Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Forskerne Venche Talgø og Martin Petterson ved NIBIO har klare råd til oss alle for å unngå spredning av plantedreperen Phytophthora.
Forskerne Venche Talgø og Martin Petterson ved NIBIO har klare råd til oss alle for å unngå spredning av plantedreperen Phytophthora.

Importsmitte av usynlig plantedreper. Angriper busker og frukttrær

– Infiserte planter må ødelegges på forsvarlig vis for å stoppe smitte, sier forsker.

Skadelige arter innen mikroorganisme-slekten Phytophthora har tatt livet av et stort antall trær i grøntanlegg og norsk natur. De kommer ofte over grensen med importerte planter.

Forskere har nå kartlagt arten en rekke steder i Norge.

I mikroorganisme-slekten Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som kan angripe busker og trær i grøntanlegg, privathager, skog, frukt- og bærproduksjon og naturområder.

Ikke minst er vegetasjonen langs norske elver utsatt fordi Phytophthora har sporer som spres med vann. Mange steder har det ført til massedød av trær. Disse artene følger ofte med som blindpassasjer ved import av prydplanter til Norge og spres videre etter utplanting.

Urovekkende

Når man først har fått inn smitte fra disse skadelige artene i et område, blir man ikke kvitt den. Derfor er dette et alvorlig miljøproblem. Totalt er det registrert over 40 Phytophthora-arter i Norge, noe som er svært urovekkende.

Men som for sykdommer generelt, både på planter, dyr og mennesker, er det svært viktig å redusere smittetrykket.

Forskere ved NIBIO har kartlagt spredningen av disse mikroorganismene mange steder i landet, spesielt på Østlandet: Langs Glomma, ved Åkersvika naturreservat i Hamar, langs den nye E-18 traséen i Ås, i bøkeskogen i Larvik og langs flere vassdrag i osloområdet.

I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene også gjennomført kartlegging av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. Her ble det i 2018 observert store skader på gråor og totalt er det nå påvist syv arter i dette området.

Hvordan kan smitten av spre seg?

– Generelt er introduksjon av Phytophthora til nye områder knyttet til menneskelig aktivitet. Da oftest til den omfattende handelen med prydplanter som pågår både globalt og nasjonalt, sier forsker Martin Pettersson ved NIBIO.

– I Norge har vi vist at importen av prydplanter ofte inneholder smitte av Phytophthora i jorda som følger med plantene. Sertifikatet for plantesunnhet som følger alle importerte sendinger av planter, er altså ingen garanti for at de er frie for arten. I en undersøkelse for Mattilsynet i 2018 og 2019 ble det funnet hele 19 arter, forteller han.

Sørkedalen i Oslo

Pettersson påpeker at det er prisverdig at Oslo kommune har tatt smittespredningen på alvor og blant annet fått utredet situasjonen i Sørkedalen.

Han forteller at NIBIO, på oppdrag fra Regionkontor landbruk, har laget en rapport som gir råd om aktuelle tiltak for å hindre videre spredning til usmitta områder i Sørkedalen.

Sørkedalen har ingen større tettsteder. Det begrenser faren for spredning via prydplanter. Pettersson sier sjansen likevel er til stede for at planter innkjøpt til privathager og anlegg rundt bygg som skoler og barnehager kan ha brakt inn smitte.

– Fra eventuelle sjuke prydplanter vil Phytophthora-sporer kunne spre seg med overflatevann eller via grøfter. De kan da ende opp i bekker, elver, tjern, vann og innsjøer. En annen smittevei er spredning av hvilesporer. Disse kan følge med sjuke planter med jordklump dersom de dumpes sammen med annet hageavfall i for eksempel skogkanter eller ved elver, sier Pettersson.

– Dette er forbudt ifølge forurensningsloven, understreker forskeren, men dessverre forekommer det ofte.

Han forteller at de observerte dette også ved Sørkedalselva under kartleggingen i 2019 og legger til at tuja og rododendron er typiske eksempler på mye brukte hageplanter som ofte er infisert.

– For flere av artene som ble påvist i Sørkedalen, vet vi ennå ikke hvilken effekt de har eller kan komme til å få, på vår lokale flora. Kontrollerte smitteforsøk i laboratorium vil kunne gi en pekepinn på hvor skadelige disse artene er, sier Pettersson.

Dårlig utviklet rotsystem med brune eller døde rotspisser kan skyldes Phytophthora.
Dårlig utviklet rotsystem med brune eller døde rotspisser kan skyldes Phytophthora.

Kan spredningen stoppes?

Forsker Venche Talgø ved NIBIO sier at mange ulike tiltak til sammen kan være med å hindre smitten fra å spre seg.

– Man må unngå å bruke vann fra vassdrag til vanning når det er påvist Phytophthora. De som bruker vann fra infiserte vassdrag, får ofte problemer med treaktige vekster. Gras, korn og mange andre vekster vil ikke selv bli skadet av vanningsvannet, men vanning av slike vekster med infisert vann kan medføre avrenning av svermesporer til trær og skog som ikke tåler Phytophthora, forklarer hun.

Talgø påpeker at det også vil føre til smitte som kan ligge i jorda og bryte ut dersom det senere blir plantet for eksempel frukttrær eller juletrær på arealet.

– Det er uheldig dersom beitedyr får tilgang til å drikke rett fra elva. Dyra tar ikke selv skade av det, men det vil føre til mye tråkk og fare for at infisert gjørme dras med til usmitta områder. Dersom partier av elva må mudres, må dessuten ikke massene kjøres ut av området, opplyser hun.

Trær som blir infisert kan gå en sakte død i møte.
Trær som blir infisert kan gå en sakte død i møte.

Undersøkte vann

Forskere ved NIBIO undersøkte i 2019 potensiell spredning av Phytophthora fra Sørkedalselva via et settefiskanlegg.

– Det ble funnet Phytophthora i en av utekummene, men verken da eller senere påviste vi organismen i eller utenpå selve fisken. For å være sikker på at utsetting av fisk ikke fører til spredning til vassdrag i Nordmarka og andre steder, har man likevel gått helt bort fra bruk av elvevann og utekummer. I stedet er hele produksjonen flyttet innendørs. Nå brukes det bare kommunalt vann, forteller Talgø.

Det har også vært bekymring for om kunstsnø som blir produsert fra vann i Sørkedalselva og brukes i skianlegg i regionen, kan spre Phytophthora.

– Dette er ikke undersøkt nærmere, men vi anser det som lite trolig da Phytophthora etter alt å dømme ikke danner svermesporer i elvevannet når temperaturen blir lav, sier Talgø.

Belte av gras kan hindre smitte

Det er rimelig å anta at mange av områdene rundt vassdragene i Sørkedalen er smittefrie. Faren for å få inn smitte her er imidlertid overhengende når vannet i elva og jorda i kantsonen alt er infisert.

– Til grenseområder mot kantsoner av vassdrag kan det være en viss fare for at sporer har klart å spre seg når det har vært mye nedbør eller flom. Et permanent, godt drenert og grasdekt belte mot kantsonen vil være med på å hindre spredning fra disse grenseområdene, sier Talgø.

Hun forteller at mange områder alt har slike belter for å hindre erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra landbruksområder til vassdrag.

– Det er viktig at slike grensebelter blir liggende grasdekte, og at man ikke foretar pløying eller annen jordarbeiding som kan forflytte smitten. Ellers kan man drive både jord- og skogbruk som normalt utenfor kantsonen, forsikrer hun.

Massedeponi ingen god løsning

Forskerne merket seg også at det over tid har foregått deponering av masser i Sørkedalen. Slike masser kan inneholde en rekke arter som det ikke er ønskelig å spre, både fremmede planter og sjukdomsorganismer som Phytophthora.

– Trafikk i forbindelse med massedeponering kan også ha brakt smitte inn i dalen via infisert jord på kjøretøyene, sier Pettersson.

Pettersson og Talgø mener begge at massedeponiene som er opprettet i dalen er svært uheldige med tanke på faren for introduksjon av fremmede arter.

– Vi har forstått at dette er grunnmasser fra ulike utbyggingsprosjekter i Oslo-området, og det er ukjent hva de kan inneholde av skadegjørere. Generelt er deponier ingen god løsning for infiserte masser, da de ligger under åpen himmel og vil kunne føre til smittespredning via avrenning, sier Pettersson.

– Dersom masser likevel må flyttes til deponier, er det spesielt viktig at de ikke ligger nær vassdrag slik de gjør i Sørkedalen, sier Venche Talgø.

Sjekk røttene på plantene du kjøper

Forskerne sier at noe av det viktigste for å stoppe smitten er forebyggende tiltak. De har klare råd til oss alle for å unngå spredning av Phytophthora:

– Hvis du oppdager at planter har dårlig utviklet rotsystem med brune eller døde rotspisser, kan det skyldes at de er infisert. Sjekk derfor røttene nøye ved innkjøp ved å løfte plantene ut av pottene. Infiserte planter må destrueres på forsvarlig vis gjennom forbrenning eller varmkompostering, sier Martin Pettersson.

Referanser:

Venche Talgø og Martin Pettersson: Phytophthora i Sørkedalen - råd og tiltak for landbruksnæringen NIBIO-rapport, 2020.

Martin Pettersson mfl.: Kartlegging av Phytophthora langs Makrellbekken i Oslo i 2020. NIBIO-rapport, 2020.

Martin Pettersson mfl.: Kartlegging av Phytophthora langs Lommedalselva 2020. NIBIO-rapport, 2020.

Om Phytophthora

Phytophthora er en slekt med flere arter av aggressive planteskadegjørere som kan angripe mange vertsplanter.

Navnet på denne slekta betyr planteødelegger (phyto = plante, phthora = ødelegger). Slekta inneholder mer enn 150 kjente arter på verdensbasis. Herav er rundt 40 arter påvist i import, veksthus og/eller på friland i Norge.

Phytophthora har, som ekte sopper, hyfevekst og formerer seg ved hjelp av sporer, men skiller seg fra soppene blant annet ved at de har cellulose i celleveggen i stedet for kitin. Phytophthora-artene hører til et eget rike, på linje med sopp-, plante- og dyreriket: det gule riket (Chromista).

Phytophthora trives best under fuktige forhold og har sporer som kan spres med vann (svermesporer). I tillegg danner de hvilesporer som kan spres med infisert jord. Disse er svært hardføre og kan overleve både tørke, sterk kulde og andre ytre påvirkninger i årevis.

Jordboende Phytophthora-arter angriper planters røtter og rothals. På trær fører dette til glisne, gule kroner fordi bladverk, kvister og greiner ikke får nok vann og næring når røttene ødelegges. Dersom infeksjonen går rundt hele stammen, dør treet raskt.

I Norge har vi det siste tiåret oppdaget til dels omfattende skader på busker og trær som skyldes ulike Phytophthora-arter, særlig på gråor, men også på bøk og andre løvtrær som hegg, vier og spisslønn, samt på edelgran. Våre vanligste skogstrær, gran, furu og bjørk, ser ut til å være sterke mot Phytophthora.

Powered by Labrador CMS