– Ikke bare liker fisk og dyr det nye trebaserte produktet, det ser ut til at de vokser fortere og trives bedre enn når de spiser vanlig, konvensjonelt fôr, sier Margareth Øverland, professor og leder for forskningssenteret Foods of Norway.

Kongstanken er å bruke kortreist råstoff til å produsere kjøtt, fisk og melk. Behovet for protein til fôr i oppdrettsnæringen og husdyrhold i Norge vokser år for år.

Laksenæringen alene forventer å øke produksjonen av laks fra rundt 1,2 millioner tonn produsert laks i fjor til fem millioner tonn i 2050.

– I dag importerer Norge store mengder fôr fra utlandet. Mye av det er soya som også brukes til matproduksjon for mennesker. Med økende global matmangel blir det et moralsk spørsmål hvor lenge Norge kan fortsette å være så avhengig av import, sier Øverland.

• Les også: Norsk skog vokser som aldri før

Slik blir gran til dyremat

Å omdanne en granstokk til fôr er en lang og komplisert prosess: Stokken må først kuttes til flis. Deretter brukes varme og kjemiske tilsetninger for å hente ut lignin, cellulose og hemicellulose.

Ved hjelp av enzymer som forskerne på NMBU har oppdaget og isolert, blir så cellulosen brutt ned til sukker. Deretter tilsettes mikroorganismer i form av gjær, som omdanner sukkerforbindelsene til protein. Gjæren blir så høstet og tørket før den proteinrike massen tilsettes mineraler og andre stoffer som trengs i dyre- og fiskefôr.

– Vi bruker ny teknologi for å omdanne skogens biomasse til proteinrik mat for oppdrettsfisk og husdyr. Slik klarer vi å unytte råstoff som vi mennesker ikke kan bruke som matkilde direkte på en smart måte. Vi kan også utnytte biomasse fra havet, for eksempel tare, til samme formål, sier Øverland.

• Les også: Ingeniører strømmer til sjømatnæringen etter oljekrisen

Møysommelig testing

På NBMU tester forskerne ut hvordan fisk og andre husdyr reagerer på det nye fôrproduktet som er laget av råstoff fra skogen. De har gjennomført flere forsøk med fôr med økende innblanding av proteiner fra gjær, produsert på sukker fra grantrær.

Innblanding av gjær i fôret har variert fra ti, 20 til 40 prosent. Forskerne kartlegger blant annet hvordan den nye dietten påvirker dyras helse og fordøyelse. Både mage, tarm, lever, lunge og blodverdier undersøkes. De foreløpige resultatene er positive.

Forskerne tror også at smaken og kvaliteten på kjøtt og fisk kan bli ytterligere forbedret fordi det trebaserte gjærmelet er rikt på antioksidanter.

• Les også: Matavfall kan bli til matolje

Ønsker å skape verdier basert på skogen

For Øverland og hennes forskerkolleger er neste utfordring å få til eksperimenter med produksjon av gjærmel fra cellulose i større skala. Først da blir det mulig å finne fram til metoder for lønnsom produksjon.

– Vi har teknologien og vi kjenner metoden. Mulighetene er store hvis vi våger å satse. Får vi dette til i stor skala, kan Norge skape store verdier basert på skogen vår, som er en grønn og fornybar ressurs, sier Øverland.

Norsk Institutt for bioøkonomi, NIBIO, har anslått at biomasse fra hav, skog og jordbruk omsetter for rundt 350 milliarder kroner i dag i Norge. Potensialet i 2050 er inntil 1000 milliarder kroner.

Foods of Norway

• Er Norges første Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) med fokus på mat og landbruk
• Er lokalisert ved Norges miljø- og biovitenskaplige Universitet på Ås (NMBU)
• Er et av forskningsprogrammets mål er å utvikle nye måter å utnytte biomasse fra skog og hav som ikke direkte kan brukes som menneskeføde, blant annet som fôr til fisk og dyr.

Programmet startet opp i september 2015 og har en tidsramme på åtte år.

Forskningen er finansiert av Norges Forskningsråd i samarbeid med næringslivsaktører

Referanse:

Sandeep Sharma m.fl: Oral Presentation Title: Microbial protein produced from brown macroalgae and spruce trees as a novel feed ingredient in diets for Atlantic salmon (Salmo salar). The 7th International Conference on Algal Biomass, Biofuels and Bioproducts. 2017. Sammendrag