Når gradestokken utenfor stuevinduet bikker null grader, vet de fleste at veiene snart blir til skøyteis, og regnet forvandler seg til snø. Men vanndråper fryser egentlig ikke før kvikksølvet er nede i 36 minus. De trenger nemlig aldri så lite inspirasjon.

Ingen snø uten snusk

Vannet trenger en slags modell for krystallbyggingen, og det betyr at det må
være i kontakt med noe fast stoff. Sammen med milliarder av vanndråper i skyene, svever også en del mikroskopisk rusk, og noen ganger kræsjer vannet og rusket i hverandre.

En av en million vanndråper inneholder en liten partikkel som i grunnen ligner litt på is. Og siden dråpen da har en slags krystallmodell i magen, er det mye lettere for den å fryse.

- Ruskedråpene forvandler seg til krystaller allerede ved sju - åtte minusgrader, forteller Professor Ingolf Kanestrøm, fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Ett og ett vannmolekyl bygger seg rundt kjernen, og en egenartet krystall vokser utover fra midten. Hvordan den ser ut til slutt er blant annet avhengig av vind og

det største flaket
		Det aller største snøflaket som noensinne er blitt rapportert, skal ha falt i Montana i USA i 1887. Det var 38 cm langt, og 20 cm bredt. Gigantflaket som falt i Sibir i 1971 var heller ikke å kimse av, med sine 20 ganger 30 cm.   kilde: Keith C. Heidorn, PhD, The Weather Doctor.

temperatur. Det hender ofte at krystallene ramler fra hverandre, og hver av de små bitene inspirerer andre dråper til å fryse. Snart vokser det krystaller i hele skyen.

Melisdryss eller digre kjerringer

Når det er skikkelig kaldt, drysser de små krystallene ned til jorda helt alene, men er det litt mildere begynner krystallene å feste seg til hverandre. Slik dannes det snøflak.

- Når temperaturen nærmer seg smeltepunktet blir krystallene litt fuktige utenpå, og dermed kan de klistre seg sammen til digre snøkjerringer, forteller Kanestrøm.

Merkelige figurer

Hvis du tror at alle snøkrystaller er sånne stjerneformede greier man finner i
tegneseriene, tar du skammelig feil. Fnuggene finnes nemlig i en rekke merkverdige former, fra de flate krystallene vi kjenner, til lysestakelignende stenger med plater i begge ender. Felles for de fleste er den sekskantede formen.

Det sies at ingen snøkrystaller er helt like, men det er nok en sannhet med modifikasjoner. Noen av krystallene er rett og slett sekskantede plater, og når man tenker på hvor mange snøfnugg som dannes verden over, skal det godt gjøres at ingen er like.

Uansett kan man konkludere med at det finnes ufattelig mange ulike snøfnugg, og har du lyst til å se flere av dem forstørret med elektronmikroskop, sjekk nettstedet til Beltsville Agricultural Research Center ved United States Department of Agriculture. Helt nydelig.

Underkjølt regn

Uten en frysekjerne som modell for krystallbyggingen, fryser altså ikke rent vann før ved minus 36 grader. Men når dråpene blir skikkelig kalde, er de likevel rimelig fryseklare. Den minste kontakt med en partikkel, eller en kald overflate, får dråpene til å fryse momentant.

Underkjølt regn er dråper som har blitt dannet oppe i et varmere luftlag, og så ramler ned i et iskaldt luftlag. Der kjøles de ned til langt under frysepunktet, og når de da treffer en eller annen overflate, fryser de på sekundet.

Hagl

Kræsjer de superkalde dråpene derimot inn i en snøkrystall oppe i luften, fryser de rundt fnugget. Hver ny dråpe den lille ballen møter legger seg som et nytt islag på yttersiden, og til slutt er kula blitt til et hagl. Bildet viser et hagl som er delt i to.

Anbefaler sjekk av sida med elektronmikroskop-bilder av snøkrystaller.
Mer om snøflak finnes på The Weather Doctor.