Herved erklærer forskning.no den første luken for åpnet. Julekalenderen, eller adventskalenderen, kommer fra Tyskland, som så mange andre juletradisjoner, og dukket opp på begynnelsen av 1900-tallet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den hjelper barna med å holde kontroll på hvor mange dager det er igjen til julaften, og øker forventningsnivået betraktelig. Når og hvem som begynte å telle dagene til jul, er derimot ikke lett å vite.
Julekalender om juletradisjoner
Hos forskning.no kan vi røpe at mye av julekalenderen er fylt med bakgrunnsstoff om juletradisjoner, og om saker og ting som hører jula til - fra snøfnugg til julekaker.
I tillegg til nedtellingen, kan den kanskje hjelpe litt voksnere individer med å holde orden på hva som egenlig ligger bak noen av tradisjonene vi omgir oss med?
En ung tradisjon
Det første vi går løs på, naturlig nok, er selve adventskalenderen. I trykt versjon er den ingen gammel tradisjon - den kom til Norge for fullt en gang etter andre verdenskrig, som en del av den kommersielle julefeiringen.
Ordet “advent” kommer fra latin, og betyr ankomst, eller å komme. Tradisjonelt har dette vært en forberedelsestid før feiringen av Jesu fødsel. Men adventstiden er også en lysfest, og har mange innslag fra førkristen og norrøn tid.
Ventetid
Første søndag i advent markerer ikke bare inngangen til advent, men også begynnelsen på kirkeåret. Tidligere tente man ett lys hver dag i advent, men denne tradisjonen har blitt erstattet av den moderne adventskransen med bare fire lys - en for hver søndag i advent.
"En hjemmelaget og forseggjort versjon."
Det er usikkert når man begynte å markere advent. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461-490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours.
Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte den lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret, og den ble fastsatt til fire søndager.
Fra krittstrek til sjokolade
Selve adventskalenderen utviklet seg fra protestantiske familietradisjoner. Noen familier laget en krittstrek på døra for hver dag i desember frem til julaften, og barna fikk viske bort en strek om dagen.
Andre familier hang små fargede religiøse bilder ved siden av hverandre på veggen hver dag. Et annet eksempel er stråhalm som ble lagt i en krybbe; ett for hver dag frem til julaften. I dag kan man få ferdig trykte adventskalendre med mye forskjellig bak lukene - fra bilder til leker og sjokolade.
Det er vel likevel ingen drøy påstand at den hjemmelagede julekalenderen fremdeles er den staseligste - den med små gaver eller forskjellige godterier som noen egenhendig har pakket inn til deg. En annen mer kjent variant her hjemme er appelsinen med 24 nellikspiker i.
1851
"En typisk julekalender fra klasserommet."
Den første kjente omtalen av en adventskalender stammer fra 1851, og en barnebok av Elise Averdieck, hvor lille Elisabeth hører moren fortelle julefortellinger, og ser henne henge ett bilde om dagen opp på tapetet - “?barna vet, at når alle 24 bildene henger på veggen, så er jula der?”, står det i boka.
Den eldste trykte adventskalenderen er “Weinachtsuhr für Kinder” fra 1902. Dette var en klokke med messingvisere og en siffertavle som begynner med 13, og er utstyrt med bibelske sitater og utdrag fra kristelige julesanger.
Annonse
Oppfinneren
Gerhard Lang (1881-1974) blir likevel omtalt som oppfinneren av den trykte julekalenderen. Da han var barn, laget moren hans en liten adventskalender av et pappstykke hvor hun festet 24 små stykker godteri for hver dag. Gerhard fikk plukke av ett om dagen og spise opp.
Dette gjorde tydeligvis inntrykk, og i 1908 laget han den første trykte og kommersielle julekalenderen. Den tidens berømte illustratør Ernst Kepler laget motivet, og kalenderne ble gitt ut i nummererte opplag.
I 1926 presenterte Lang en utgave av adventskalenderen “Die Christrose” med 20 sjokoladebiter bak lukene.
Avbrutt av nazismen
"Julekalenderen er mest for barna, men litt for de voksne også."
De trykte adventskalenderne ble raskt populære, og på 1930-tallet var det flere forlag som trykte dem opp. Lang var en liten stund en rik mann - helt til han måtte stenge butikken på 1930-tallet på grunn av den økonomiske depresjonen.
Da hadde han produsert ca 30 forskjellige design på adventskalendere, og flere andre trykkerier hadde startet sin egen produksjon, men populariseringen av julekalenderen skulle komme til å stoppe opp.
Under andre verdenskrig ble produksjonen av adventskalendere stoppet på grunn av rasjonaliseringen av papp, og restriksjoner innført av nazistyret. Det ble isteden produsert såkalte førjulskalendere, hvor de tradisjonelle bildene og det religiøse innholdet var erstattet med “ny” symbolikk og ideologisk innhold. Produksjonen av de tradisjonelle kalenderne kom ikke i gang igjen før mer enn et år etter de alliertes seier.
Richard Sellmers berømte kalendere
Richard Sellmer fra Stuttgart trykte den første adventskalenderen etter krigen i 1946. Produksjonen startet på stuegulvet, men deretter måtte han skaffe seg en trykkelisens fra den amerikanske hæren, og måtte også kjøpe papiret fra amerikanerne. De endte på sin side opp med å kjøpe produktene hans og sende dem hjem.
Kalenderne ble raskt populære i USA. På 50-tallet reklamerte familiene Eisenhower og Nixon for Richard Sellmers adventskalendere.
Richard Sellmer døde i 1969, men sønnen hans tok over firmaet, og fortsatte produksjonen. Richard Sellmer Verlag er fremdeles en familiebedrift, og har de siste 50 årene vært Tysklands eneste trykkeri som bare har laget adventskalendere og relaterte produkter. Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig etter andre verdenskrig.
