I tillegg til at Den internasjonale domstolen sier den skal behandle folkemordsaken mot Israel, ber den Israel om å innføre hastetiltak i sin krigføring i Gaza.

– Her legger domstolen til grunn den faktiske beskrivelsen av situasjonen i Gaza slik som ulike FN-organer har beskrevet den, sier professor Geir Ulfstein til forskning.no. 

Det gjelder både antallet drepte, antallet skadede, fare for hungersnød og sykdom, mangel på bistand og nødhjelp.

– Det er altså en tung støtte til det FN har stått for og det FN har sagt, sier han.

Det er spesielt to ting Ulstein mener er særlig slående med domstolens beslutning:

• Det ene er at hastetiltakene er ganske konkrete. 
• Det andre er det store flertallet i domstolen.

– Det betyr at dommere fra alle deler av verden er med på disse tiltakene, sier han.

Hva må Israel gjøre?

Ulfstein mener altså at hastetiltakene er veldig konkrete.

Det er særlig fire tiltak han mener er tydelige:

Det ene er at domstolen sier at Israel må gjøre alt de kan for å hindre folkemord. Under dette punktet pålegges Israel å forhindre og straffeforfølge oppfordringer til folkemord.

– Det gjelder ytringer som det domstolen kaller dehumaniserende uttalelser, altså ting som kan oppfordre til folkemord, forklarer Ulfstein.

Domstolen nevnte spesielt uttalelsene til Israels utenriksminister, Israel Katz, som sa: «Vi vil slåss mot terrororganisasjonen Hamas og ødelegge dem. Hele sivilbefolkningen må dra umiddelbart. Vi vil vinne. De får ikke en dråpe vann eller et eneste batteri før de forlater verden.»

Den nevnte også uttalelsen til Israels forsvarsminister, Yoav Gallant, hvor han sa at Israel slåss mot «menneskelige dyr».

Begge disse uttalelsene ble nevnt da presidenten for Den internasjonale domstolen leste opp kjennelsen 25. januar.

Skal sikre hjelp til Gaza

Det andre tiltaket Ulfstein mener er viktig, er at Israel må sette inn øyeblikkelige tiltak for å sikre hjelp til Gaza. Her er det snakk om nødhjelp.

Det tredje tiltaket er at Israel må sikre bevis som kan være aktuelle når domstolen skal ta endelig stilling til om det pågår et folkemord.

Og det fjerde tiltaket er at Israel blir pålagt å sende en rapport om en måned om hvordan Israel har gjennomført tiltakene de blir pålagt.

Ikke overrasket over beslutningen

Ulfstein var ikke spesielt overrasket over beslutningen til Den internasjonale domstolen, og han så også for seg at hastetiltakene kunne bli konkrete.

– Men det var ikke helt opplagt, sier han.

Han forteller om en tilsvarende sak som Gambia reiste mot Myanmar og folkemordet på den muslimske rohingya-minoriteten. Da nøyde domstolen seg med å pålegge Myanmar «å ikke gjennomføre folkemord».

– Der var domstolen ikke spesielt konkret, sier Ulfstein.

– Så det er veldig positivt at den er konkret akkurat i denne saken, sier han.

Viktig med støtte, men mulighetene er begrenset

– Hvor viktig er avgjørelsen for palestinerne?

– Den er viktig i den forstand at de har fått støtte fra FNs høyeste domstol på en del punkter, sier Ulfstein.

– Samtidig er det sånn at domstolen bare kan ta stilling til dette med folkemord. Den kan ikke ta stilling til hvordan krigføringen skal foregå eller om man har drept for mange sivile og så videre.

– Så domstolens myndighet er veldig begrenset.

LES OGSÅ:

Amerikansk forsker: Israel har bombet sykehus og ambulanser i årevis

Kan vi stole på dødstallene fra Gaza?