Midt på 1990-tallet hadde borgermesteren i New York fått mer enn nok av kriminalitet og hærverk i metropolen.

Sammen med politiet innførte han den såkalte ”Quality of Life Campaign”, som gikk ut på å fjerne tegn på uorden og småkriminalitet. De satte i gang med å fjerne grafitti, feie gatene og reparere skadene etter vandalisme.

Ideen bak det hele bygde på den såkalte Broken windows theory – eller de knuste vinduers teori – som hevder at tegn på uorden får folk til å stelle i stand mer tull.

Resultatet i New Yorks tilfelle, var en etterlengtet reduksjon av småkriminalitet. Og siden den gangen har byer over hele verden trykket vindusteorien til sitt bryst. Men sannheten er at ideen er temmelig kontroversiell, og at det finnes få vitenskapelige beviser for at den faktisk holder stikk.

Inntil nå.

Forskere ved University of Groningen i Nederland har gjort seks ulike eksperimenter for å teste hvordan intetanende mennesker oppfører seg under søplete eller ryddige forhold.

Og resultatene var temmelig klare.

Det virker faktisk som om grafitti, tyggegummipapir og feilparkerte sykler får oss til å forsøple mer, bryte flere regler, og bli mer tilbøyelig til å rappe andre menneskers eiendeler.

Uorden = mer uorden

Forskerne hadde flere hypoteser om hvordan rot kan avle rot.

Den ene gikk ut på at vi mennesker ser hva andre gjør, og tenker at det sikkert er greit å gjøre som folk flest. Og selv om vanlige normer tilsier at vi ikke skal søple og herpe, forteller skrot og grafitti i gatene at det er vanlig likevel.

En annen sak er at uordenen kan påvirke hva vi mennesker synes vi kan tillate oss. Vanligvis er de fleste av oss opptatt av å oppføre oss sånn noenlunde ordentlig, selv om det medfører mer arbeid eller færre materielle goder.

Målet vårt om å være skikkelige folk er altså sterkere enn målet om en mest mulig behagelig hverdag, eller å skaffe seg flest mulig ting.

Men hvis omgivelsene våre forteller oss at det ikke er så farlig med den intensjonen om å oppføre seg ordentlig, tar kanskje de andre målene over?

I et slikt tilfelle kan man lett se for seg at søppel og grafitti kanskje også kan føre til andre typer overtramp – til og med tyveri.

Det var nettopp dette som kom fram i de seks eksperimentene til de nederlandske forskerne, beskrevet i en artikkel som nylig ble publisert i Science.

Kastet papir

Alle forsøkene fant sted i byen Groningen. Det første eksperimentet foregikk i ei gate der folk pleier å parkere syklene sine. Forskerne hadde utstyrt alle sykkelstyrene med reklameark fra en fiktiv sportsbutikk, med ønske om en god ferie.

Det var ingen søplebøtte i nærheten. Så hva ville folk som kom for å hente syklene sine gjøre med den meningsløse reklamelappen?

I tillegg til reklamearkene, hadde forskerne hengt opp et godt synlig skilt om at grafitti var forbudt. I én runde av eksperimentet var veggene i nærheten likevel full av grafitti, mens en annen runde ble kjørt med rene vegger.

Forskerne satt i skjul og observerte hva som skjedde.

Det viste seg 33 prosent av folk i grafittifrie omgivelser kastet arket på bakken. Men med tagging på veggene, valgte hele 69 prosent å pælme papiret.

Kinaputter og parkerte sykler

Et annet forsøk viste at feilparkerte sykler fikk 85 prosent av fotgjengerne til å ta en ulovlig snarvei over et sperret område, mens bare 27 prosent valgte å gjøre det samme når området ikke hadde ulovlig parkerte doninger.

Bare lyden av ulovlige kinaputter fikk 80 prosent i et annet forsøk til å kaste fra seg papir på bakken, mens bare 52 prosent gjorde det uten fyrverkeri.

Og sist mens ikke minst – grafitti på en postkasse fikk dobbelt så mange til å rappe et brev med penger inni.

Mer rot – flere tyver

Forsøket gikk ut på at forskerne hadde forlatt et brev hengende halvvegs utav en postkasse. I vinduet på brevet lå en 5-euro-seddel godt synlig. Brevet var svært synlig for alle som passerte. Ville det friste forbipasserende til å stjele pengene?

Resultatene var en smule tankevekkende.

Dersom postkassen var ren og bakken var uten søppel, ble brevet eller seddelen knabbet av 13 prosent av de forbipasserende. Men hvis kassen var full av grafitti, valgte hele 27 prosent å rappe pengene. Dersom grafittien var borte, men søppelet fløt på bakken, gjorde 25 prosent seg til tyver.

- Den mest sannsynlige tolkningen av disse resultatene er at ett ordensbrudd fostrer en ny type ordensbrudd ved å svekke målet om å oppføre seg ordentlig, konkluderer forskerne.

- Ingen bekreftelse av Broken windows theory

- Vår konklusjon er at når visse typer normbrytende oppførsel blir vanligere, vil det ha en negativ innvirkning på tilslutningen til andre normer og regler, skriver forskerne.

- Dette er interessant, sier førsteamanuensis Vidar Halvorsen fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

- Men det er vel neppe noe bevis for den gjengse forståelsen av Broken windows theory i den kriminalpolitiske debatten.

- Den vanlige tolkningen av teorien har gått ut på at forseelser på lavt nivå, som forsøpling, grafitti, fyll og urinering i gatene, har en effekt på alvorlig kriminalitet – som narkotikaforbrytelser og ran.

- En slags skisse til teorien ble lagt fram i 1982, og det oppstod en debatt i kjølvannet. Forskeren Wesley Skogan mente å kunne påvise sammenhengen statstisk, mens andre forskere ikke fant noen slik mekanisme.

- Selv om den nederlandske undersøkelsen er interessant og viktig, gir den neppe noen bekreftelse av den sterke tolkningen av Broken windows theory, avslutter Halvorsen.

Referanse:

K. Keizer, S. Lindenberg, L. Steg, The Spreading of Disorder, Science, Science Express, 20. november 2008.