Bakgrunn: Vise menn med gull, røkelse og myrra er en viktig del av vår julemytologi. Stikk i strid med det mange tror, nevnes de bare ett eneste sted i Bibelen, og ellers er det fint lite vi vet om dem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De fleste av oss har denne eller en tilsvarende historie i hodet når vi tenker på Jesu fødsel: En spektakulær stjerne viser seg på himmelen, og ett eller annet sted i Østen får tre vise menn/konger øye på den.
Stjerna begynner å bevege seg på himmelen, og de tre mennene/kongene følger etter. Samtidig ankommer Maria og Josef Betlehem, og etter å ha prøvd å leie seg inn på flere vertshus, ender de opp i en stall.
Stjerna stopper over stallen der Jesus blir født slik at de tre vise mennene/kongene finner frem. De passerer noen glade sauer på veien inn for å gi barnet i krybben gaver.
Matteusevangeliet
Det eneste stedet i Bibelen hvor vise menn (magi) nevnes er i Matteusevangeliet - den første boken i det nye testamentet. Historien over er mer eller mindre fri fantasi. Kapittel to i Matteusevangeliet åpner slik:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.»
Paranoide Herodes ble, som vi husker fra Bibelen, meget bekymret, og planla å drepe den nyfødte kongen. Dette gikk i vasken fordi de vise mennene ble advart i en drøm, og røpet ikke hvor barnet var.
Herodes beordret så soldatene sine til å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år og yngre. Jesus var trygg fordi Josef også hadde blitt advart i en drøm, og hadde flyktet med familien til Egypt.
Konger?
For det første sier ikke Bibelen noe om konger. Boka sier heller ikke noe om hvor mange vismenn det var snakk om, eller hvor de kom fra nøyaktig (Østen kan være så mye). Hvordan de ser ut er ikke beskrevet, og stjerna førte dem ikke fra Østen til Betlehem, men viste seg en gang før reisen begynte, og igjen i det de nærmet seg Betlehem.
Det nevnes ingen stall, men et hus, og vi finner heller ingen indikasjon på at Jesus var nyfødt da de kom. I Lukasevangeliet, hvor vi finner Juleevangeliet og en mer detaljert omtale av Jesu fødsel enn hos Matteus, omtales verken Betlehemsstjerna, vismennene, Herodes’ slakt av babyer eller familiens flukt til Egypt. Men nok om det.
Magi
Mennene fra Østen blir betegnet som vismenn i den norske bibeloversettelsen. Magi er den egentlige betegnelsen, og dette er flertallsformen av magus, som vårt norske ord magi stammer fra - altså kan man si at de var en slags trollmenn. Det er fare for at hoffastrologer er en bedre betegnelse, men vismenn er ikke så dumt det heller, for de var respekterte og dyktige.
De kan ha vært persere, arabere eller babylonere, og sannsynligvis var de rådgivere for hoffet, og gjorde spådommer om fremtiden basert på sine kunnskaper om stjernene. Kunnskaper som faktisk var betydelige.
På denne tiden var astronomi og astrologi mer eller mindre samme sak, og de fleste mente at astronomiske hendelser var viktige og pålitelige indikatorer for fremtidige hendelser, spesielt når det gjaldt mektige menn. Jødene var de eneste som mente at stjernene ikke kunne si noe om fremtiden.
Vandret fra hoff til hoff
Datidens astronomer kartla stjernene og var i stand til å forutsi bevegelsene på himmelhvelvingen med forbløffende nøyaktighet. Blant forskjellige grupper prester og astronomer/astrologer, var magiene blant de som var mest respektert fra den østlige delen av det man tenkte på som den siviliserte verden den gangen.
De skal ofte ha vandret fra hoff til hoff, og det var ikke uvanlig at de la bak seg store avstander for å være til stede ved fødselen av en konge, eller en kroning. De viste sin respekt og overrakte gaver.
Annonse
Dermed er det ikke så overraskende at Matteus nevner dem som en forsikring om at Jesus virkelig var en konge, eller at Herodes oppfattet deres ankomst som en alvorlig sak.
Vi sier 12
Siden Bibelen ikke sier noe om hvor mange menn det var snakk om, begynte man tidlig å spekulere i antallet. Kirkefedrene var ikke enige. Chrysostomus tror at de har vært 12 - Hospinianus omtaler at noen av de gamle hadde forsikret at de var 14 - Epifanius vil påstå at de har vært 15.
Siden 12 er et viktig tall - 12 apostler, 12 måneder i året, 12 timer på urskiva, 12 israelske stammer - landet man her i første omgang.
12 vismenn kom til Betlehem for å besøke Jesusbarnet, altså.
Men det varte ikke lenge. På 200-tallet fant kirkefaderen Tertullian ut at de østerlandske vismenne måtte være konger. Han henviser til Salmenes bok, hvor det i salme 72, 10 står:
Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver.
Nei, vi sier tre
Ble det så til 12 konger? Å neida. Den lærde Origines som også levde på 200-tallet skal ha resonnert seg fram til at de ikke kunne ha vært 12, men snarere bare tre, fordi de bare hadde med seg tre gaver: Gull, røkelse og myrra, som vi vet.
Man kan jo skjønne hvordan det var nærliggende å tenke seg at én overrekte gullet, én hadde røkelsen, og den siste hadde myrraen. Magiene hadde alltid med seg gaver, og ingen av dem kom tomhendte, men det er vel ingen umulighet at for eksempel fem hadde med seg gull, fire hadde røkelse, og tre hadde myrra. Men nok om det.
Tre ble de i alle fall, selv om vismennene har blitt avbildet som grupper på meget forskjellige størrelser gjennom tidene.
Vismennene ble også etter hvert meget populære figurer, blant annet fordi de representerte de første fremmede folkeslag som tilbad Jesus. De ble til favorittobjekter i kristen kunst, og navnene deres; Kaspar, Melkior og Baltazar(heller ikke hentet fra Bibelen), er risset inn på en mosaikk i en italiensk kirke fra ca 560.
Annonse
Kunstnerisk frihet
Kunstnere begynte etter hvert å male Kaspar som ung konge, Melkior som middelaldrende, og Baltazar som en eldre mann. Men inspirert av myrraen ombestemte de seg etter hvert.
Myrra er en velluktende balsam laget av harpiksen fra lavtvoksende kamfertrær, og ble brukt til balsamering av lik, i tillegg til å være populær som medisin og parfyme.
Poenget er at man gjerne tenkte seg at vismennene kom fra Persia. I Persia finnes ikke myrra. Det gjør det derimot i Arabia og Etiopia.
Kanskje var motivasjonen å skape litt variasjon. Kunstnerne lot i alle fall overrekkeren av myrra komme fra Etiopia, og avbildet ham derfor som mørk i huden. Som den eneste i bibelen, sier noen, men problemet er jo som sagt at Bibelen ikke forteller hvordan vismennene ser ut.
Opptog og dramatisering
Kirken begynte å feire vismennene for alvor på 900-tallet. Feiringen utviklet seg til religiøse skuespill og dramatiske opptog hvor prestene kledde seg i fargerike drakter og lot som de var de tre vise mennene med følge.
Inspirert av de kirkelige prosesjonene, begynte folk på 1300- og 1400-tallet å lage sine egne opptog. Ofte gikk man rundt fra hus til hus og sang og spilte historien om de tre vise menn. I spissen av opptoget hadde man alltid en stjerne av papir med lys inni.
I Norge hadde vi tradisjonen med stjernegutter, som i dag er forsvunnet som et folkelig opptog, bortsett fra noen veldig få steder som for eksempel Grimstad. Opptogene har viket for Lucia og julebukkene.
Heldige Helena fant knoklene
The Adoration of The Magi av Andrea Mantegna, Paul J. Getty Museum.
Legenden sier at de tre vismennene ble døpt i Persia av apostelen Thomas, og at hele trekløveret strøk med samtidig (i år 54) på en mimretur - ikke til Betlehem men til Seve, hvor knokkeljegeren Helena skal ha funnet dem i år 326.
St. Helena er en av de driftigste damene i kirkehistorien. Hun har funnet og samlet mest relikvier av alle.
Annonse
I et Jerusalem som på den tiden var i ruiner og som ingen visste opp-ned på, gjennomførte hun det ikke så rent lille mirakelet å finne - ikke bare Golgata, men også Jesu kors, naglene, tornekronen, graven og kjortelen.
Nok et knokkeltyveri
Først skal de angivelige vismannknoklene ha havnet i Konstantinopel, men de dukker senere opp i en kirke i Milano. Dyrkelsen av de tre kongene tar helt av fra og med 1164, da knokler og beinrester blir flyttet fra Milano til Köln.
Det sies at knoklene ble oversendt etter at Milano ble erobret av keiser Fredrik Barbarossa i 1158, men det er bare en fin omformulering av at klenodiene ble røvet fra byen.
Bra for turismen
Å stjele helgener og andre hellige bein (vismennene er ikke helgener) var ikke så uvanlig på denne tiden. Hellige bein var nemlig bra for turismen - med sin tiltrekningskraft på pilegrimer.
Det ble laget et digert relikvieskrin av gull, formet som en basilika med midstkip og to sideskip. Over dette startet man byggingen av Kølnerdomen i 1248.
Helligtrekongersdag er 6. januar - trettende dag jul.
