I 1955 fant Severin Blessum to beinbiter som ble identifisert til å stamme fra skulderbladet til en mammut.
Gårdbrukeren gravde ut en brønn med håndmakt. Beinbitene stakk ut fra jordveggen og ble slått løs.
Forskere har gravd til bunns av brønnen for å finne igjen funnstedet, lete etter mer bein og hente ut prøvemateriale
Selve utgravingen er nå avsluttet og hullet er fylt igjen.
Dessverre ble det ikke funnet mer av mammuten. Men fremdeles skal tre tonn jord som ble tatt ut granskes.
Det ble funnet noe planterester som kan være fra istiden. Forskere skal også lete etter DNA fra istidens dyr og planter i prøver som ble tatt underveis. Dette blir neste fase av prosjektet.
Som planlagt
– Utgravingen gikk etter planen på den måten at vi kom helt til bunns og fikk tatt alle prøver vi hadde planlagt, sier Finn Audun Grøndahl, prosjektleder og konservator ved Randsfjordmuseet.
– Det var litt utfordringer med vann. Vi måtte fjerne vann hele tiden, men det gikk greit. Været var på vår side.
Finneren beskrev at beinbitene ble funnet i blåleire, og forskerne kom ned til dette laget etter seks meter. Det fortsatte ned til snaut åtte meter.
– Det var en veldig leirrik avsetning, hvor vi tok prøver med 10 centimeters mellomrom gjennom hele laget, sier Grøndahl.
Mye jordmasser måtte flyttes på.(Foto: Mona Henriksen)
Kan ha blitt brutt ned
Forskerne fokuserte på den nordlige siden av brønnen, som skal være der funnet ble gjort i 1955. De gravde også ut 180 grader til øst og vest.
Massene på den nordlige siden ble grundig gjennomgått på stedet. Tre tonn jord som lå til øst og til vest for brønnen er tatt ut og lagret. Det skal undersøkes nøye for plante- og beinrester.
Hvorfor ble det ikke funnet mer av skjelettet?
Grøndahl har vanskelig for å tro de kan ha oversett noe.
– Det er mulig at resten kan ha blitt brutt ned etter brønnen ble laget, ved at det kom luft til.
Annonse
Hullet som ble gravd ut for 70 år siden, var litt bredere enn selve brønnen. Mellomrommet ble fylt med stein. Det kan ha kommet luft til inn i jordveggen som har satt i gang en nedbrytning.
– Muligheten for at større deler av skjelettet lå der, anså vi som svært liten. Det opprinnelige mammutkadaveret har mest sannsynlig falt gradvis fra hverandre for deretter å ha blitt flyttet på både av andre dyr og av rennende vann.
– Noe av dyret unngikk fullstendig forråtning ved at det ble slammet ned i en leirrik masse.
Rester av planter
Forskerne fant noen få planterester under utgravningen som kan være fra istiden. De var spesielt interessert i rester inne i kompakt leire, harde leirklumper.
– Det er leirklumper som ikke har gått fra hverandre. Da er det større sjanse for at det ikke har kommet inn annet materiale senere fra ras eller i forbindelse med brønngravingen, sier Grøndahl.
– Vi fant blant annet noe vi tror er mose. Så var det nåler enten fra lerk eller einer. Vi fant noe rotmateriale, men det er vi mer usikre på, da det lå utenfor kompakt leire.
Dette kan være rester fra istidplantene i området. Men det må bekreftes og Grøndahl er foreløpig usikker på om det vil la seg gjøre å datere restene.
Eike Müller og Inger Greve Alsos tar prøver for å søke etter urgammelt DNA.(Foto: Finn Audun Grøndahl)
Mammutsteppen
Videre i prosjektet skal prøver analyseres for urgammelt DNA. Forskere skal også lete etter pollen og kiselalger. Det skal gjøres dateringer.
Prosjektet, som er finansiert av Regionale forskningsfond Innlandet, skal være avsluttet våren 2025.
Under den siste istiden strakte mammutsteppen seg over store områder i nord.
Annonse
– Med dette prosjektet ønsker vi å finne ut om det hadde en utstrekning i det sørøstlige Norge. Vi vil se om vi kan finne spor etter flere av de karakteristiske artene av både planter og dyr, sier Grøndahl.
De fleste sporene etter istiden er slitt vekk av det enorme isdekket som dekket Norge da kulden var på sitt strengeste.
– Det er en dør til istiden vi har åpnet opp. Om vi fant noe i det rommet får tiden vise, men vi lyktes med å åpne døra.
Brukbart for bevaring av DNA
Inger Greve Alsos er professor ved Norges arktiske universitetsmuseum. Hun er ekspert på gammelt DNA og har deltatt i utgravingen. Hun skal lede arbeidet med å søke etter DNA i prøvene.
Hun forteller at det tidligere er funnet DNA fra mammut mange steder i Arktis i lag nede i bakken. Hovedsakelig i Sibir, Yukon og Alaska.
– DNA bindes spesielt godt til leire, men også andre partikler, skriver Alsos på e-post til forskning.no.
Jordlagene på utgravingsstedet i Lillehammer inneholder en del leire.
– Vi tror derfor de er brukbare for bevaring av DNA.
– Vi vet jo allerede at det var mammut på stedet, men vi er også interessert i å finne ut hvilke planter som var på den tiden og eventuelle andre dyr – dette håper vi på å finne ved hjelp av DNA.
Hun legger til at Aage Paus ved Universitetet i Bergen skal se etter pollen fra planter.
Carin Andersson Dahl og Anne Karin Hufthammer går igjennom morenemasser.(Foto: Inger Greve Alsos)
Laget av isbreer
Annonse
Mona Henriksen ved NMBU er ekspert på geologien under istidene. Hun har konsentrert seg om lagene som ble avdekket etter hvert som forskerne gravde seg nedover.
Laget som mammutbeina ble funnet i på 1950-tallet, har vært beskrevet som blåleire eller morene. Nå har forskerne sett det med egne øyne.
– Det er et rundt to meter tykt lag med blå leirrik morene, sier Henriksen.
– Slike morenedekker avsettes under en aktiv bevegende isbre.
Fargen skyldes at det er mye finstoff i morenen.
– Laget er avsatt direkte fra en isbre som har vært aktiv og som beveget seg over grunnen.
Isen har veldig stor evne til å transportere materiale, forteller Henriksen. Is kan erodere fjell, men det kan også erodere og ta med seg eldre sedimenter.
– En mulighet er at breen har plukket med seg mye leirholdige sedimenter, kanskje fra en innsjø lenger oppstrøms, og at dette har blitt blandet sammen til en morenemasse.
Henriksen merket seg også små lommer med sortert sand og grus i laget. Det kan være spor etter tunneler med smeltevann under breen.
Nord, øst og vest-siden av brønnen ble gravd ut.(Foto: Mona Henriksen)
Krysser fingrene
Henriksen hadde håpet å finne spor etter en gammel overflate i lagene. Det er tidligere funnet et slik overflatelag i Lillehammer fra siste istid.
Et slikt lag viser at bakken har vært fri for is over lengre tid, og det begynte å dannes jord.
– Det fant vi dessverre ikke, sier Henriksen.
Annonse
Over den blålige morenen var det et løsere, mer grusig morenelag. I bunnen var det et sandig lag. Det kan ha vært en avsetning fra en breelv.
– Vi kan se at det vi har i alle fall to morenelag. Det er blitt beskrevet tidligere i Lillehammer-området. De er avsatt i forskjellige perioder. Det er en bekreftelse på tidligere arbeid og funn.
Henriksen innrømmer at det var litt skuffende at de ikke fant bein. Men hun krysser fingrene for at det kan bli gjort funn av DNA eller pollen i prøvene.
– Dette er det eneste mammut-funnet som er gjort i mer leirholdige masser. Leire har et bedre oppbevaringspotensial for DNA og pollen enn det mer sandige grusmaterialet som de fleste mammuttenner og bein er funnet i Norge.
