Bakgrunn: Jordskjelvforskernes hellige gral

"Dette var værmeldingen. Vi får jordskjelvvarsel for de neste fem døgn." Foreløpig er dette en fjern drøm, selv om jordskjelvforskere lenge har arbeidet med å finne sikre varsler. Men hva er egentlig jordskjelv, og er de mulig å forutse?

Published

Selvfølgelig var det Lokes skyld at vi får jordskjelv. Loke forårsaket Balders død, og til straff er han bundet med en orm over hodet som drypper gift. Kona Sigyn fanger opp giften i et fat, men av og til må hun tømme fatet. Da drypper giften i Lokes ansikt, og han rykker til så voldsomt at vi får jordskjelv - mente våre forfedre. Men nåtidens forklaring handler mer om plateforskyvninger enn om giftslanger.

Kontinentene driver

I 1912 lanserte den tyske geofysiker og meteorolog Alfred Wegener teorien om kontinentaldrift. Basert på likheter i fossilfunn, bergarter og struktur (spesielt vestkysten av Afrika og østkysten av Sør-Amerika), mente han at alle landmasser for lenge siden måtte ha hengt sammen, men senere hadde drevet fra hverandre.

Wegener kunne ikke forklare hvordan kontinentene flyttet seg. Men i 1948 ble den midtatlantiske rygg oppdaget - en undersjøisk fjellkjede midt i Atlanterhavet dannet av ganske unge vulkanske bergarter. Det viste seg at ny havbunn blir dannet ved fjellryggen og sprer seg ut på begge sider med opptil fem centimeter i året. Og ved Stillehavskysten blir gammel havbunn presset ned ved ekstremt dype havgroper.

Flyter på lavagrøt

Disse oppdagelsene førte i 1960-årene til teorien om platetektonikk:

Jordoverflaten er delt opp i åtte digre og flere mindre plater som langsomt flyter rundt på mantelen, en grøt av halvsmeltede bergarter og metaller under jordskorpa. Varme som stiger ut fra jordkjernen skaper bevegelse i denne grøten, som drar med seg platene på overflaten. Og i sprekkene mellom havplatene presses det opp magma som danner ny havbunn og skyver platene fra hverandre.

Problemet er at platene ikke har mye alburom uten å støte mot andre naboplater. Enten presses de mot hverandre så det foldes opp fjellkjeder, eller en havplate skyves under en landplate og smelter gradvis. Men når platene presser mot hverandre kommer de i spenn som til slutt utløses i plutselige rykk på flere meter - og vi får jordskjelv.

Ulende hunder

En ting er å vite hva jordskjelv kommer av. Men å forutse dem har vist seg å være atskillig vanskeligere enn å spå morgendagens regnbyger.

Alle mulige tegn er undersøkt: Rystelser i forkant, hevelser eller forskyvninger i grunnen, endringer i magnetfelt eller grunnvannsnivå, måling av stressnivå i jordskorpen, utslipp av radongass fra berggrunnen, unormal elektrisk aktivitet i bakken, selv ulende hunder og annen uvanlig dyreatferd. Jakten på det definitive jordskjelvvarsel er blitt letingen etter Den hellige gral for jordskjelvforskere.

- Umulig å forutsi

"Kuvvet Atakan."
"Kuvvet Atakan."

- Med dagens teknologi er det ikke mulig å forutsi nøyaktig tid og sted i forkant. Men i langsiktig perspektiv er det større mulighet for å si hvor det kommer til å skje, sier Kuvvet Atakan, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Sannsynlighetsberegninger viser for eksempel en risiko på 67 prosent for at det inntreffer et større jordskjelv i San Francisco-området i løpet av de neste 30 år.

Vellykket varsel

Det mest kjente vellykte varselet skjedde i Kina i 1975. En rekke små rystelser i Haicheng-provinsen overbeviste kinesiske forskere om at et stort jordskjelv var underveis, og befolkningen i området ble evakuert. Mindre enn et døgn senere kom jordskjelvet med en styrke på 7,3 på Richter-skalaen.

Tusener av liv ble spart.

Men varselet kan ha vært et slumpetreff, innvender skeptikerne. De samme forskerne hadde noen måneder tidligere sendt ut en falsk alarm. Og hvorfor forutså man ikke det katastrofale Tang Shan-skjelvet året etter, der hele 240 000 mennesker omkom?

Uenige forskere

Et stort problem ved falsk alarm er svekket troverdighet for senere varsler - både i forhold til befolkning og myndigheter. I tillegg kommer også enorme kostnader ved en storstilt evakuering.

- I mangel av et overbevisende jordskjelvvarsel har det geofysiske forskningsmiljøet delt seg i to leirer: De som tror at letingen etter pålitelige varsler kan lykkes med mer innsats, og de som tror det er nytteløst og at jordskjelv er uforutsigbare i utgangspunktet, skriver fysikeren Robert Matthews i magasinet World Link.

“Jordskjelv om 30 sekunder”

Det mest pålitelige varsel vi har for jordskjelv er faktisk jordskjelvet selv. Mexico City har et tidligvarslings-system med sensorer ved kysten 200-300 kilometer unna, der jordskjelvene først forekommer. Når skjelvene kommer, sender systemet varsel til byen, og befolkningen får opp til et minutts varsel for å finne mest mulig sikre ly.

Også Istanbul har tidligvarsling, men her forekommer de nærmeste jordskjelv bare 20-30 kilometer unna, og gir dermed bare noen sekunders varslingstid. Dette varslingssystemet er derfor mer rettet mot etterarbeid. Basert på jordskjelvets styrke kan man kalkulere ødeleggelsenes utbredelse.

Kriseplaner

Spørsmålet er om vi noensinne vil få jordskjelvvarsler etter værmeldingen, eller om gode kriseplaner og jordskjelvsikre bygninger er det beste forsvaret mot jordskjelv.

Forhåpentlig ender vi opp med bedre løsninger enn i oldtidens Assam i sørøst-Asia. Der mente de jordskjelv skyldtes mennesker som bodde på innsiden av Jorda. Av og til ristet innsidefolket på overflaten for å sjekke om det fortsatt levde mennesker der. Da gjaldt det å rope “Vi lever, vi lever!” så jordskjelvet stanset.

Les mer…

Spørsmål og svar om jordskjelv (engelsk)
Oversikt over de siste jordskjelvene (engelsk)