Julestjerna er opprinnelig en to meter høy busk som vokser vilt i Mexico. Derfra ble den spredt til USA, senere til Europa og resten av verden.

Men det er jo litt upraktisk å ha en to meter høy potteplante på stuebordet, så i begynnelsen var julestjerna en snittblomst.

Den norske gartneren Thormod Hegg fra Lier i Buskerud fattet interesse for planten, og det er i stor grad hans dyktighet og flaks som har gjort at vi nå har en fyldig og fin julestjerne i potteskjuleren.

Tidlig på 1930-tallet tok Hegg med julestjerna hjem til Lier og startet det som senere skulle bli en revolusjon.

Han holdt på i årtier med å foredle julestjerna for å få frem en plante med bedre holdbarhet og kortere stengel. En mer kompakt plante som hadde kortere avstand mellom bladfestene.

Plutselig en dag fikk han en plante som forgrenet seg, som var fyldig og fin. Hegg trodde det var foredlingen og blandingen av sortene som var årsaken, men det var det ikke.

Han kalte nyvinningen opp etter barnebarnet sitt, Annette Hegg, og snart var plantesorten spredt over hele verden.

Hva som egentlig var årsaken til forgreningen ble ikke oppdaget før tidlig på 90-tallet.

Lokkende blader fremfor pene blomster

Men først litt om julens røde samboer, som har sitt å holde på med mens du pynter til jul.

For der på stuebordet bruker julestjerna nemlig jula på å formere seg, eller den lever hvert fall i håpet om å få det til.

Men i motsetning til mange blomsterplanter har ikke julestjerna en pen blomst med kronblad som tiltrekker insekter, den bruker heller blader. De øverste bladene får en lokkende farge når tiden for blomstring nærmer seg. Planten trenger ikke mer enn noen blader til jobben, så den lar resten forbli grønne.

Og det er ikke sollyset som bringer fram det amorøse tiltaket hos julestjerna – det er det natten som gjør. Den skal være lang og bekmørk.

Åtte uker med lang natt

Fargeforvandlingen settes i gang når nettene blir lange nok. Og for en vanlig julestjerne betyr det åtte uker med 14 timer i stummende mørke. I gartneriene starter forvandlingen av julestjernene allerede i oktober, slik at de er røde og salgsklare til jul.

– Det er et protein i planten som brytes ned i mørket av noe som heter fytokromsystemet. Når nivået av proteinet har kommet under et visst nivå, så har natten vært lang nok. Men hvis det kommer så mye som et lysglimt på planten i løpet av natten, gjør fytokromsystemet helomvending og gjør at nivået av proteinet fyker i været, og løpet er kjørt for den natten, sier professor i plantebiologi ved NMBU, Trine Hvoslef-Eide.

I tillegg til å være like ubeskjeden som en tenåring når det gjelder behov for «søvn», er planten også finstemt, sånn at et kvarter mindre natt en nødvendig utgjør forskjellen på om den kommer til å blomstre eller ikke.

Fargen er resultat av endring i genene

Rød er den originale fargen på julestjernen, men den finnes også i hvitt, spraglet og rosa. Fargen på planten bestemmes av tre cellelag som ligger utenpå hverandre. Planteprofessoren, som jo til daglig underviser i plantefag, holder opp hånden og forteller:

– Du kan se for deg at planten med de tre cellelagene er som hånden min med to hansker på. Når hånden og begge hanskene er røde, blir planten rød. Men på grunn av påvirkning av for eksempel sola, som kan ødelegge DNA, så kan det skje en mutasjon, en endring i gener. Mest sannsynlig i det ytterste cellelaget som skifter farge til hvitt.

Når det ytterste cellelaget er hvitt og de to underliggende lagene er røde, blir planten rosa. Noen ganger skjer ikke celledelingen slik at den dekker hele planten. I stedet skjer det litt regenerering av cellelagene, og da kan det hvite spre seg til det midterste cellelaget.

– Rød hånd og to hvite hansker gir spraglete planter.

Skjer det enda mer regenerering i cellelagene, sånn at fargen blir hvit også i det innerste cellelaget, blir planten hvit.

En gartner vil gjerne ha den samme sortsfamilien i alle plantene, men forskjellig farge på plantene. Når plantene er genetisk nesten helt like, har de samme kravene til temperatur og hvor lenge de må ha det mørkt, og det holder med ett temperatur- og lysprogram.

– Utgangspunktet er ofte en rød plante, som så bestråles for å indusere en mutasjon. Etter hvert kommer de rosa/lilla plantene. Gartneren dyrker videre på julestjernene, og før eller senere dukker de spraglete plantene opp og til sist de hvite, sier Hvoslef-Eide.

Så mange feil kan du gjøre

Overgangen fra drivhus til butikk og så hjem til en tilværelse på stuebordet byr på mange utfordringer for julestjerna. Fra en tilrettelagt tilværelse pleiet av eksperter, blir den kanskje satt ut for salg sammen med både frukt og grønt i dagligvarebutikken.

Det er det første nådestøtet.

– Frukt er på reproduksjonskjøret og jobber intenst med å bryte ned seg selv nok til å sette frø. For å få til det utskiller frukten hormonet etylen, et aldringshormon, som også treffer julestjerna og ande blomster som har en tendens til å bli plassert sammen med frukten. Frukt, grønt og blomster hører ikke sammen, sier professoren og sukker over tanken på hvor mange ganger hun har sagt det i dagligvarebutikkene.

Etylenet setter fart i aldringsprosessen i planten, så hvis du vil ha en plante som ikke i ferd med å gå over i pensjonistenes rekker ved ankomst til deg, så bør du ifølge Hvoslef-Eide gå til en blomsterforhandler når du skal kjøpe blomster.

Men det stopper ikke der, for det er flere utfordringer i butikken, eller på vei ut av den.

– Julestjerna tåler ikke kulde, ikke engang på den korte turen til bilen, og en plastpose er ikke nok. Du må pakke inn planten og heller ikke la den stå i en kald bil noe særlig lenge.

Vel hjemme, pakket ut og anbrakt i potteskjuleren på stuebordet ditt, er allikevel ikke utfordringene over.

For ofte står julestjerna så kummerlig plassert at den ikke får nyttet det lille dagslyset som er. Ja, i tillegg så er det jo det fruktfatet ditt da, som står ved siden av julestjerna.

Og straffen for slett pleie er at planten får en stressreaksjon og begynner å kaste blader og blomster.

Så når nyttårsrakettene er skutt opp, og det er på tide å høste juletreet, står den en gang så flotte julestjerna der som ei ribba høne med bare de røde høgbladene til å fortelle om fordums stolthet.

Det var noe i drivhuset til Hegg

Tilbake i drivhuset til Hegg som nå hadde krysset frem en plante som hadde flere høgblad med tilsvarende gule blomster i spissen på hver gren.

Før han hadde dyrket frem nyvinningen, hadde en vanlig julestjerne ett sett med høgblader og en blomst i spissen på den ene grenen. Men det var ikke krysningen som var årsaken, men en mikroorganisme som ubemerket hadde blitt med på lasset inn i drivhuset. Fytoplasma hadde vandret i ledningsbanen i planten og blandet seg i hormonproduksjonen.

Fytoplasma er en samlebetegnelse på en type sykdommer og det samme som forårsaker heksekost i bjørk, sånt som ser ut som begynnelsen på et fuglereir. Med noen faglig kvalifiserte antagelser går professoren ut fra at Hegg i arbeidet sitt, med planter i mange størrelser fra både fjernt og nær, nok hadde tatt inn en plante som hadde Fytoplasma i seg, uten at det vistes så godt på planten.

– Julestjerna blir rett og slett litt hormonforstyrret, sånn at den produserer flere sideskudd, sier Hvoslef-Eide.