Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Under rettssaken etter 22. juli skulle det vise seg å være vanskelig å finne ut om gjerningsmannen var tilregnelig eller ikke.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
22. juli-saken utfordret synet på utilregnelighet
PODCAST: – 22. juli-saken viste oss at utilregnelighet dypest sett handler om våre felles forestillinger om hvem som fortjener straff og ikke, sier jussprofessor.
– Alle rettsstater har regler som gjør at visse grupper av mennesker ikke kan holdes ansvarlige eller straffes, forteller forsker og jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Linda Gröning.
I de fleste land gjelder disse reglene barn under en viss alder, alvorlig psykisk syke og utviklingshemmede, og de med alvorlige bevissthetsforstyrrelser. De skal ikke klandres for sine handlinger og regnes som uskyldige.
– Det gjelder uansett hvor alvorlig lovbruddet er og om man gjorde det med viten og vilje, forteller Gröning.
Gal og ond samtidig
Den 22. juli 2011 ble 77 mennesker drept i et terrorangrep i Oslo og på Utøya. Under rettssaken det påfølgende året skulle det vise seg å være vanskelig å finne ut om gjerningsmannen var tilregnelig eller ikke.
I første omgang gav to rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere gjerningsmannen diagnosen paranoid schizofren. De konkluderte med at han var psykotisk og derfor strafferettslig utilregnelig.
– Det er svært vanlig at alvorlig psykisk syke som vurderes som utilregnelige, får denne diagnosen. Det ser dessverre ut som at de psykiatriske diagnosene i for stod grad, har blitt styrende for rettslige beslutninger, sier Gröning.
Men den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk, og retten besluttet å oppnevne to nye sakkyndige. Disse var uenige i den første rapporten og fant gjerningsmannen tilregnelig. Dette synet støttet retten.
Saken utfordret jussens og psykiatriens grensedragning mellom ondskap og galskap.
– Både rettslig og medisinsk kan man være både ond og gal samtidig. Spørsmålet er hvordan vi skal definere og skille galskap og ondskap. 22. juli- saken viste at utilregnelighet mest av alt handler om våre felles forestillinger om hvem som fortjener straff og ikke, og ikke om hvem som skal regnes som for eksempel psykotisk etter psykiatriske diagnoser, forklarer hun.
30–40 utilregnelige i året
Fordi utilregnelighet på mange måter fjerner skyld, er kriteriene for å bli funnet utilregnelig svært strenge. Anslagsvis blir cirka 30–40 mennesker blir funnet utilregnelige i domstolene hvert år.
– Det er en veldig snever kategori. Skillet går ikke mellom syk og frisk, men handler om at du skal være så dårlig fungerende at du ikke lenger har skyldevne, sier Gröning.
Selv om noen blir funnet utilregnelig og dermed uten skyldevne, vil det i alvorlige straffesaker svært sjelden bety at de løslates.
– Man vil vanligvis bli dømt til såkalt strafferettslig særreaksjon. Det innebærer at man overføres til behandling innenfor tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, forklarer Gröning.
Hun leder et stort tverrfaglig forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, om utilregnelighet og psykose, som starter opp nå. Målet er å nyansere jussens forståelse av utilregnelighet.
– Jussen har ikke tilstrekkelig oppdatert kunnskap om psykisk sykdom. Vi vil nyansere bildet og utvikle kunnskapsgrunnlaget for å koble psykisk sykdom til utilregnelighet, sier hun.
Hør hele podcast-episoden her og få flere eksempler fra rettssystemet på hvordan utilregnelighet fungerer i praksis:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER