Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva skjer egentlig den dagen Dagsrevyen melder at en gigantisk asteroide er på vei inn - nå? Vitenskapsfolka på NASA pønsker sikkert ut lure ideer for å kvitte seg med brysomme kometer før de treffer, men hva gjør jordas befolkning hvis det virkelig smeller?
På årsmøtet til verdens største vitenskapsforening, AAAS, diskuterer de hva folk på kloden bør foreta seg hvis den helt store ulykka er ute. Og hvor mye ressurser det er lurt å bruke på kriseplaner for hendelser som er svært usannsynlige, men fryktelig alvorlige.
Alt for å hindre panikk?
"Ting har ramla ned på jorda før. Dette krateret finnes i Arizona."
- Kommer det inn noe som er for stort eller nært til at man kan gjøre noe med det, er det ingen vits i å informere folk flest, mener Geoffrey Sommer, som har vært med å vurdere framtidige kriseplaner. Han tror det i mange tilfeller er best å holde kunnskapen hemmelig, så ikke befolkningen skal miste plottet.
Andre er helt uenig, og mener man bør trene folk på en krisesituasjon. Alle katastrofer trenger ikke bety global utryddelse, og er vi litt lure kan vi redde massevis av mennesker.
Mulige katastrofer
I 1908 flatet et meteornedslag for eksempel ut hundrevis av kilometer med skog
AAAS
American Association for the Advancement of Science (AAAS) har 134 000 medlemmer og representerer 10 millioner vitenskapsfolk. Organisasjonen gir ut det prestisjetunge vitenskapsmagasinet Science.
i Sibir uten at særlig mange mennesker led noen nød. Hadde nedslagsfeltet vært Moskva eller Oslo ville katastrofen derimot vært et faktum.
Ramler et digert himmellegeme ned i havet (som tross alt dekker to tredjedeler av kloden), vil problemet først og fremst være en enorm flodbølge. Dette er situasjoner som trenger en plan, mener sosiologiprofessor Lee Clarke, som slett ikke er enig i at myndighetene må tie for å hindre panikk og kaos.
Menneskene takler kriser
- Vi har forsket på store katastrofer som jordskjelv og orkaner i femti år, og det viser seg at folk sjelden mister kontrollen, sier han. Dette må myndighetene forstå. Folk flest er fullstendig i stand til å følge en kriseplan, men det forutsetter jo så klart at man har en.
Ser man at jorda kommer til å få inn en fulltreffer i havet, vil den riktige reaksjonen være å flytte befolkningen lengre inn i landet på forhånd, og man kan til og med prøve å sakke etablering av nye boområder på utsatte steder.
- Vi burde begynne å snakke åpent om flytting av mennesker, muligens i gigantskala, allerede nå, sier Clarke, som påpeker at mennesker ofte viser imponerende egenskaper i vanskelige tider.
Om flere har like stor tro på folks evner til å beholde hodet i krisesituasjoner vil nok vise seg. Har man ikke hørt om noen flyttestrategier innen et par tiår, er det fare for at man ikke er funnet kunnskapen verdig.
