Du har kanskje ikke hørt om furuvednematoden, eller Bursaphelenchus xylophilus, men den utgjør nå en alvorlig trussel mot furuskogen på det europeiske kontinentet. Særlig i Portugal, der den første gang ble oppdaget i 1999. 

– I dag er hele landet infisert av skagegjøreren, forteller forsker Christer Magnusson ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Furuvednematoden er en bitte liten rundorm på ca. én millimeter.

Nematoden spres av furubukk, det vil si biller som lever på bartrær. Disse billene kan være bærere av furuvednematoden. Når billene gnager på unge furuskudd, forlater nematodene insektene og sprer seg til hele treet. I land med varmt og tørt klima, for eksempel i Japan, Kina, Taiwan, Korea og Portugal, visner trærne og dør raskt etter infeksjonen.

Påvirket av varmere klima

Furuvednematoden er så langt ikke påvist i Norden, og med dagens klima forventer man ikke at furuskogen vår skal rammes av visnesyke selv om nematoden skulle etablere seg her.

– Hvis vi går mot et varmere klima, kan imidlertid furuvednematoden bli en alvorlig trussel mot skoghelsen også her i landet, forteller Magnusson. En varmebølge på tre uker kan være nok til å utvikle symptomer på visnesyke.

Dersom skadegjøreren skulle dukke opp i Norge, vil det uansett få store konsekvenser for handel av tømmer og trevirke. Det vil også påvirke relasjonene til skognæringen i våre naboland.

Vedprøver er lite effektivt

Da furuvednematoden kom til Portugal, oppsto det raskt et behov for å overvåke situasjonen i andre land. Over hele Europa startet fagfolk å undersøke skogområder ved å samle inn prøver av død ved. Dette var svært kostbart og lite effektivt.

Også i Norge har overvåkingen vært basert på uttak av prøver fra ved som er angrepet av furubukk. Billene overfører nematoden når den legger egg på hogstavfall og liggende trær. NIBIO har siden år 2000 samlet inn mer enn 6000 vedprøver som alle er analysert ved nematodelaboratoriet.

Arten Bursaphelenchus mucronatus er en nær slektning av furuvednematoden og forekommer naturlig. Denne er kun påvist i 0,9 prosent av de norske vedprøvene, noe som indikerer at denne typen prøvetaking er lite effektiv.

Fangst av furubukk ved hjelp av luktfeller

Både i Spania og Portugal har forskere hatt stor suksess med bruk av feller for å overvåke og bekjempe furubukk. Studier i Sverige har vist at metoden fungerer godt også på de furubukkene vi har i Skandinavia. 

– Vi hadde derfor stor tro på at metoden skulle fungere også i Norge, sier Magnusson, som nå har gjennomført et tilsvarende tiltak i Norge.

Forsøkene med fellefangst av furubukk i Norge har pågått siden 2014. Fellene henges opp i trerammer og plasseres ut på hogstflater som er to til tre år gamle. Dette skyldes at furubukkene lever i to til tre år som larver i veden før de blir voksne.

For å tiltrekke furubukkene, utstyres fellene med såkalte feromonpakker. Feromoner er kjemiske luktstoffer som utskilles fra spesielle kjertler og brukes til kommunikasjon mellom insekter av samme art.   

Fellene settes ut i juni når de voksne furubukkene begynner å fly omkring. Luktstoffene spres over store områder. Feromonpakkene holder i seks uker, men fellene sjekkes ukentlig for å unngå at billene spiser hverandre. På laboratoriet blir furubukkene skåret opp i småbiter og lagt i vann slik at eventuelle nematoder kryper ut. Tidligere undersøkelser i Sverige har vist at det kan være opptil 37 000 nematoder per bille.

Satte ut feller i Østfold

Det første året plasserte forskerne ut seks feller på tre forskjellige hogstflater i Våler kommune i Østfold. Påvisningen av nematoden Bursaphelenchus mucronatus var 31 prosent, det vil si 34 ganger høyere enn i prøver av død ved. Fellene har en meget sterk tiltrekning på furubukkene, og én felle kan fange mange insekter på en uke. Bruk av feromonfeller vil derfor kunne påvise furuvednematoder raskere enn vedprøver.

I 2015 ble det satt ut feller på tre hogstflater i Marker kommune i Østfold fra slutten av juni til og med september. De fleste furubukkene ble fanget i juli måned. Resultatene viser at vi har to arter av furubukk. Den vanligste arten er Monochamus sutor mens arten M. galloprovincialis er sjeldnere. Blant de 218 furubukkene som så langt er undersøkt, har vi kun truffet på nematoder hos en av dem. 

Årets aktivitet viser at furubukk er meget vanlig i skogene til Marker kommune, men at forekomsten av nematoder er lavere enn forventet. 

– Viktig med feller

Vi kan bruke fellene på flere ulike måter, forteller Magnusson.

– Ved å plassere dem ut i et skogområde med en stabil populasjon av furubukk, kan vi få ny kunnskap om hvilke nematoder som finnes. Vi kan bruke feller til å redusere populasjonen av furubukk gjennom å fange og drepe billene. Og sist, men ikke minst kan vi plassere ut feller på utvalgte risikopunkter som for eksempel store tømmeropplag, importplasser for tømmer, godsterminaler og lignende, sier han.

– Bruk av feromonfeller for å påvise furuvednematode er særlig viktig i Norden der vi ikke forventer å finne symptom på visning på furutrær. Bruk av feller er en bra metode for å lære å kjenne furubukkenes forekomst og biologi samt utbredelsen av nematoder, legger Magnusson til.

Kan begrense normal ferdsel i naturen

Det er svært viktig at vi stopper furuvednematoden så raskt som mulig, og aller helst før den kommer til landet. Hvis ikke kan vi pådra oss problemer som våre barnebarn og oldebarn vil måtte slite med.

– Å oppdage dette raskt er avgjørende for videre bekjempelse av furuvednematode. Det er ikke sikkert det er mulig å utrydde furuvednematoden hvis den først har slått seg ned. Kanskje må vi nøye oss med å begrense dens utbredelsesområde, såkalt innkapsling eller karantene, sier Magnusson.  

Ved en eventuell bekjempelse kan inngrepene i naturen bli svært store. Blant annet kan mulighetene for normal ferdsel i naturen påvirkes hvis store områder settes i karantene.

Fellene kan faktisk brukes til å forhindre at furubukker flyr ut av et karanteneområde. Vi kan også felle trærne og krydre dem med feromoner for å samle alle billene fra et større område.

– Det er nesten utrolig hvor effektive disse fellene er. Vi har eksempler på at det er satt opp feller i områder der det aldri tidligere er påvist furubukk. Like etterpå sitter de i fella, sier forskeren.