I Sverige brukes avløpsvann fra kloakkrenseanlegg til å gjødsle piletrær. Slik renses miljøet samtidig som trærne kan brukes til biobrensel. Det største anlegget ligger i Enköping, hvor piletrærne dyrkes maskinelt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Piletreet er spesielt hurtigvoksende. Det kalles også “energiskog”, og er ett av flere trær i slekten Salix.
Helt siden 70-tallet har svenskene dyrket Salix som biobrensel. Piletreet Salix vokser seg hogstmodent på bare tre-fire år. Da er piletrærne 7 - 8 meter høye.
Suger opp forurensing
Interessen for Salix som vannrenser startet for alvor med forurensingen i Østersjøen på slutten av 80-tallet, forteller Pär Aronsson til forskning.no.
Han har arbeidet med Salix-dyrkning i mange år, og er dosent i økologi ved Sveriges lantbruksuniversitet i Uppsala.
"En vannspreder vanner Salix-trærne med vann fra et kloakkrenseanlegg. Slikt vann inneholder ofte mye nitrogen og diverse salter som gjør det vanskelig å håndtere i vanlige renseanlegg. Pär Aronsson og kollegene hans studerer nå hvor effektivt det er å gjødsle Salix med slikt avløpsvann."
Mesteparten av forurensingen kom fra landbruket, men også mye fra byene. I avrenning fra jorder og kloakk er det mye nitrogen, som gjødsler sjøen og innsjøer slik at algeveksten blomstrer opp.
Dette nitrogenet blir nå suget opp av røttene til energitrærne, og erstatter kostbart og energikrevende kunstgjødsel. Salix trenger nemlig rikelig gjødsling.
Stort potensiale
Salix-dyrkningen er mekanisert, og lagt til jorder rundt kloakkrenseanlegg ved byene, forteller Aronsson.
Salix dyrkes mest i området rundt innsjøen Mälaren, der det er stor etterspørsel etter biobrensel. Salix som vannrenser er imidlertid mest utbredt i Skåne.
Det produseres lite energi fra energiskog foreløpig i Sverige. I Norge er produksjonen enda mye mindre. Likevel er metoden lovende.
Energiskog kan gi seks ganger så mye energi som ved å dyrke raps på samme areal, hevder dosent i bioenergi Pål Börjesson ved Lunds Universitet i tidsskriftet Jordbruksaktuellt.
Når jordbruksarealer også trengs til matlaging, er slike regnestykker viktige.
Avløpsvann fra renseanlegg
Det største og mest avanserte anlegget ligger i Enköping, 60 kilometer vest for Stockholm. Det ble bygget ved årtusenskiftet.
Salix-trærne dyrkes maskinelt som et hvilket som helst annet moderne jordbruksprodukt.
"Bildet er tatt fra taket av varmeverket i Enköping. Nedenfor sees kloakkrenseanlegget, og bortenfor dette de tre lagringsdammene for avløpsvann. Bak dem er det 75 hektar store feltet med hurtigvoksende piletrær (Salix) som vannes med avløpsvann fra dryppslanger. I alt er det om lag 330 kilometer vanningsslanger i anlegget! I det fjerne kan man se innsjøen Mälaren. Anlegget tar imot omtrent 16 tonn nitrogen hvert år."
Annonse
Et kloakkrenseanlegg slipper fra seg store mengder renset avløpsvann. Dette vannet inneholder nitrogenforbindelser. Vanligvis går dette nesten rene vannet ut i elver.
I Enköping og andre lignende anlegg sendes det rensede vannet ut over jordene med Salix-trær isteden.
Konsentrert nitrogen-suppe
Det spesielle med Enköping-anlegget er måten rensevannet konsentreres på, forteller Aronsson.
Salix-trærne skal gjødsles bare i de varme delene av året, men renseanleggene mottar kloakk hele året. Det kommer mye mer rensevann ut enn Salix-trærne kan svelge unna.
I Enköping-anlegget blir rensevannet sentrifugert slik at grums skilles ut. Dette grumsete restvannet er en konsentrert nitrogensuppe, og væskemengden er ikke større enn at den kan lagres i kummer i kuldesesongen.
"Her blir en av de store langringsdammene for nitrogenholdig vann bygget i Enköping."
Når det blir varmere, overrisles Salix-jordene med denne nitrogensuppa. Dermed går lite eller ingen nitrogen ut i elva og sjøen. Nitrogen i avløpsvannet har gått fra å være et forurensingsproblem til å bli en energiressurs, understreker Aronsson.
Kan spare kjemikalier
En annen mulighet er å rense avløpsvannet mindre før det brukes til å gjødsle energiskogen.
I kloakkrenseanlegg brukes kostbare kjemikalier for å felle ut fosfor.
Hvis man kunne spare bruken av disse kjemikaliene og samtidig gi Salix-trærne bedre næring, ville mye vært vunnet.
Annonse
Flere bruksområder
Det finnes om lag 18 000 hektar energiskog i Sverige, i følge en nettside fra Chalmers universitet i Göteborg. Her arbeider Göran Berndes ved Institutt for energi og miljø.
I en artikkel i tidsskriftet Biofuels, Bioproducts and Biorefining peker han på flere måter å utnytte energitrær og andre biobrensel-vekster på.
De kan plantes mellom dyrket mark og elver, og suge opp nitrogen og andre forurensende stoffer som renner fra jordene før de når elvevannet.
Kadmium-rensing
Salix-treet renser også jorda for det kreftfremkallende tungmetallet kadmium.
Kadmium finnes i kunstgjødsel og i luftforurensing fra industri. Kadmium i jorda er et problem for landbruket. Særlig i kornprodukter kan det være for mye kadmium til at det kan spises av mennesker.
Biobrensel-vekster kan også plantes som “grønne korridorer” der dyreliv og ville planter kan forflytte seg mellom barrierer av dyrket mark.
En fjerde måte å dyrke Salix og andre vekster som gir biobrensel, prøves ut i India. Her dyrkes det på brakkmark der næringsstoffene er skylt ut, eller jorda er blitt for saltholdig på grunn av for intensivt jordbruk.
Vekstene binder jorda og hindrer at den blir skylt bort med regnet. Slik kan jorda bygge seg opp og bli dyrkbar igjen.
I følge artikkelen til Berndes kan det lønne seg å satse stort på dyrking av energiskog og andre vekster som gir biobrensel, og samtidig gir en annen miljøgevinst.
En slik satsing vil gjøre biobrensel til et mer konkurransedyktig produkt på energimarkedet.
Multifunctional biomass production systems - an introduction with presentation of specific applications in India and Sweden (G. Berndes (-); P Börjesson (-); Madelene Ostwald (Institutionen för geovetenskaper, GU); M Palm (Institutionen för geovetenskaper, GU)) AbstractHele artikkelen (11 Mb PDF)
Brosjyre om Salix i landbruket (Skrevet av bl.a. Pär Aronsson, SLU. Utgitt av nettstedet Bioenergiportalen, drevet av det svenske statlige Jordbruksverket.)
