- Katastrofen skyldes fattigdom

Fattigdom og dårlig infrastruktur er hovedgrunnene til at jordskjelvet i Haiti fikk så katastrofale følger, ifølge norsk seismolog.  
15.1 2010 05:00


“Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og rundt 80 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. (Foto: iStockphoto)”

Jorskjelvet i Haiti har ført til enorme ødeleggelser og kanskje flere hundre tusen døde til tross for at skjelvet ikke var kraftigere enn 7 på Richterskalaen.

- Styrke 7 er ikke verre enn at man kan greie å bygge seg trygg, sier Hilmar Bungum, forsker og seismolog ved jordskjelvobservatoriet på Kjeller, NORSAR, til forskning.no.

Han forteller at californierne stort sett har lært seg å leve med skjelv på denne styrken, selv om ødeleggelsene kan bli store. Forskjellen er at skjelvene der først og fremst går utover motorveier og broer.

Han sammenligner katastrofen i Haiti med skjelv i California fordi forkastningen utenfor Haitis hovedstad ligner på San Andreas-forkastningen i den amerikanske staten.

Begge ligger i øvre halvdel av jordskorpa og platene beveger seg på omtrent samme måte.

Sjeldent store skjelv i området

Jordskjelvet i Haiti oppsto på forkastningen mellom den karibiske og nord-amerikanske kontinentalplaten. Spenningene oppstår da deler av platene henger fast i hverandre for så å plutselig løsne igjen.

Forkastningen som var skyld i tirsdagens jordskjelv heter Enriquillo-Plaintain Garden.

Kraftige jordskjelv er relativt sjeldne i denne delen av verden blant annet fordi den karibiske platen er ganske liten, og forkastningen mellom de to platene er heller ikke særlig lang, skriver LiveScience.

10 på intensitetsskalaen

Mens Richterskalaen brukes til å måle energien som utløses der jordskjelvet oppstår, bruker man en intensitetsskala til å måle virkningene slik de oppleves på et bestemt sted.

Denne skalaen går fra 1 til 12, og i Port-au-Prince ble intensiteten målt til 10 fordi episenteret, eller stedet der skjelvet oppsto, bare lå 15 kilometer fra byen og 10 kilometer under jordoverflaten.

Bungum forteller at et skjelv som skjedde i området i 1770 hadde samme intensitet.


“Jordskjelvet i Haiti var styrke 7 på Richters skala og 10 på intensitetsskalaen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

- Det betyr at hvis man hadde studert dette skikkelig, kunne man ha funnet ut at dette er noe Haiti må regne med kommer til å skje igjen, sier han.

Haitis dårlige infrastruktur

Han sier videre at hovedformålet med bygningsreglene i California er å spare menneskeliv i tilfelle jordskjelv, noe som gjør at man unngår at hus kollapser over folk.

I tillegg har den store amerikanske staten et systematisk forsterkningsprogram som driver oppgradering av eksisterende infrastruktur.

I lutfattige Haiti finnes ingen slike programmer, og heller ingen oppfølging av bygningskodene som skal beskytte folk i tilfelle skjelv.

Det gjorde at sykehus, skoler og andre bygninger som er livsviktige i katastrofesituasjoner også kollapset.

- Det var bare én ting som manglet for at dette skulle bli fullstendig ødeleggelse, og det er at det kunne ha skjedd om natten mens folk lå og sov i husene sine. Da hadde nok minst dobbelt så mange menneskeliv gått tapt, sier Bungum.

- Vanskelig å observere

At store deler av jordskorpa i Karibia ligger under vann gjør det også vanskelig å observere bevegelsene i jordskorpa.

Det står i sterk kontrast til San Andreas-forkastningen i California, som i hovedsak ligger på land. Her har geologer og jordskjelvforskere plassert observasjonsutstyr langs hele forkastningen, på begge sider, slik at man kan få en bedre idé om hvor stor risikoen for et jordskjelv er.

Likevel kan man ikke si med sikkerhet når det neste store skjelvet kommer i California. Hovedfordelen med slike målinger er derfor at man får gode tall på hvor sannsynlig det er at et skjelv kommer i nær fremtid. Disse tallene inngår i risikoanalyser som blant annet er grunnlaget for statens bygningsregler.

- Mindre etterskjelv kommer

Geologien i området rundt Haiti tilsier at tirsdagens skjelv kommer til å bli fulgt av en rekke mindre etterskjelv, blant annet fordi skjelvet oppsto så nærme jordoverflaten.

Men Bungum er ganske sikker på at det ikke kommer noe etterskjelv som ligner på det store i styrke.

- Etterskjelv har først og fremst en psykologisk betydning, og viktigheten av disse overdrives ofte.

Likevel legger han vekt på at bygninger som er nær kollaps etter selve skjelvet kan falle helt sammen selv ved svake etterskjelv, og at dette kan skje i Haiti hvor infrastrukturen er såpass dårlig.

Les mer om jordskjelv på nettsidene til Universitetet i Bergen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord