Når overgrep mot barn fotograferes eller filmes, og bildene lastes opp på nettet, er det i dag nesten umulig å fjerne dem helt igjen.

Bildene kan lastes ned og distribueres på stadig nye nettadresser, og kopier av bilder lages og spres automatisk til ulike steder på nettet.

Automatisk kopiering og spredning av filer gjøres av en rekke teknologier og tjenester, og formålet er å gjøre kommunikasjon på nettet raskere og mer effektivt.   

Men en bivirkning av dette er at overgrepsbilder kan bli liggende lenge på nettet selv om de er slettet fra den opprinnelige nettsiden eller harddisken.

Høyesterett har kalt  mangelen på sletting av slike kopier for ”en livsvarig krenkelse” av barna det går utover. 

- En innsats som monner krever nok at strategiene for rettshåndhevelse må være mindre ensidig fokusert på straffeansvar.

- Vi har stadig databeslag med overgrepsbilder, og i dag inndras datautstyret, mens det  politiet virkelig bør gjøre er å inndra datafilene, sier Inger Marie Sunde, som har skrevet doktoravhandling om jussen rundt inndragning av overgrepsbilder.

- Bør settes i gang snarest

Sunde har tidligere vært førstestatsadvokat og leder av Politiets datakrimsenter ved ØKOKRIM, hvor hun jobbet mye med både overgrepsbilder og hacker-saker.

Hun har undersøkt om straffelovens bestemmelser om inndragning kan brukes for å inndra datafiler - og om inndragningen kan gjøres automatisk.

Avhandlingen hennes konkluderer med at det er hjemmel i dagens regler for å kreve inndragning av datafiler, og at denne praksisen bør settes i gang så snart som mulig.

- Det bør gjøres raskt for å legge grunnlaget for en størst mulig database med ”svartelistede” filer, skriver Sunde.

Idéen er at kopiene som ligger ute på nettet, på eksterne servere eller private datamaskiner som er åpnet for fildeling, kan spores opp og slettes automatisk så lenge bildene er registrert som rettsstridige. 

- Analysene gjøres allerede

KRIPOS-filteret er i dag er Norges fremste verktøy i kampen mot overgrepsbilder av barn. Filteret blokkerer nettsteder med rettsstridig innhold, men går ikke spesifikt etter filer.

Filteret fanger for eksempel ikke opp overgrepsbilder som distribueres gjennom fildeling mellom private datamaskiner.

Sunde legger vekt på at ordningen hun foreslår ikke vil føre til økt ressursbruk. Slettingen av filene baseres nemlig på analyser som uansett gjøres under etterforskningen for å beregne lovbruddets omfang.

Når saker som omhandler overgrepsbilder etterforskes, blir alle filene med rettsstridig innhold listet opp, dokumentert og skrevet inn i en analyserapport.

Filer som er rettsstridige kan gis en unik kode som gjør at de kan spores opp av dataprogrammer. 

Hun forklarer at det å spore datafiler basert på en unik kode er en velutviklet teknologi som som er brukt i mange år mot datavirus. 

- Det er mulig man må gjøre tilpasninger fordi bildene kan være  tyngre filer enn datavirus, men poenget er at datamaskinene kan kjenne igjen filene.

- Lar seg helt sikkert gjøres

Kjell Jørgen Hole er professor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Han sier han synes Sundes idé høres god ut, og beskriver dagens filtreringssystem, som blokkerer internettsider med ulovlig innhold, som en evig krig.

- I dag sitter det pornofiltre hos internettilbyderne, men disse må oppdateres jevnlig med informasjon fra politiet 

Han sier sporing av filer ved hjelp av unike koder er velkjent innenfor datasikkerhet, og at det å lage programmer som kan spore og slette kopier av overgrepsbilder helt sikkert lar seg gjøre.

- Det er nok viktigere å få avklart det juridiske enn det tekniske, for det høres ikke så vanskelig ut å sette opp et slikt system, sier Hole til forskning.no.

- Et økende problem

Ifølge Sunde er det ingen grunn til å tro at problemet med overgrepsbilder på nett blir mindre.

- Jeg registrerer bare bekymringsfulle tendenser, og det er tydelig at problemet øker til tross for alle de initiativ som er satt i gang for å bekjempe det.

- Tilførselen av bilder er veldig stor. Årsakene er både velutviklete kommunikasjonsnettverk og god økonomi i vesten, sier Sunde.

Hun sier problemet ikke er at overgrepsbilder distribueres på en sofistikert måte, men at lovbruddene skjer over landegrenser.

- Dette er som med sexturisme i den forstand at man har å gjøre med mange jurisdiksjoner og en ansvarspulverisering mellom politietater i ulike land. Personlig strafforfølgning er vanskelig og svært ressurskrevende i og med at lovbryterne ofte opererer i et annet land enn de bor i.

Det er heller ikke slik at det er vanskelig å identifisere hvor overgrepsbilder kommer fra, og Sunde sier at så lenge trafikkdata lagres, så kan politiet spore opp lovbryterne. Problemet er politiets kapasitet. 

- Men filene må i alle fall inndras slik at integritetskrenkelsen av de avbildede barna kan stanses, avslutter hun. 

Referanse: 

Inger Marie Sunde: Automatisert inndragning, doktoravhandling, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, november 2010