Kvalitetsjournalistikk koster

Et problem ved dagens pressestøtteordning er at den virker hemmende på utviklingen av digitale medier, mener forskere ved Norges Handelshøyskole.

Publisert
Journalister har en viktig vaktfunksjon i samfunnet. (Foto: Shutterstock)
Journalister har en viktig vaktfunksjon i samfunnet. (Foto: Shutterstock)

Fakta

Prosjektet Seamless infrastructures, business models and cultural diversity har hatt støtte fra Forskningsrådets IKT-program VERDIKT i fire år og avsluttes mars 2012. Professor Hans Jarle Kind ved Norges handelshøyskole (NHH) har vært prosjektleder. 

Det er et politisk mål å opprettholde et mediemangfold som sikrer oss bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet og redaksjonell standard. 

Mangfold og kvalitet i mediene er viktig i et demokratisk samfunn. Mangfold bidrar til at ulike ytringer komme fram. 

Med kvalitet menes blant annet at avisene driver kritisk og undersøkende journalistikk. Det at avisene har ressurser til at journalister kan følge med på det offentliges pengebruk, er viktig for at de skal ivareta sin rolle som vaktbikkjer.

Det bidrar blant annet til å forebygge uetisk atferd i samfunnet.

Avislesing har dessuten en verdi for fellesskapet fordi det gir informerte borgere, og informerte borgere tar bedre valg.

– Journalistikk bør ses på som kunnskapsutvikling på lik linje med forskning, og ikke som kultur slik som i dag, sier professor Jarle Møen ved Norges Handelshøgskole (NHH).

Og det koster å frembringe ny kunnskap. Møen og hans kollega professor Hans Jarle Kind ved NHH har brukt økonomisk analyse for å vurdere hvordan den statlige støtten til mediebedrifter bør se ut for at vi skal få mangfold og kvalitet i et mediemarked der digitale aviser blir stadig viktigere.

– I dag er momsfritak forbeholdt papiravisene. Våre analyser viser at lav moms også på digitale aviser vil gi større mediemangfold, sier Kind.

– I tillegg er skattefradrag for redaksjonelle stillinger et effektivt tiltak for å øke kvaliteten på journalistikken i alle typer aviser. Det kan imidlertid argumenteres for at fradragssatsen bør være ulik for små og store aviser for å unngå at fradragene blir for store for de største avisene, sier Kind.

Utdatert pressestøtte

Mangfold i mediene hvor ulike ytringer kommer frem, er viktig i et demokratisk samfunn. (Foto: Forskningsrådet)
Mangfold i mediene hvor ulike ytringer kommer frem, er viktig i et demokratisk samfunn. (Foto: Forskningsrådet)

Pressestøtten ble innført på 1960-tallet for å få et større mangfold av aviser. Støtten bidro til at aviser som ellers ville gått dukken, kunne klare seg.

Til tross for at vi nå har en helt annen mediestruktur med både nett- og e-aviser i tillegg til papiravisene, har støtteordningen vært nesten uendret siden den gang.

I dag gis det omkring 300 millioner i direkte støtte til enkeltaviser som myndighetene mener vi trenger for å få fram alternative synspunkter og vinklinger i samfunnsdebatten. Disse avisene ville ikke overlevd uten denne støtten. 

Hoveddelen av pressestøtten, omkring 1,5 milliarder, er imidlertid en indirekte støtte i form av momsfritak for papiraviser. Digitale medier har så langt ikke fått slik støtte, og denne forskjellsbehandlingen er et av de store stridsspørsmålene når mediestøtten skal moderniseres.

– Statsstøtte brukes gjerne til å rette opp markedssvikt. Staten støtter det den mener det er for lite av, ifølge NHH-forskerne.

– Samfunnsøkonomiske analyser viser at vi underproduserer kunnskap, og kvalitetsjournalister er viktige kunnskapsprodusenter. Det å støtte aviser er sånn sett berettiget, men det er ingen grunn til å vektlegge om kunnskapen distribueres på papir eller digitalt, understreker Kind.

Delt syn på mediestøtte

Professor Hans Jarle Kind. (Foto: NHH)
Professor Hans Jarle Kind. (Foto: NHH)

– Kulturdepartementet har vært interessert i å finne ut hvordan staten bør gripe inn for at markedet skal kunne tilby kulturelt mangfold i en fri markedsøkonomi, forteller Kind.

I 2010 kom Mediestøtteutvalget som har vurdert dette spørsmålet, med sin anbefaling til departementet. Det har også vurdert hvordan vi kan få høyere redaksjonell kvalitet.

Utvalget var delt i synet på hvordan den indirekte støtten i form av momsreduksjon skal fungere. Den ene delen vil beholde momsfritak for papiraviser og i tillegg redusere momsen for digitale medier. De vil også gi direkte støtte til bestemte avisredaksjoner.

Den andre delen vil ha lav moms for alle medier. Det betyr at papiravisene må begynne å betale noe moms. Det vil gi ekstra inntekter til staten som den kan bruke til å støtte redaksjonelt arbeid.

De mener at denne støtten bør gis som skattefradrag for alle redaksjonelle stillinger, en såkalt plattformnøytral støtte, men med et tak på fradraget på 30 millioner kroner for å unngå at de største avisene får for store fradrag.

Lav moms gir mer mangfold

NHH-forskerne har sett på argumenter for og imot forslagene fra utvalget og har foretatt en økonomisk analyse av hvordan de to alternativene vil slå ut.

Ut fra økonomisk teori mener de at alternativet med lav moms for alle og skattefradrag for redaksjonelle stillinger er det beste. De mener det vil bidra til å øke både mangfoldet og kvaliteten for digitale aviser som vi ser at det blir mer av.

Professor Jarle Møen. (Foto: NHH)
Professor Jarle Møen. (Foto: NHH)

– Det at vi har fått e-aviser for nettbrett, som tar seg betalt, gjør det enda mer aktuelt å oppheve skillet mellom trykte og digitale medier når det gjelder rett til å motta direkte og indirekte offentlig støtte, sier Møen. 

– Hvis digitale medier får redusert moms, vil det stimulere dem til å utvikle forretningsmodeller som gjør at de kan ta seg betalt fra leserne i større grad enn i dag.

Forskerne påpeker at dette noe paradoksalt faktisk kan være fordelaktig for leserne, siden det vil bidra til mer mangfold i nettmediene og høyere kvalitet.

– Noe av bakgrunnen for dette er at aviser som bare er avhengige av annonseinntekter gjerne prøver å få flest mulig lesere, de store massene, for å tiltrekke seg annonsører. Da kan vi få for like produkter og mindre mangfold og færre tilbud for kulturelle minoriteter, sier Kind.

Skattefradrag gir bedre kvalitet på nett og papir

Siden det er journalister som produserer unike saker for avisene, er det, ifølge forskerne, mest treffsikkert å støtte denne arbeidskraften direkte for å øke det journalistiske nivået i så vel digitale som tradisjonelle medier.

Kind og Møen sammenlikner dette med SkatteFUNN-ordningen der bedrifter får skattefradrag for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Da unngår man også at støtten bevilges over statsbudsjettet og blir gjenstand for årlig budsjettkamp. De mener det gir nødvendig forutsigbarhet for bransjen.

Bedrifter som går med underskudd og som er i faresonen for å legges ned, kan få skattefradraget som utbetaling eller andre direkte tilskudd dersom deres eksistens er viktig for mangfoldet.

Må unngå tak på skattefradrag

Gitt at det å satse på kvalitet gir høyere inntekter for avisene, lønner det seg å ansette nye journalister som bidrar til høyere kvalitet, så lenge økningen i inntekter er høyere enn investeringen.

Ut fra dette mener forskerne at Mediestøtteutvalgets forslag om å ha tak på skattefradraget, er uheldig for kvaliteten på de største papiravisene. De vil nemlig nå dette taket med god margin med den staben de har i dag.

Dette innebærer at de største avisene fullt ut må betale kostnadene ved å ansette ekstra journalister på egen hånd. Dermed forsvinner incentivet til å ansette nye journalister.

Hvis de i tillegg må betale moms av avissalget, er det derfor all grunn til å frykte at størrelsen på den journalistiske staben vil avta over tid.

Dette vil i neste omgang gå utover kvaliteten på avisene. Det foreslåtte taket vil ifølge forskerne rett og slett bidra til at de største avisene får for svake incentiver til å satse på høykvalitetsjournalistikk.

Kind og Møen mener det er bedre at store bedrifter eventuelt får lavere fradragssatser slik at de ikke får urimelig store fradrag, samtidig som det blir mer lønnsomt også for dem å investere mer i journalistisk arbeid.

Lenke:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)