Slik ser en kunstner for seg at en kamp mellom ulv og skrekkulv kunne sett ut. Skrekkulven kan ha hatt en mer rødlig pels.
Slik ser en kunstner for seg at en kamp mellom ulv og skrekkulv kunne sett ut. Skrekkulven kan ha hatt en mer rødlig pels.

Skrekkulven døde ut for rundt 10 000 år siden. Genene kan si noe om hvorfor.

Sannsynligvis var det langt mindre slektskap mellom skrekkulven og andre, moderne ulvearter enn tidligere antatt.

Skrekkulven er bedre kjent under sitt amerikanske navn: Dire wolf. Navnet ble nylig brukt på følgesvennene til Stark-familien i TV-serien Game of Thrones, men den ekte skrekkulven døde ut for mange tusen år siden.

Dette var en stor ulveart som levde og kanskje utviklet seg i Amerika. Den døde ut på slutten av siste istid for rundt 10 000 år siden, sammen med mange andre, store landlevende dyr som digre bisonarter, mastodonter og sabeltanntigere.

Flere ting tyder på at skrekkulven levde i dagens Nord-Amerika. Dyret var stort, med en snittvekt på rundt 68 kilo, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature - som presenterer en ny, genetisk analyse av skrekkulven.

En moderne, voksen hannulv veier rundt 50 kilo, ifølge Rovdata.

Skrekkulven hadde både større tenner og et kraftigere bitt enn moderne ulver, og var tilpasset et liv hvor den jaktet på store, landlevende pattedyr - som nå også er utdødde.

Forskergruppen fra blant annet Durham University i Storbritannia har prøvd å trekke ut genetisk materiale fra levninger etter skrekkulver.

Dyret må ha vært svært utbredt i Nord-Amerika, og det er blant annet funnet mer enn 4000 eksemplarer i asfaltsjøene i La Brea i California, stedet hvor seig, svart masse pipler opp fra bakken og har svelget dyr i titusenvis av år.

Dette er langt flere enn for eksempel ulv, så forskerne tror skrekkulven dominerte området i en lang tidsperiode.

Men hva kan genene til det utdødde ulvedyret fortelle oss?

Et utvalg dyr som døde ut mot slutten av siste istid i Europa, slik en kunstner ser det for seg. Her er blant annet mammut og ullhåret neshorn representert.
Et utvalg dyr som døde ut mot slutten av siste istid i Europa, slik en kunstner ser det for seg. Her er blant annet mammut og ullhåret neshorn representert.

Langt mindre slektskap

Forskerne klarte å trekke ut genene fra fem forskjellige skrekkulver som døde for mellom omtrent 13 000 og 50 000 år siden.

Selv om skrekkulven og vanlig ulv sannsynligvis var ganske like, var de likevel ikke tett i slekt med hverandre. Det var heller ingen spor etter ulvegener hos skrekkulven, noe som tyder på at artene ikke kunne pare seg med hverandre.

Forskerne kan ikke utelukke at det skjedde, men i de genomene de har analysert, er det ikke spor etter gener fra ulv.

Ved å skru den genetiske klokka bakover, har forskerne prøvd å finne ut når det felles stamdyret for blant annet ulver, coyoter og skrekkulver levde, og de kommer fram til for omtrent 5,7 millioner år siden.

Forskerne mener skrekkulven ble isolert og levde og utviklet seg i Nord-Amerika over lang tid, og ulvene kom sannsynligvis ikke til kontinentet før langt senere.

Dyrelivet rundt La Brea, slik det så ut for mer enn 10 000 år siden, slik en kunstner har sett det for seg.
Dyrelivet rundt La Brea, slik det så ut for mer enn 10 000 år siden, slik en kunstner har sett det for seg.

Grunnen til at skrekkulven forsvant?

Forskerne mener at denne isolasjonen kan også ha vært med på å ta knekken på skrekkulven.

Coyoter og vanlige ulver overlevde denne perioden med masseutryddelse på slutten av siste istid, så skrekkulven hadde tydeligvis noen ulemper.

Den kan ha dødd ut fordi den var mer spesialisert, og dermed mindre fleksibel i matveien enn de andre dyrene. Siden skrekkulven kanskje ikke kunne pare seg med andre arter, kunne den heller ikke plukke opp nyttige tilpasninger som ville hjulpet på veien.

Forskerne viser til at ulver i Nord-Amerika har plukket opp flere tilpasninger ved å parre seg med hunder. Disse tilpasningene er blant annet knyttet til immunforsvar og pelsfarge, ifølge denne studien fra 2018.

Referanse:

Frantz mfl: Dire wolves were the last of an ancient New World canid lineage. Nature, 2020. DOI: 10.1038/s41586-020-03082-x. Sammendrag

Powered by Labrador CMS