Juletreet - nytt liv etter jul

Bioenergi, kompost eller gjødsel til rhododendron i egen hage? Det er mange løsninger for hvordan juletreet skal bidra til et godt miljø også etter jul. Det viktigste er å tenke gjenvinning, enten det skjer ved organisert innsamling eller bruk i egen hage.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Jon Maximilian Våga Sandbu)
(Foto: Jon Maximilian Våga Sandbu)

Juletreet er nok den første varen som fikk datomerking. Trettende eller tjuende dag jul var det slutt.

Slik er det fortsatt, sjøl om forskere og produsenter har foredlet trær som både er penere og drysser mindre. Men har forskerne noen gode svar på hva vi gjør med juletreet etter jul?

Juletrekompost

- Hogg av greinene og legg de i komposten. Bruk stammen til ved, eventuelt kan du gi det bort til noen som har vedfyring. Dette sier forskningsleder Arne Sæbø ved Bioforsk Vest.

De har ansvaret for mye av juletreforskningen i Norge, men er også opptatt av kompost og gjenvinning.

- Det er mange ulike innsamlingsordninger i kommunene. Noe brukes til bioenergi, men de fleste trærne går til kompost på lik linje med hageavfall.

- Juletreet egner seg godt til strukturmateriale i komposten, sier Sæbø, som mener det skal store mengder til før det påvirker surhetsgraden i komposten.

Blir ikke surt

Gran har nemlig lav pH, og sånn sett kan oppmalte grener brukes som gjødsel på planter som vil ha sur jord - for eksempel rhododendron og lyngplanter.

Men et enkelt juletre i egen komposthaug vil ikke påvirke surhetsgraden.

- Juletre og hage/parkavfall gir utmerket kompost etter noen år. Dette bør hageeierne benytte, og moden kompost gir god effekt når det legges i bed med lag på 3-5 centimeter. Hvis det er kompost av matavfall bør det reduseres til tre centimeter, sier Sæbø.

Leplanting og pottetre

Det selges om lag 1,6 millioner juletrær i Norge, og samlet regner en med det står rundt to millioner trær i norske hjem. Samlet har de stor gjenvinningsverdi. (Foto: Jon Maximilian Våga Sandbu)
Det selges om lag 1,6 millioner juletrær i Norge, og samlet regner en med det står rundt to millioner trær i norske hjem. Samlet har de stor gjenvinningsverdi. (Foto: Jon Maximilian Våga Sandbu)

En annen gjenbruksmåte på Jæren har vært å bruke juletreet som ”leplanting” på strendene. Gamle trær ble satt ut på strender der vegetasjonen hadde problemer med å etablere på grunn av sandflukt.

I ly av gamle juletrær kunne dermed marehalm og strandrug etablere seg på nytt. Men rogalendingene har nå droppet tradisjonen.

- Selve ideen med å skape le for etablering av vegetasjon fungerte bra. Men det viste seg at det kunne være farlige når barn hoppet i sanden på de spisse og harde greinene. Derfor er brukte juletrær som erosjonsvern ikke lenger aktuelt, forteller Arne Sæbø.

En annen måte for gjenbruk er å skaffe lite juletre på rot. Sett det i en stor potte, og la det stå ute om sommeren. Den kritiske fasen er etter treet har stått i stua og blir satt ut i kulda.

En sikrere overlevelse skjer dersom en kan sette treet i kjelleren og plante det ut tidlig om våren. Med litt innsats kan en ha en et levende juletre som kan plantes ut etter endt tjeneste i flere år.

Klimanøytral juletreskog

Det enkelte juletre betyr ikke så mye i forhold til gjenvinning. Men til sammen står det om lag to millioner trær rundt om i norske hjem som skal kastes ut etter jul. En stor skog med andre ord.

- Målt i brennverdi kan jo den norske juletreskogen erstatte strøm eller fyringsolje. Som biobrensel vil juletrærne kunne gi et positivt bidrag for klimaet, sier Arne Sæbø i Bioforsk.

Han viser til danske forskere som har regnet litt på CO2-regnskapet for juletrær i Danmark. Hvis juletreet brukes til bioenergi eller ved i stedet for olje, gass eller kull, vil det gi et positivt bidrag til CO2-balansen.

Dersom trærne komposteres vil akkumulert kullstoff bli frigitt igjen. Juletrær i løpende produksjon er overveiende CO2-nøytrale, konkluderer de danske forskerne. 

Powered by Labrador CMS