønn eller blå hydrogen til fornybar energi i Norge? – Blått hydrogen kan være et blindspor

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.