Nede i laboratoriet på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står maskinen som kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år: En landbruksrobot på hjul, bygd av norske og brasilianske masterstudenter.

En av dem er forskningstekniker Lars Grimstad. Han forklarer at landbruksroboten er utviklet for å kjøre på jorder. Den skal gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig, rimeligere og mer effektivt.

– Landbruket drives i dag med tunge maskiner for å rekke overalt på jordene. Resultatet er ofte at traktorene ødelegger jordstrukturen når de pløyer, i tillegg til at de også bruker veldig mye drivstoff, sier han.

– Et bedre alternativ er å bytte disse ut med flere lette, billigere og selvgående roboter.

Tar egne avgjørelser

Studentene på Ås kommer nå rett fra en måneds opphold på Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ). I Brasil har de jobbet med å utvikle autonome roboter, som tar egne avgjørelser og dermed kan erstatte mennesker. 

Det er viktig for landbruksroboten, siden målet er at den skal kjøre alene uten å bli styrt av folk.

Førsteamanuensis Pål From leder prosjektet fra norsk side, og hele 14 masterstudenter, samt doktorgradsstudenter er involvert.

Målet er å tilby de norske og brasilianske masterstudentene felles, intensive kurs i avansert robotikk både på NMBU og på UFRJ, men også å involvere dem i forskning på fagfeltet. Dette er noe brasilianske institusjoner er særlig gode på, mener From.

– Vi tror det er nyttig å knytte undervisningen så tett opp mot forskningen som mulig. I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningsprosjekter, ofte med næringslivet. Det betyr at masteroppgavene deres tar utgangspunkt i reelle problemer, sier From.

Kan mer om roboter

Mens NMBU er særlig gode på mekanikk og maskinfag, høster de norske studentene av UFRJs lange erfaring med mobile roboter. Der har de egen avdeling for robotteknikk.

Mobile roboter har blitt mindre forsket på enn industrielle roboter.

– Årsaken er at det er mye vanskeligere. Når det gjelder landbruksroboten, skal den være i en åker, hvor det er både dyr og mennesker den ikke må kjøre på. Kravene til presisjon og sikkerhet blir derfor mye høyere enn for en lakkeringsrobot som står fast i et industrilokale, sier From. 

– Men vi har sett at mobile roboter er et fagområde i vekst, bare tenk på hvilken utvikling droner har hatt. Derfor ønsker vi å ha dette faget på begge universitetene.

Få landbruksroboter i Norge

På Ås forsker derfor studentene på bedre metoder å drive landbruk. Den mobile landbruksroboten har en ramme i midten hvor bonden kan plassere ulike verktøy for å så, kalke og luke ugress.

Dagfinn Klem Hafnor er en av de norske masterstudentene som utvikler et så-verktøy sammen med brasilianske masterstudenter.

– Fordelen med lettere maskiner som sår rett i jorda er at en får mindre jordbearbeiding. Det gir mange miljømessige fordeler; mindre jord vaskes ut, det blir mindre fosfor i elvene, og du får færre klimagasser i jordbruket, forklarer Hafnor.

Han mener at det norske landbruket drives veldig tradisjonelt, og at det er lite forskning på nye såmetoder.

– Det er få landbruksroboter i Norge, for å si det slik, sier han.

Studenter jobber sammen

Mobilitet, at partnerne reiser til hverandre hvert år for å forske og studere sammen, er en viktig del av samarbeidet, forteller postdoktor Antonio Leite på UFRJ i Brasil.

– At norske og brasilianske studenter tar de samme kursene og seminarene gjør at de får utvekslet kunnskap og erfaringer fra suksesser og feilsteg. De norske studentene får muligheten til å samarbeide med brasilianske studenter, som går en lengre mastergrad på tre år og har mer forskningserfaring.

De brasilianske studentene får på sin side jobbe sammen med studenter som har en annen type ekspertise enn dem, sier Leite.

Han tror det største utbyttet for de norske studentene er at de får forske i masteroppgaven sin.

– Det vil gi dem den nødvendige erfaringen for å søke på en doktorgradsstilling, eller hjelpe dem å komme inn i arbeidsmarkedet

Ikke på Felleskjøpet til uka

På Ås har studentene tro på at landbruksroboten deres har en lysende fremtid i det norske landbruket.

– Det finnes forskjellige grupper som forsker på lignende landbruksroboter i verden, men ingen har kommet særlig langt. Vi mener selvfølgelig at vårt konsept er bedre enn alle andres, sier Lars Grimstad.

– Hvorfor er deres konsept best?

– Vi har jo tenkt på alt, sier Grimstad og ler. Han utdyper:

– Det er klart at det finnes mange fremgangsmåter, men det norske landbruket er forskjellig fra for eksempel Italia. Vi må lage maskiner som er tilpasset forholdene her.

Masterstudentene har allerede plukket fra hverandre og testet landbruksroboten flere ganger. Det neste steget blir å få den selvgående uten menneskelig styring.

– Vi skal jobbe med å få litt sofistikert styring på den, så er den klar til enkel testing i mai, sier Grimstad.

Helt klar for markedet blir den nok likevel ikke ennå. Eller, det er kanskje det norske landbruket som først må bli klar for roboten, tror studentene.

– Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke, sier Dagfinn Hafnor.