Annonse

Enklere utlevering – men ikke for Norge

Utlevering av lovbrytere mellom land i Europa har blitt langt enklere. Men Norge er holdt utenfor samarbeidet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Dette er et område hvor man virkelig ser følgene av at Norge ikke er med i EU, sier Gjermund Mathisen.

Juristen jobber til daglig ved EFTA-domstolen i Luxembourg, der han også skriver på en doktorgradsavhandling om utleveringsrett, særlig i Europa.

"Innenfor EU er det nå påtalemyndighetene og domstolene som behandler krav om utlevering. Det har ført til et mye smidigere og mer effektivt system, i følge en doktorgradsavhandling som forberedes. (Foto: Colourbox.com)"

Han mener at organisert kriminalitet på tvers av landegrensene, og trusselen fra internasjonal terrorisme, har gjort spørsmålet om utlevering enda mer aktuelt de senere årene.

Fakker færre

For å effektivisere kampen mot grenseløse lovbrytere, har EU gjennomført det som nærmest må kalles en revolusjon på dette lovområdet.

Mens det før kunne ta over et år å få utlevert en antatt lovbryter fra ett europeisk land til et annet, skjer dette nå stort sett i løpet av noen uker.

Men utenforlandet Norge må fortsatt forholde seg til en mer sendrektig og komplisert ordning.

- Konsekvensen er trolig at vi får fatt i færre lovbrytere, fordi vi har et mindre effektivt system, sier Mathisen.

Han er cand.jur. fra Universitet i Oslo, og har tatt en mastergrad i Tyskland, men skal forsvare doktorgradsavhandlingen sin ved Universitet i Bergen,

Terrorangrepene i USA

Det nye utleveringsregimet i EU kalles den europeiske arrestordren.

Det var mest en tilfeldighet at den kom ikke lenge etter etter terroranslagene mot USA i september 2001 og trådte i kraft i 2004.

- Man kan kanskje si at timingen var god, selv om arrestordren gjelder de fleste typer forbrytelser, ikke bare terrorhandlinger, forklarer Gjermund Mathisen.

Raskt og effektivt

Et av de viktigste grepene EU gjorde, var å avpolitisere utlevering av personer over landegrensene.

Tidligere ble utlevering nemlig sett på som en regjeringshandling, med alt det medførte av tidkrevende prosesser.

"- Utleveringsrett er et område innenfor jussen som bare blir stadig mer aktuelt. Og det er skrevet overraskende lite om disse spørsmålene, sier Gjermund Mathisen."

Men under den nye arrestordren, er beslutningene overlatt til påtalemyndighetene og domstolene. Det sørger for en langt enklere og raskere saksbehandling.

- Det er slutt på tiden da begjæringene ble sendt diplomatisk vei, og det har gjort at antallet utleveringer har skutt i været. Før kunne det gå opp til halvannet år å behandle og effektuere en begjæring, nå tar det normalt seks uker, sier Mathisen.

Urimelig forfølging

En annen vesentlig endring EU innførte, var at kravet om såkalt dobbelt straffbarhet langt på vei ble fjernet.

Dobbelt straffbarhet betyr at før en person kan utlevers til et annet land under anklagen om et lovbrudd, må den aktuelle handlingen også være et lovbrudd i det landet som utleverer.

Hensikten var blant annet å beskytte individer mot straffeforfølging i land med andre rettsprinsipper og andre syn på hvilke forhold som burde straffes.

Men EU-landene droppet altså langt på vei kravet om dobbelt straffbarhet i 2004, blant annet med den begrunnelse at landene deler viktige rettsprinsipper- og praksis.

Også dette førte til betydelig effektivisering av utleveringer. Myndighetene slipper nå tidkrevende juridisk og faktisk vurdering opp mot eget lands lovverk, før en person kan bli utlevert til et annet EU-land.

Abort i Nederland

- Men det har også vært reist en del kritikk mot denne endringen. Det vises til at det fortsatt finnes forskjeller på hva som regnes som et lovbrudd innenfor EU, kommenterer Gjermund Mathisen.

Et eksempel er abortlovgivningen, som er svært streng i Irland, men liberal i et land som Nederland.

- Man kunne tenke seg at påtalemyndigheten i et land med en så streng abortlovgivning som i Irland ville ønske å straffeforfølge for abortinngrep foretatt i utlandet også, for eksempel i Nederland, sier Gjermund Mathisen.

Tilsvarende kan tenkes for tilfeller av såkalt barmhjertighetsdrap, som det gjelder ulike regler for i forskjellig EU-land.

- Men for å hindre den uheldige konsekvensen at utlevering måtte tilstås i slike tilfeller, har EU innført særskilte unntaksregler. Unntaksreglene fungerer etter mitt skjønn godt, jeg har ikke kommet over tilfeller som virker urimelige, sier Gjermund Mathisen.

Norge utenfor

Parallelt med at arrestordren ble innført, ble det også foretatt en vurdering av om dette avtaleverket ville falle inn under Schengen-avtalen. I så fall ville også Norge vært omfattet av det nye regimet.

"Den europeiske arrestordren har ført til en kraftig økning i antallet utleveringssaker. Nå har Norden blitt enige om et lignende avtalverk, som på visse områder går enda lenger enn EUs regime. (Foto: Colourbox.com)"

Norge flagget tidlig en interesse for å delta i utarbeidelsen av det nye utleveringssystemet, men EU vendte endte med å vende tommelen ned.

Unionen konkluderte med at arrestordren måtte anses som et internt EU-anliggende.

Sitter i varetekt

I utleveringssaker må Norge derfor fortsatt forholde seg til EU-landene på samme måte som før arrestordren ble satt i kraft.

Det betyr i praksis at utleveringer mellom Norge og EU er en mye mer komplisert og tidkrevende affære, enn i EU-landene seg i mellom.

- Dette mener jeg utgjør et problem for de norske rettshåndhevende myndigheter. Tilsvarende er det et problem for personene det gjelder, fordi disse ofte må sitte lang tid i varetekt før saken er ferdig behandlet, sier Gjermund Mathisen.

Samler støv

Da det ble klart at Schengen-landene Norge og Island ikke ville omfattes av den europeiske arrestordren, startet forhandlinger om en særskilt tilknytningsavtale mellom Norge og Island på den ene siden og EU på den andre.

Denne er nå ferdig forhandlet, og vil i praksis gi Norge betydelig innpass i det nye EU-regimet.

Men for tiden synes avtalen å samle støv. Avtalen er hverken ratifisert av Norge eller av EU.

- Dette handler om politisk vilje og prioriteringer. Jeg tror det vil gå flere år før avtalen blir satt i kraft, sier Gjermund Mathisen.

Nordisk enighet

Til gjengjeld har de fem nordiske landene, som alltid har hatt en smidig praksis seg i mellom når det gjelder utleveringer, nylig forhandlet fram en egen, nordisk utleveringsavtale.

Den er i utgangspunktet en kopi av den europeiske arrestordren.

- Men på visse områder går den faktisk enda lenger enn den europeiske arrestordren, i å effektivisere utleveringer av antatte lovbrytere, sier doktorgradsskrivende Gjermund Mathisen i Luxembourg.

Den nordiske utleveringsavtalen er ventet å tre i kraft i løpet av forholdsvis kort tid.

LENKER

Les mer om den europeiske arrestordren

Les om internasjonalisering av rettspleien hos Universitetet i Bergen

Mer om det norske utleveringsinstituttet på sidene til Justis- og politidepartementet

Informasjon om den nordiske utleveringsavtalen på Norden.org

Powered by Labrador CMS