Regnskogen forsvinner. Redd regnskogen! Miljøvernere og forskere har advart i mange år.
Advarslene er fortsatt på sin plass. Regnskogene i Amazonas og Indonesia er et skattkammer for livsmangfold og bidrar stort til å binde opp klimagassen karbondioksid. Men bidraget svinner.
Likevel viser en ny målemetode at karbonbildet ikke er så kullsvart som vi hittil har trodd. Det grønnes i andre deler av verden.
Noen skoger vokser
Mer regn får det til å gro på savannene i Australia, Afrika og Sør-Amerika. I Russland og andre tidligere østblokkland gror skogen igjen på forlatte statsbruk.
Nå høster vi gevinsten, i form av økt skogvekst. Skogen vokser i de store nordlige boreale skogene, både i Norge, Sibir, Asia og Nord-Amerika. Den vokser også i de tempererte områdene nærmere ekvator. All denne skogveksten binder mer karbon.
Vekst også på savannene
Men ikke bare skogen vokser. Den nye målemetoden klarer for første gang å gi en totaloversikt av all slags vegetasjon over bakken på landjorda.
Dermed blir også savanner, gressland, buskland og dyrket mark med i det store karbonregnskapet.
Måler mikrobølger fra satellitt
Den nye målemetoden går ut på å måle kortbølget radiostråling fra satellitt. Disse mikrobølgene sendes ut av vegetasjonen selv. De påvirkes av varme, fuktighet i jorda og vann i selve plantene.
Med satellittdata fra de siste 20 årene kan forskerne danne seg et bilde av hvordan vegetasjonen har endret seg over hele verden i perioden 1993 til 2012.
Bildet av jorda som tegnes i mikrobølger, er riktignok litt grovt. De minste detaljene er rundt ti kilometer, ifølge artikkelen i Nature Climate Change.
Dette gir begrensninger når forskerne skal beregne dybden på vegetasjonen. Dette er en viktig beregning for å finne hvor mye karbon den inneholder.
Likevel gir denne metoden en bedre beregning av hvor mye karbon som er bundet opp, også i tette skogområder, for eksempel de viktige tropiske regnskogene.
Den tropiske regnskogen i Amazonas og Indonesia bidrar overlegent mest til å binde opp karbon. Derfor er det illevarslende at denne skogen ødelegges. Likevel blir mer karbon enn tidligere nå bundet i nordlige boreale skoger, tempererte skoger, savanner og andre grønne områder der veksten er bedre. (Foto: Lubasi, Creative Commons.)
Fortsatt negativ balanse
Annonse
Hva er så bunnlinjen i dette nye karbonregnskapet? Fra 1993 til 2003 sank total mengde bundet karbon. Fra 2003 til 2009 steg den kraftig igjen, men ikke helt opp til utgangspunktet fra 1993. Siden har kurven flagret litt opp og ned.
Den største økningen i bundet karbon har de nordiske og tempererte skogene bidratt med. Dette motvirkes og mer enn oppveies av en jevnt og dramatisk fallende kurve for tropisk regnskog.
Forskerne er da også forsiktige med å love gull og grønne skoger, bokstavelig talt.
– Vi vet at rundt halvparten av utslippene fra menneskelig aktivitet blir værende i atmosfæren til og med etter at den andre halvparten blir fjernet av vegetasjon på bakken og av havet. Det sier en av forskerne bak studien, Pep Canadell i en nyhetsmelding fra University of New South Wales.
– Den eneste måten å stabilisere klimasystemet på er å redusere de globale klimautslippene til null, sier han.
