Klimaflyktninger rammes hardt av uklare lover

Uklare lover og innvandringsfiendtlig bruk av dem gjør det vanskelig å være klimaflyktning. - Lovverket må bli tydeligere og bedre, mener forsker Vikram Kolmannskog. 

Publisert
 (Foto: Vikram Kolmannskog)
(Foto: Vikram Kolmannskog)

Klimaflyktninger

Er grupper av mennesker som ikke flytter av eget ønske, men er presset til å flykte på grunn av ulike former for klimaendringer og katastrofer. 

Disse gruppene har i stor grad vært en oversett type flyktninger, som i begrenset grad har opplevd å få beskyttelse, nytt bosted og hjelp til å skaffe seg levebrød fra myndigheter i eget land eller fra verdenssamfunnet.

Flyktning og lovverk

FNs flyktningkonvensjon av 1951 er en konvensjon som ble utarbeidet av FN i kjølvannet av annen verdenskrig for å sikre at alle flyktninger får de universelle menneskerettigheter som FN formulerte i 1948 Menneskerettighetserklæringen).

Definerer flyktning som «en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse.»

En person som flykter på grunn av krigshandlinger (ikke forfølgelse), eller klimaflyktninger som flykter fordi klimaet der de bodde tidligere har blitt ubeboelig, ansees ikke for å være en flyktning under FNs flyktningkonvensjon.

Kilde: Wikipedia

 

“Jeg gjør hva som helst”, forteller Ahmed. Han har flyktet fra Somalia til Egypt på grunn av tørke i hjemlandet.

Han er er en av dem forsker Vikram Kolmannskog har intervjuet i sin doktorgradsavhandling om klimaflyktningenes uklare rettigheter og hvilke konsekvenser dette får. 

Ahmed utdyper:

“Jeg tar vaskejobber. Jeg gjør alt for å overleve. En av hovedutfordringene er at vi alle er veldig deprimerte. Vi er i mellom. En venn av meg prøvde å krysse fra Libya over til Italia og døde i Middelhavet. Hvis vi prøver å dra til Europa, dør vi i Middelhavet. I Somalia dør vi av konflikt og tørke. Løsningen er i hendene på Allah.”

Mennesker og natur i krise

Naturen og klimaet på jorda vår er i endring. Hvert år flykter millioner av mennesker, og flere vil flykte i årene som kommer.

Tørke har de siste tiårene blitt normalsituasjonen i Somalia. Svært mange østafrikanske land ble hardt rammet av tørke i 2011, og sulten rammet Somalia hardt.

Under orkanen Katrinas herjinger i New Orleans i 2005 flyktet flere hundre tusen mennesker, og mange omkom.

Dette illustrerer en generell, global og menneskeskapt trend med høyere temperaturer og flere værrelaterte katastrofer. I følge FNs klimapanel vil flere hundre millioner mennesker ha flyktet fra hjemmene sine på verdensbasis mot slutten av dette århundret, på grunn av klimaendringer.

Klimaendringer alene gir imidlertid ingen beskyttelse av FNs flyktningskonvensjon, og selv det uklare lovverket er med på å skape problemer. 

Utydelige lover dreper

Kolmannskog mener at lover som regulerer hvilke rettigheter klimaflyktninger har og deres anvendelse i praksis er avgjørende. Mange lider ikke og dør ikke av selve værhendelsen, men av indirekte årsaker, forårsaket av flere forhold, inkludert utydelige lover og regler.

Lands og regioners sårbarhet overfor katastrofer henger også gjerne sammen med en rekke faktorer innad i landene, som fattigdom, konflikter og befolkningens tilgang til levebrød. I tillegg viser forskning i flere afrikanske land at sosiale, økonomiske og politiske faktorer påvirker tolkningen og anvendelsen av lovverket som finnes.

I følge FNs klimapanel vil klimaendringene øke faren for væpnede konflikter i årene som kommer, og den globale matproduksjonen forventes å synke, mens etterspørselen etter mat vil øke betraktelig.

Mange østafrikanske land ble hardt rammet av tørke i 2011, og sulten rammet Somalia hardt. (Foto: Vikram Kolmannskog) (Foto: Vikram Kolmanskog)
Mange østafrikanske land ble hardt rammet av tørke i 2011, og sulten rammet Somalia hardt. (Foto: Vikram Kolmannskog) (Foto: Vikram Kolmanskog)

Hvilke behov og rettigheter mennesker har som må flykte på grunn av klimarelaterte og andre katastrofer, er usikkert, i følge Kolmannskog.

Klimaflyktninger overses

Forskning påpeker at det i mange tilfeller er andre aktører enn staten som bidrar til å avgjøre hvilken hjelp flyktningene får, som for eksempel lokale klaner.

I sin forskning har Kolmannskog utforsket livene og rettighetene til flyktninger gjennom personlige intervjuer med dem og med myndigheter, FN m.fl. I tillegg har han analysert lov og rett på området.

- De fleste på flukt har ikke ressurser eller nettverk til å kunne reise særlig langt. Mange er derfor internt fordrevne, det vil si at de flykter innenfor grensene av landet de bor i.

Kolmannskog forteller at for disse gjelder FNs retningslinjer for internt fordrevne av 1998. Noen ganger vil imidlertid ikke staten beskytte dem, for eksempel på grunn av deres etnisitet eller status. Andre ganger mangler staten ressurser.

- Da orkanen Katrina rammet USA og evakueringsplanen var at folk skulle bruke sin egen bil, var det særlig de svarte og fattige som ble rammet. Her kan vi snakke om brudd på ikke-diskriminering, som er en fundamental menneskerett og et prinsipp i FNs retningslinjer for internt fordrevne.

Men mange klima- og miljøflyktninger ser seg også nødt til å forlate landet de har bodd i. Deriblant Ahmed, en av flyktningene Kolmannskog har møtt.

En klimaflyktnings historie

Ahmed er en av mange somaliske menn som mistet arbeidet og næringsgrunnlaget sitt og måtte flykte på grunn av tørke. Sammen med familien dro han til en flyktningeleir i Mogadishu for å få hjelp. Men hjelp fra verdenssamfunnet kom ikke, delvis fordi bevæpnede grupper ikke ville slippe internasjonale hjelpeorganisasjoner inn. Dermed ble han og tusenvis av andre klimaflyktninger nødt til å forlate landet.

 Ahmed valgte å dra til Egypt:

«Jeg startet i Etiopia der jeg møtte noen fra Oromo-folket. Jeg gikk med dem gjennom Etiopia og Sudan. Vi reiste gjennom Sudan i tre måneder. Jeg krysset ørkenen. Jeg led. I Egypt hjalp Oromo-folket meg og tok meg med til UNHCRs kontor i Kairo. Jeg fortalte dem hvordan jeg mistet familien min i tørken og om borgerkrigen. Jeg har nå fått gult kort (som registrert asylsøker) og jeg venter.»

Utfordringene for disse gruppene av flyktninger er mange, forteller Kolmannskog.

- Selv de som kvalifiserer til formell flykningstatus møter en rekke utfordringer knyttet til husly,  matvaresikkerhet, helse, trygghet, seksuell vold, arbeid og bevegelsesfrihet.

Motsatt konklusjon

Mens de fleste jurister mener at Flyktningkonvensjonen og regionale flyktninglover ikke er relevant for dem som flykter som følge av klimakatastrofer, er Kolmannskog av en annen oppfatning.  

- Selv om de ikke eksplisitt nevner klima, katastrofer eller lignende, er det nemlig slik at menneskerettsbrudd og forfølgelse – som er eksplisitt nevnt – ofte er forbundet med katastrofer som tørke. Mine intervjuer og studier fra Afrikas horn støtter dette.

- Også menneskeretten kan innebære beskyttelse mot tvangsretur til de mest ekstreme katastrofesituasjonene, forteller han.

- Trenger nye og bedre lover

I Europa finnes det omfattende asyl- og flyktningelovgivning. Samtidig øker fremmedhat og innvandringsskepsis.

- Gjennom visumregler, avtaler med transittland og andre tiltak sørger europeiske stater for at mange mennesker ikke får tilgang til beskyttelsen som formelt sett finnes der, sier Kolmannskog.

I følge forskeren er det nødvendig å klargjøre hvilke behov og rettigheter klimaflyktninger har, samt å sikre rettighetene bedre blant annet ved å rette fokus på hvordan lov og rett brukes og misbrukes i praksis. Hans avhandling bidrar til det.

-Vi trenger en strategisk bruk av eksisterende lover og en utvikling av nye. Samtidig må vi være oppmerksomme på at formelle lover ikke er hele løsningen. Vi må ta hensyn til lokale kontekster og en rekke ikke-juridiske faktorer for å sikre reelle rettigheter for mennesker på flukt, mener Kolmannskog.

Referanse: 

Kolmannskog, Vikram: We are in between, Securing effective rights for persons displaced in the context of climate change and natural hazard-related disasters, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, 2014