Politireformen i Norge innebærer en kraftig reduksjon i antall politidistrikter. I Skottland har en lignende reform ført til at publikum har fått mindre tillit til politiet, på grunn av dårligere tilstedeværelse. (Foto: Danny Lawson, Pa photos, NTB scanpix)
Tilliten til politiet sank etter reform i Skottland
Den skotske politireformen har på mange måter vært en fiasko, ifølge professor Nicholas Fyfe. Han håper norske myndigheter tar lærdom av studiene fra Skottland, og justerer kursen på den norske reformen.
I Norge har den pågående politireformen møtt mye motstand og skepsis, spesielt i distriktene. Reformen innebærer blant annet en kraftig sentralisering og nedbygging av antall politidistrikt. Mange tidligere politi- og lensmannskontorer blir slått sammen.
Skottland gjennomførte en lignende reform i 2013. Foreløpige evalueringer av publikums og politifolks reaksjoner ble nylig lagt frem på Nordisk politiforskningsseminar i Oslo.
– Reformen har på mange måter blitt en komplett fiasko, sa professor Nicholas Fyfe ved Scottish Institute for Policing Research ved Universitetet i Dundee.
- Så langt har den skotske politireformen på mange måter blitt en komplett fiasko, sier professor Nicholas Fyfe ved Universitetet i Dundee. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
I sitt foredrag avdekket han noen av de utilsiktede konsekvensene av reformen, der antall politidistrikter nå er redusert til bare tre, mot 90 distrikter i 1850. Skottland har rundt fem millioner innbyggere, som Norge.
Motivet var å spare penger
Finanskrisen var den viktigste driveren for reformen i Skottland. Større sentralisering i landet de siste tiårene endret også behovene.
Myndighetene ville dessuten kutte kostbart dobbeltarbeid for å få et mer effektivt politi. Et nasjonalt organisert politi ville frigjøre midler for jevnere tilgang til helikoptre og annet utstyr.
Mye er forbedret, som tilsiktet. Byråkratiet er redusert, etterforskningen er blitt bedre og tilgangen på nasjonale ressurser er blitt bedre.
– Men så langt har det vært en rekke uheldige konsekvenser, sa Fyfe.
Skottenes tillit til politiet har fått en alvorlig knekk.
– Folk føler i mindre grad at de kan stole på politiet når de trenger dem, sier Fyfe.
Befolkningen oppgir at politiet i mindre grad enn før tar tak i forhold som er viktig for dem. De syns at politiet lytter mindre til folks bekymringer.
De sosiale forholdene til politiet i nærmiljøet er blitt dårligere, og befolkningen stoler ikke på at politiet er der når de trenger dem. Tilliten til politiet er svekket.
Dette er resultatene av en spørreundersøkelse blant 12 000 innbyggere, som er sammenlignet med tilsvarende undersøkelser før reformen.
Nedgangen har vært på opptil fire prosentpoeng fra 2013 til 2015.
Annonse
Befolkningen føler fortsatt de blir behandlet med respekt, uansett hvem de er og hva grunnen for kontakten er.
Mer kontorarbeid
Som en del av reformen ble andelen sivilt ansatte i politiet redusert kraftig. Fra 6000 ansatte uten politiutdanning, er det nå bare 2000 igjen.
Noe av arbeidet er rasjonalisert bort, ved at mange rutiner som før ble gjort flere ganger nå er mer automatisert.
– Men mange polititjenestemenn gjør nå mye av jobben som de sivilt ansatte gjorde før, sa Fyfe.
Da blir det selvsagt mindre tid til å gjøre politiarbeid.
Lokale ressurser er tappet
Professor Fyfe har også intervjuet polititjenestemenn for å høre deres erfaringer.
Det skotske politidirektoratet har også opprettet regionale spesialistenheter for visse former for kriminalitet, som en del av reformen.
Lokale områder har nå tilgang til regionale og nasjonale ressurser for voldtekt og seksuell vold. Det er også nasjonale støttedivisjoner for luft- og marinebistand, samt hunde- og hestekorps som kan fraktes som ressurser til demonstrasjoner og fotballkamper over hele landet.
Ressurspersoner fra lokale enheter er flyttet til regionale enheter for å få mye av dette til.
– Mange ansatte mener en konsekvens av dette er en utarming av lokal kompetanse, fortalte Fyfe.
Annonse
For lite samarbeid med publikum
Fyfe mener at kvantitative endringer krever kvalitative justeringer.
– Reformen har blitt rullet ut som standardprodukter. Men det er ikke slik at one size fits all. Service fra offentlige etater er også snakk om prosesser, poengterte han.
Han mener et av hovedproblemene med reformen er at ikke alle rutiner passer over alt.
– Vi må begynne å tenke på samarbeid mellom politiet og publikum lokalt. Og identifisere hva som er problemet på de enkelte stedene, sier Fyfe.
Våpen og flere kontroller
BBC har omtalt politireformen i Skottland, som har ført til at politisjefer har sagt opp jobben i protest. (Foto: (Foto av foredrag av Nick Fyfe))
Etter reformen har noen politiet begynt å kontrollere ungdommer fire ganger så ofte som før, i enkelte områder.
– Dette er et resultat av målstyring, de politiet skulle oppnå et visst antall kontroller, der hensikten var å øke beslag av narkotika- og knivbesittelser.
Men dette fører til at befolkningen føler seg mistenkeliggjort i større grad enn før, når antall kontroller øker så mye, sa Fyfe.
I britiske medier har det vært flere oppslag om reaksjonene på reformen.
Politiet på små steder som før var ubevæpnet og bare hadde våpen nedlåst i bilen, begynte for eksempel å patruljere med synlig våpen på seg.
Annonse
– Avisoppslagene førte til en debatt om når og hvorfor dette hadde blitt bestemt, sier Fyfe. Etter hvert ble bevæpningen reversert i noen områder.
Norge bør ta lærdom
Han frykter at også Norge vil kunne oppleve noen av disse utilsiktede konsekvensene av politireformen.
Fyfe mener forskningen han har utført, er overførbar til norske forhold, fordi den norske politireformen har mange likhetstrekk med den skotske.
– Jeg håper at norske myndigheter kan ta lærdom av de skotske reaksjonene blant publikum og erfaringene fra politiet, som studiene våre dokumenterer, sier han til forskning.no da vi snakker med ham etter foredraget.
Solgt inn som nærpolitireform
Statsviter Per Lægreid ved Universitetet i Bergen kom også med kritikk av den norske reformen på konferansen.
– Politiet må ha tillit i befolkningen. Det er en veldig naiv holdning at jo større enheter vi har, jo bedre går det. Men er denne utviklingen kunnskapsbasert? Spurte han retorisk, og etterlyste forskningsbevis.
Lægreid mener at utformingen av reformen er basert på tvilsom og mangelfull forskning.
Han kritiserte også politikerne for å selge inn reformen som en nærpolitireform, når det egentlig er sterke elementer av sentralisering i reformen.
– Det er en overdreven tro på mål og resultatstyring, og Politidirektoratet skal styrkes. Hvorfor? Spurte han, og la til at reformen undergraver det lokale selvstyret i kommunene.
Planen gikk opprinnelig ut på å redusere 27 politidistrikter til seks, men dette er nå moderert til 12.
– Resultatet blir mer et beredskapspoliti, enn et nærpoliti, mener Lægreid.
Tore Salvesen mener kritikken fra Fyfe ser bort fra mange av fordelene som reformen vil føre med seg.
Han er med i styringsgruppen for etterforskingsløftet i politireformen i Politidirektoratet. Til daglig er han politistasjonssjef ved Bergen vest politistasjonsdistrikt.
– Vi har mye å hente gjennom kvalitetsdelen av reformen. Den vil løfte politiet veldig, særlig kvaliteten på etterforskningen, sier han til forskning.no.
– Det er mer hensiktsmessig å samle ekspertise på visse felt regionalt, slik at disse enhetene i større grad kan få inn og løse saker som nå bare blir liggende fordi de lokale distriktene ikke har kompetanse på feltet, sier Salvesen.
