Elgen er det største hjortedyret som traver rundt i de norske skoger. I disse dager mest sannsynlig med elghunder og jegere halsende etter seg. Og heldig er den jegeren som får elgen med det fineste og største geviret som han kan henge opp på stabbursveggen eller i finstua. Men hvorfor har egentlig elgen et så stort og flott gevir med mange takker?

Forskere fra Universitetet i California mener hjortedyr med flotte gevir er sosiale og polygame. Gevirets størrelse og form, som gjerne er vendt utover, gjenspeiler den indre konkurransen i flokken som elgen tilhører.

Sosiale dyr

Hanner og hunner konkurrerer derimot ikke om det samme: For hannene er det om å gjøre å få hunnenes gunst ved å fekte mot hverandre med de store gevirene. Hunnene er mer opptatt av mat. Dessuten avspeiler geviret størrelsen på dyrene og hvordan dyret slåss.

Et hjortedyr med mer en fire takker vil være stort og slåss ved å fekte med geviret. Akkurat som skogens konge, hvor hannene kan veie 750 kilo og måle to meter i skulderhøyde.

Elgens flotte gevir er dermed ikke en tilfeldighet, eller et utslag av miljøet, mener forskerne. Det siste høres tilforlatelig ut: Hadde skogsmiljøet påvirket størrelsen og fasongen på elgens gevir, ville det nok sett litt annerledes ut. Et stort og flott gevir er jo en hindring i tett vegetasjon.

Horntupp ut eller inn?

Arbeidet til de amerikanske forskerne som ble publisert i Behavioral Ecology and Sociobiology; i august i år er en sammenlignende fylogenetisk (artsutvikling) undersøkelse av hodepynt og adferd til 39 hjortedyr og 124 klovdyr. Klovdyr vil si sau, kveg, geit og antiloper.

Forskerne har funnet at monogame og enslig klovdyr har horn hvor tuppene vender innover. Disse blir brukt til å bryte med. Klovdyr som har horn hvor tuppene vender ut, er sosiale og polygame.