Jordskorpen kan stoppe opp

At jordplatene rører på seg er barnelærdom. Men nå tror forskere at bevegelsen i jordskorpen kan stoppe opp.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Jordkloden sett fra satellitt. Bildet er satt sammen av mange fotografier slik at vi kan se en skyfri Jord. Bildet er del av en serie som NASA har kalt Blue Marble."

Finn ut mer

Her kan du se en multimedia som blant annet viser bevegelsenen til de tektoniske platene gjennom tidene.

Du kan også lese mer om temaet i artikkelen Den dynamiske jordskorpa.

Se for deg verdenskartet som et puslespill. At østkysten av Sør-Amerika passer fint sammen med vestkysten av Afrika er lett å se.

Nettopp slik var det for omtrent 135 millioner år siden, da de to kontinentene var ett.

Alle de 14 tektoniske platene i jordskorpen, flyter nemlig rundt på et hav av flytende magma.

I løpet av millioner av år blir kontinenter revet fra hverandre og drevet sammen, mens jordskjelv og nye lavaøyer forteller om det som foregår.

 

 

 

 
 

Men nå mener altså amerikanske forskere at bevegelsen i disse platene kommer til å stoppe opp.

Samtidig lover de oss en ny forståelse av hvordan jordskorpen har utviklet seg fra tidenes morgen.

Stillehavet krymper

I dag er det langs ytterkantene av Stillehavet vi finner den desidert største plateaktiviteten.

De tektoniske platene beveger seg mot hverandre, slik at Stillehavet sakte men sikkert krymper inn.

Om 350 millioner regner forskerne med at det bare er en innsjø igjen av det mektige oseanet, omgitt av et nytt superkontinent.

Lang pause

Når denne prosessen er fullført, vil det være svært lite plateaktivitet tilbake i området som i dag er det mest aktive.

Det kan gi hele jordskorpa en lang pust i bakken, i følge studien som er publisert i Science.

- Det er nemlig ingenting som tyder på ny eller økende plateaktivitet andre steder på jordkloden, skriver forskerne ved Carnegie Institution of Washington og Woods Hole Oceanographic Institution i USA.

Bryter oppfatningen

At de tektoniske platene en gang skal slutte å skubbe mot hverandre eller rive seg fra hverandre, bryter med den rådende oppfatningen om kontinuerlig aktivitet.

- Vår studie forsøker å vise at bevegelsen gjennom jordens historie har vært stor i perioder, etterfulgt av perioder med liten eller ingen aktivitet, kommenterer forskerne.

De mener at den forrige perioden med liten fart i platene inntraff for omlag én milliard år siden, etter at superkontinentet Rodinia var dannet.

Som en kaffekopp

For å bevise teorien sin, sammenligner forskerne jorden med en kaffekopp.

For hva gjør man hvis kaffen i koppen er alt for varm til å drikkes? Man rører rundt med en teskje, fordi bevegelsen gjør at kaffen avgir mer varme og kan drikkes fortere.

- Det samme prinsippet gjelder for jorden, skriver forskerne.

“Kaffen” er da den glohete magma i jordens indre, og “teskjeen” er bevegelsen i de tektoniske platene.

For varm

- Aktiviteten i de tektoniske platene skaper rifter og sprekker i jordskorpen, og gjør at jordvarmen slipper ut, kommenterer forskerne.

Og nå kommer selve poenget i studien:

“Kaffekoppen jorden” er fortsatt alt for varm til at den tektoniske “teskjeen” kan ha beveget seg helt siden jordskorpen ble dannet.

Geologiske spor

Forskerne vet nemlig omtrent hvor mye varme jorden avgir med dagens plateaktivitet. Ved å forutsette like stort kontinuerlig varmetap også tidligere i jordens historie, måtte jorden ha vært nærmest rødglødende.

- For å forklare den fortsatt høye temperaturen, måtte jordens overflate ha vært dekket av flytende magma så sent som for 1 milliard år siden. Men geologiske spor av tidlige kontinenter viser at dette ikke var tilfelle, skriver de amerikanske forskerne.

De tror derfor at platene i lange perioder må ha ligget i ro, og holdt på varmen i jordens indre.

Referanse:

Behn, Silver m.fl.; Intermittent Plate Tectonics; Science, 4. januar 2008.

Powered by Labrador CMS