Både Norge og Sverige henlegger mange voldtektssaker, ofte på grunn av manglende bevis.

Derfor kunne det virke spesielt at svenske påtalemyndigheter utstedte en internasjonal arrestordre på Julian Assange etter beskyldinger om seksuelt misbruk av to svenske kvinner.

Assange selv skal ha antydet at CIA har hatt en finger med i spillet, for etterhvert å få ham utlevert til USA. Men Sara Myredal hos den svenske Riksåklagaren sier det ikke er noe unormalt i å etterlyse en person internasjonalt etter mulig voldtekt i Sverige.

- Oppfyller kravene for arrestordre

- Når det gjelder voldtekt er det en forbrytelse som oppfyller de kravene som skal til for at man skal kunne gjøre dette, sier hun til forskning.no.

Myredal kan imidlertid ikke på stående fot si hvor mange ganger dette har skjedd.

Professor i strafferett ved Stockholms universitet, Petter Asp, gjetter på at nok ikke skjer særlig ofte.

- Men kanskje kan noe av grunnen til det være at dette sjelden er aktuelt, sier han til forskning.no.

Vurderes av den enkelte anklager

Myredal forteller at det imidlertid er opp til den enkelte aktor i hvert tilfelle å bedømme om en slik arrestordre skal utlyses. I Julian Assangesaken var det overaktor, Marianne Ny, som gjorde dette.

Petter Asp mener Sverige har et strengere juridisk syn på voldtekt enn andre land, på visse punkter. Dette gjelder blant annet ett punkt som kan omfatte handlingene som Julian Assange er beskyldt for.

- I motsetning til hvordan loven er i enkelte andre land, for eksempel Danmark og Finland, ser vi på det å utnytte seksuelt en som sover, eller på annen måte er i hjelpeløs tilstand, som voldtekt.

- Det er kriminalisert i Danmark og Finland også, men ikke nødvendigvis voldtekt, sier Asp.

Interesserte utenlandske journalister

Petter Asp forteller at det pågår stadig en debatt om lovgivningen for seksualforbrytelser i Sverige.

- I tillegg er det diskusjoner om hvordan man skal møte de som kommer med en anmeldelse av voldtekt, og hvordan man best mulig skal sikre bevisene. Men jeg vil ikke si at den svenske lovgivningen som helhet er spesiell når det gjelder voldtekt, sier han.

Hans inntrykk er at utenlandske medier er mer opptatt av voldtektssaken mot Julian Assange enn det de svenske er, og tror dette har noe med de mange ryktene som går rundt saken, i tillegg til en oppfatning av at den svenske lovgivningen er veldig spesiell.

- Kanskje saken virker mer merkelig fra utsiden enn den er fra et svensk synspunkt, sier den svenske jussprofessoren til forskning.no.

Kan utleveres for spionasje?

Mange medier har vært opptatt av om hvor vidt USA planlegger en straffeprosess mot sak mot Assange for å ha lekket hemmeligstemplede dokumenter som rammer rikets sikkerhet.

Det er blitt spekulert i om landet vil ønske å ta ut spionasjesiktelse mot WikiLeaks-grunnleggeren, og bruke den gamle Espionage Act fra 1917 som belegg.

Juridisk sekretær ved EFTA-domstolen, Gjermund Mathisen sa tidligere i desember til forskning.no at utlevering med begrunnelse i en spionasjesiktelse kan blir vanskelig, fordi spionasje vanligvis faller i kategorien politiske forbrytelser, noen man som oftest ikke utleverer for.

Men skulle USA ta ut en slik siktelse, og be om å få utlevert mannen, kan han kanskje ikke ta det helt med ro likevel, skal vi tro opplysningene som Myredal ved Åklagarmyndigheten gir.

Vurderer enkelttilfeller

Det kan være vanskelig å si hva som er et politisk lovbrudd, og derfor slike utleveringsbegjæringer vurderes individuelt, ifølge henne.

- USA har ikke kommet med noen begjæring om utlevering av Julian Assange, så jeg kan bare svare generelt på spørsmålet, sier Myredal.

- I utgangspunktet utleverer man ikke for politiske forbrytelser, men det kan være vanskelig å bedømme hva som er politiske forbrytelser, og et land kan ha en annen definisjon enn Sverige på hva en politisk forbrytelse er, sier hun.

- Det er en bedømming i hvert tilfelle hva som kan regnes som en politisk forbrytelse, sier hun til forskning.no.

Ikke bare svensk avgjørelse

Dessuten, dersom Sverige har fått Assange utlevert fra Storbritannia, må de be om godkjenning fra dette landet for eventuelt å kunne utlevere han videre til et tredje land, som for eksempel USA.

Den godkjenningen må Sverige ha til tross for at det tredje landets begrunnelse for å begjære ham utlevert ikke har noe å gjøre med voldtektssaken Storbritannia utleverer ham til Sverige for.

Uansett kan Assange som hovedregel ikke utleveres fra Sverige i perioden mens straffeforfølgelsen for voldtekt pågår, ifølge Myrdal.

- Vi har en utleveringsavtale med USA, der det kreves at forbrytelsen han eventuelt begjæres utlevert for skal være straffbar i begge land, en såkalt dobbel straffbarhet, sier hun til forskning.no.