For samfunnsøkonomien er det å gi gaver i form av gjenstander en ødeleggende handling.

Egentlig burde samfunnsøkonomer ligge våkne hver natt til julaften, ikke av forventning, men på grunn av skaden alle disse gavegiverne påfører samfunnet i form av ineffektiv ressursbruk.

– Basert på amerikanske undersøkelser kan vi anslå at effektivitetstapet ligger på 1 til 1,5 milliarder kroner i desember.

– Men gaver har en sosial verdi som må trekkes fra dette beløpet, sier professor Fredrik Carlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Effektivitetstapet

Alle gaver i form av gjenstander medfører et effektivitetstap for samfunnet, med mindre du kjøper akkurat det samme som mottakeren ville brukt et tilsvarende beløp på. Altså må du spørre hva mottakeren ønsker seg, til hvilken pris, og kjøpe akkurat det.

Gir du noen en gjenstand til 100 kroner istedenfor å gi dem penger, kan det være at vedkommende slett ikke ville ha den gaven, men noe helt annet.

Da har du høyst sannsynlig påført mottakeren et effektivitetstap, for sjansen er liten for at hun eller han ville ha brukt pengene på det du har funnet frem til. Da er det isteden mye mer logisk å gi penger direkte. Pengegaver kan utelukkende gi gevinst for mottakeren.

Hvor stort dette tapet egentlig er, avhenger av hvordan du regner. En norsk undersøkelse viser at 11 milliarder går til gaver til barn alene. Andre at vi bruker 15 milliarder på juleinnkjøp i desember, men da er også mat og drikke regnet med.

– For Trondheim er mitt tips at vi kan regne med rundt 100 millioner i effektivitetstap inklusive tidsbruken ved å handle gavene, mener Carlsen.

Dette er altså ikke helt nøyaktige tall, men et røft anslag.

Påby pengegaver?

– Den fremragende økonomen Agnar Sandmo tok for seg dette i en artikkel i et fagblad allerede i 1979, forteller Carlsen.

Sandmo skrev at det økonomiske tapet på grunn av julegaver det året tilsvarte rundt en halv prosent av nettonasjonalproduktet. Og da var ikke engang det fremtidige rentetapet regnet med.

Sandmo foreslo ulike alternativer. Ett alternativ var å påby ved lov at gaver skulle gis i form av penger, men dette var betenkelig på grunn av gavenes sosiale funksjon og det sosiale samkvemet i jula.

Det moderate alternativet var å gi gavegiroer med bilder av nisser og nek, men dette ville påføre bankvesenet unødvendige belastninger.

Det radikale alternativet var derfor å ha en felles, norsk sentral for pengegaver, der folk kunne rapportere inn hvor mye de ønsket å gi hverandre. Noen dager før jul kunne folk få en giro med nettobeløpet påført, enten det nå var en innbetalingsgiro eller en utbetalingsgiro. Med ønske om «God Jul» påført giroen.

Ingen tok dette på alvor.

Gaver ingen ønsker seg

Den amerikanske professoren Joel Waldfogel skrev boka Scroogenomics: Why You Shouldn't Buy Presents for the Holidays.

Han argumenterer der for hvorfor gavegiving er en fryktelig måte å omfordele ressurser på. Det bunner i det faktum at folk flest ikke gir gavene mottakeren ønsker seg.

Givere bør altså i det minst spørre hva potensielle mottakere vil ha til jul, og deretter holde seg strengt til dette.

I boka fra 2009 anslår Waldfogel effektivitetstapet på grunn av julegaver i USA alene til 12 milliarder dollar (rundt 74 millarder kroner) i året, og 25 milliarder dollar (154 milliarder kroner) på verdensbasis.

– En orgie i velferdsdestruksjon, som Waldfogel sa det.

Her regnet nok Waldfogel til og med lavt, for han anslo at alt fra en tiendedel til en tredjedel av gavens verdi var bortkastet.

Bra med pengebruk?

Men er ikke pengebruken generelt bra for økonomien og arbeidsplassene?

– Det argumentet holder ikke, mener professor Carlsen.

For hadde du ikke brukt pengene på julegaver, ville du bare ha brukt pengene på noe annet isteden. Kanskje ikke i desember, men i oktober eller juli, og tidspunktet er vel likegyldig.

– Gir du selv gaver?

– Nei, jeg gir penger til barna mine, og det er de fornøyd med. Det har derimot ingenting med samfunnsøkonomi å gjøre, men fordi jeg er så dårlig til å finne på gaver, ler Carlsen.