Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Rettssaken i første instans ble holdt i Haugesund. Manipulasjon og psykologisk press er metoder som kan føre til falske forklaringer i politiavhør.(Foto: Wolfmann / Wikimedia / CC BY-SA 4.0)
Ble Birgitte Tengs fetter torturert under avhør?
Tortur som virkemiddel under politiavhør i Norge, hører fortiden til. Men har noen avhør i nyere tid likevel vært så tøffe at de må anses som tortur?
Manipulasjon og psykologisk press er metoder som kan føre til falske forklaringer i politiavhør. Det kan også tortur.
På sitt verste fører slike metoder til justismord eller justisfeil. Det kjenner vi fra Tengs-saken og fra Baneheia-saken.
Uetiske og rettsstridige metoder
Uetiske og rettsstridige avhørsmetoder er e betydelig globalt problem innen rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene.
De senere års oppmerksomhet rundt et stort antall feilaktige domfellelser viser noe av problemet. Baneheia-saken og Tengs-saken er eksempler på to store slike saker i Norge.
Politiavhør er politiets viktigste og mest anvendte etterforskningsmetode. Formålet er å innhente så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig, om forholdet som etterforskes.
Podcast: Om avhørsmetoder
Gode og mindre gode avhørsmetoder, og vitenskapen bak er tema for denne episoden fra Universitetsplassen. Her møter du politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen Asbjørn Rachlew. Han er også forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.
I tillegg deltar Knut Asplund ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han er prosjektleder og jobber blant annet med å organisere kurs i politiavhør i land som Indonesia, Brasil og Nigeria.
På verdensbasis er bruk av tortur fortsatt svært utbredt som «avhørsmetode».
Ut over på 1990-tallet vokste det imidlertid i Norge frem stadig sterkere kritikk av manipulative avhørsmetoder. Det var metoder som blant annet er kjent fra Birgitte Tengs-saken.
Måten norsk politi avhører vitner, fornærmede og mistenkte på, ble endret grunnleggende på en rekke områder etter denne saken.
Den nye metoden er videreutviklet av norsk politi i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter. Den kalles «Investigative Interviewing».
Politietterforsker Asbjørn Rachlew (t.h.) og Knut Asplund, som er prosjektleder ved Norsk senter for menneskerettigheter.(Foto: UiO)
Søker ikke etter bekreftelser på skyld
I metoden starter man avhør med en åpen og fri forklaring. Avhører stiller ikke ledende spørsmål, forteller Asbjørn Rachlew.
Han er politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen. Han er også forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Formålet er å innhente så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig. Det er altså ikke å få bekreftet en hypotese.
– Tvert imot så trener vi dagens etterforskere opp til å lage alternative hypoteser og tenke motsatt av så søke etter bekreftelser på skyld. Hvis vedkommende er uskyldig, hva kan da være forklaringen på de indisiene eller bevisene som peker i retning mot at personen er skyldig?
Dersom politiet for eksempel finner fingeravtrykk til den mistenkte sentralt på et åsted, er det kun en indikasjon på at vedkommende kan være skyldig.
Må finne alternative hypoteser
Annonse
– Hvis den mistenkte er uskyldig, så finnes det en annen forklaring på fingeravtrykket. Da må politiet stille opp alternative hypoteser, forteller Rachlew.
– Kanskje har personen solgt et møbel på Finn.no. Kanskje han jobber i en møbelforretning eller i et flyttebyrå, eller han har vært på en fest på åstedet. Dette må vi teste gjennom åpne spørsmål. Og finnes det ingen alternative forklaringer, så styrker det mistanken.
Politiet tenker altså nå helt motsatt av hva de gjorde tidligere. Da søkte de etter bekreftelser på skyld.
Antatt uskyldig?
På fagspråket kalles dette operasjonalisering av uskyldspresumpsjon. Det betyr at man tenker uskyld som punkt én.
– Vitnepsykologi er et svært viktig fag i etterforskningsarbeidet og under avhør hvor politiet skal forsøke å rekonstruere fortiden, forteller Rachlew.
Når en av politiets viktigste metoder for å finne ut hva som har skjedd, er samtaler eller avhør, så er det hukommelsen til de spurte de konkluderer ut fra. Det være seg enten de snakker med vitner eller med fornærmede eller mistenkte.
– Vi vet gjennom vitnepsykologisk forskning at hukommelsen er ganske skjør. Vi vet at måten politiet stiller sine spørsmål på, kan få avgjørende betydning for påliteligheten av svarene.
Nye avhørsmetoder
Da Norge tok oppgjøret med de tilståelsesfokuserte avhørsmetodene i kjølvannet av Tengs-saken, startet det en stor omveltningsprosess i norsk politi.
En faggruppe ved Norsk senter for menneskerettigheter har oversatt og tilpasset det norske opplæringsprogrammet. Det bygger på vitenskapelig kunnskap om politiavhør, manipulasjon, vitnepsykologi og så videre.
Gruppen underviser nå nasjonalt og internasjonalt i nye vitenskapsbaserte avhørsmetoder. Asbjørn Rachlew og Knut Asplund er med i teamet. Asplund er prosjektleder ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Annonse
Europarådets torturkomite har vært i Norge og undersøkt forholdene her. I sin rapport fra 2019 beskrev de det norske politiavhøret og den omveltningsprosessen som Norge har vært igjennom som et paradigmeskifte i Europa.
Norge er det andre landet i Europa som har tatt et oppgjør med såkalte bekreftelsessøkende tilståelsesfokuserte avhørsmetoder. Og som har gått over til en mer informasjonsinnsamlende metode.
Ny avhørsmetode som eksportvare
– «Investigative Interviewing» har nærmest blitt en norsk eksportvare til store deler av verden, forteller Knut Asplund.
Avhørs- og etterforskningsmetoder kan brukes i torturforebygging, for å motvirke justisfeil, styrke rettferdig rettergang med mer. Det viser et årelangt samarbeid mellom norsk politi, Politihøgskolen og Norsk senter for menneskerettigheter.
– Det brukes mye vold der ute i verden. Det er ikke uvanlig at det første politiet gjør når de arresterer noen, er å banke dem opp. Det vanligste er å ha en veldig tilståelsesfokusert metodikk hvor man slår i bordet og sier at du er skyldig og må tilstå. Så blir du isolert til neste avhør. Da forsøker politiet igjen å presse frem en tilståelse. Det er ofte ikke så gjennomtenkt.
Hva er et etisk godt politiavhør?
Det som kjennetegner et godt politiavhør, er en samtale mellom politiet og vitner, fornærmede eller mistenkte. Der får de selv anledning til å forklare seg under trygge omgivelser, med sine rettigheter ivaretatt og forklart.
De blir lyttet til og ikke avbrutt. Det stilles ikke ledende spørsmål og de manipuleres ikke i en retning som bekrefter politiets oppfatning av hvordan verden henger sammen.
– De skal få anledning til å fortelle det de har opplevd uten press eller ledende spørsmål fra politiet, forteller Rachlew.
«Investigative Interviewing» som metode er altså ment å erstatte hva man før kalte «interrogation» eller forhør. Den nye metoden kjennetegnes av undersøkende intervjumetoder og profesjonelle samtaleteknikker. Bevisene settes i sentrum.
En milepæl i arbeidet var også lanseringen av De internasjonale prinsippene for effektive avhør for etterforskning og informasjonsinnhenting i juni 2021. Disse er kjent som Mendez-prinsippene.
Annonse
Fetteren ble frikjent i 1998
Birgittes Tengs ble drept i 1995. Fetteren hennes ble uskyldig dømt for drapet i 1997, men anket og ble frikjent i 1998.
Så – hvor manipulative var egentlig metodene fetteren ble utsatt for under avhør? Hvorfor tilsto han noe han ikke hadde gjort?
Asbjørn Rachlew ble nylig oppnevnt som sakkyndig vitne av påtalemyndigheten i drapssaken mot Johny Vassbakk. Vassbakk er nå dømt for drapet på Birgitte Tengs.
Rachlew skulle forklare domstolene hvorfor de måtte se bort ifra tilståelsen til Tengs fetter og hvorfor politiet tok feil første gang.
Ble Tengs fetter utsatt for tortur?
Han fikk tilsendt alle saksdokumentene og de personlige notatene til etterforskerne. Rachlew fant at avhørene tydelig bar preg av den gamle tenkningen der alt politiet gjorde, hadde ett formål: nemlig å få fetteren til å tilstå.
– Og da snakker vi ikke bare om avhørsmetodene. Vi snakker også om isolasjonen og varetektsfengslingen. Det ble brukt som en sentral del av den manipulative tilnærmingen. Det var så sterkt dette presset og manipulasjonen kombinert med isolasjonen at da jeg dykket ordentlig ned i det, så forstod jeg at dette overskred manipulasjon. Vi beveget oss inn i psykologisk tortur.
Fordi teknikkene, presset og manipulasjonen ble kombinert med isolasjon, hadde fetteren til slutt nærmest ikke noe annet valg enn å tilstå, mener Rachlew.
Etter 17 døgn i strekk med avhør «tilstod» fetteren drapet.
Vil du vite mer om hvordan dette kunne skje og hvorfor tilståelsen ble tolket som troverdig den gang? Det hører du mer om i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen:
