Moderne fôring i havbruk. Leverandørbransjen bidrar med nesten like mye verdiskaping og sysselsetting som sjømatnæringen selv.

Ingeniører strømmer til sjømatnæringen etter oljekrisen

Leverandører av fôr, teknologi og service til sjømatnæringen skaper verdier for 24 milliarder kroner i året, og sysselsetter over 20 000 ansatte. Forskerne forventer fortsatt vekst. 

31.8 2017 04:00

Leverandørene til sjømatnæringen har blitt enda viktigere enn tidligere, på grunn av økt volum og vekst og utfordringer med lakselus, konkluderer forskere i en ny rapport fra SINTEF.

De forventer derfor stor vekst i disse servicebransjene i takt med havbruksnæringens behov for fôr og annet utstyr.

Rapporten viser at leverandører til sjømatnæringen bidrar med nesten like mye i verdiskaping til det norske samfunnet som lakseprodusentene selv.

Men den høye lønnsomheten i sjømatindustrien gjør at den allikevel skaper mer verdier enn leverandørene, ifølge forskningssjef Ulf Winther i SINTEF Ocean.

Mest fôrproduksjon


- Bedrifter som bidrar til havbruksnæringen er viktig for sysselsettingen langs hele kysten, sier Ulf Winther i SINTEF Ocean.
(Foto: SINTEF)

Verdiskapningen som teknologi- og serviceleverandørene bidrar med, utgjør 11,7 milliarder kroner. Størst blant dem er fôrleverandørene.

I tillegg utgjør ringvirkningene av deres aktivitet igjen, 12,7 milliarder kroner. Det vil altså si de som leverer til leverandørene. Analysen er basert på tall for 2015.

Det er første gang at SINTEF har målt sjømatindustriens ringvirkninger for teknologi- og serviceleverandører, i form av verdiskaping og sysselsatte.

Trenger flere ingeniører

Samtidig viser det ferske NHO-barometeret at de fleste bedriftene trenger flere ansatte med kompetanse og utdanning fremover, til tross for digitalisering og automatisering.

Det blir særlig behov for flere håndverkere og ingeniører, skriver Dagens Næringsliv. 

– Når vi spør bedriftene hva de ser for seg de neste fem årene, oppgir de et stadig økende behov for folk med kompetanse og utdanning, sier seniorrådgiver Kristoffer Rørstad ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) til NTB.

Det er særlig yrkesgruppene fagarbeidere, ingeniører og teknologer som er etterspurt.

Like stor bidragsyter som havbruksnæringen

Oppdrettsnæringen bidro med 40,6 milliarder kroner i produksjonsverdi i 2014. Næringen sysselsatte cirka 28 500 årsverk, ifølge en annen SINTEF-rapport.

Eksportverdien av norsk sjømat var over 90 milliarder i 2016. (Se faktaboks). 


Innenlandsomsetningen og eksportverdien av norsk sjømat har vokst kraftig siden midten av 2000-tallet. Blå strek viser eksportverdien. Gul strek er inkludert innenlandssalg. (Graf: SINTEF Ocean)

Laks og ørret utgjør 99 prosent av mengden som produseres. Resten er oppdrett av blåskjell og skalldyr, kveite, røye og torsk. 

Leverandørene leverer alt fra brønnbåter, fôr, utstyr til sjøbasert havbruk og servicetjenester. I tillegg kommer miljøovervåking, fiskehelsetjenester, emballasje og utstyr til slakting.  

Muligens enda mer

Det er første gang forskerne har sett detaljert på verdiskapingen som leverandørene skaper. 

Winther i SINTEF ser ikke bort fra at forskerne har gått glipp av noen av selskapene som bidrar til havbruk.

– Det er stadig nye selskaper som dukker opp, derfor kan det være at utstyrsbransjen er enda større enn vi har klart å registrere, sier han til forskning.no.

Forskerne har utført en spørreundersøkelse og gjort dybdeintervjuer.

I tillegg har de laget en database over leverandører basert på informasjon fra SSB, oversikt over deltakere på Aqua Nor, som er en stor messe for næringen, og flere andre kilder.

Østlandsområdet bidrar også


De røde søylene viser veksten i oppdrettsnæringens produksjon de siste årene. De lyseblå søylene viser ringvirkningene i form av produkter og tjenester fra leverandører. (Graf: SINTEF Ocean)

Leverandørene holder til og bidrar med sysselsetting langs hele kysten, spesielt er det klynger av leverandører i Møre- og Romsdal, Hordaland og Trøndelag.

– Bedrifter som bidrar til havbruksnæringen er viktig for sysselsettingen langs hele kysten, fra Finnmark og til Østlandet, sier Winther.

Oslo og Østlandsområdet er sterke på leveranser av IT, rådgivning, bank- og forsikringstjenester og rådgivning. Regionen bidrar også med utstyr til produksjonen.

Mer attraktiv for ingeniører

Stor ledighet i oljesektoren har ført til at sjømatnæringen nå opplever svært mange flere søkere på ledige stillinger enn før.

– De har nå en større tilgang på sivilingeniører og ingeniører enn før. De kan ikke konkurrere med oljenæringen på lønn, men de har teknologiske utfordringer og spennende problemstillinger som er interessante for teknisk utdannede fra oljesektoren, forteller Winther.

Dette kommer frem i dybdeintervjuer forskerne har hatt med aktører i næringen.

Behov for mer teknisk kompetanse

Oppdrettsnæringen vil i fremtiden stille enda større krav til teknologikompetanse hos leverandørene, konkluderer forskerne bak SINTEF-rapporten. Bransjen har blant annet fortsatt store utfordringer med lakselus. 

Sjømatprodusentene er fornøyde med sine leverandører. De mener at varer og tjenester har høy kvalitet, og at leverandørene har høy kompetanse og leder an i teknologien.

Sjømatproduksjonen har vokst jevnt gjennom flere tiår. I tiden fremover vil det være mer fokus på miljø, trygg mat, arbeidsmiljø og avansert utstyr, ifølge forskerne.

Rapporten er utført av SINTEF Ocean AS og SINTEF Teknologi og samfunn. Den er bestilt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Referanse:

Ulf Winther mf: Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen - leverandører, utviklingstrekk og eksport. SINTEF-rapport OC2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik beregnes verdiskaping

Verdiskapingen måler hvilken merverdi som skapes når en trekker i fra den innsatsen av varer og tjenester som har medgått i produksjonen.

Denne merverdien vil typisk fordele seg mellom arbeidstakere (i form av lønn) og kapitaleiere (i form av kapitalavkastning), samt at noe også tilfaller staten (i form av skatter og avgifter).

Verdiskaping må ikke blandes sammen med begreper som omsetning, produksjonsverdi eller eksportverdi som er å betrakte som mål på omsetningsverdi.

For en næring hvor all produksjon eksporteres, framkommer verdiskapingen som differansen mellom eksportverdien og utgifter til varer og tjenester i produksjonen.