Denne artikkelen har blitt rettet etter første publisering.  Rettelogg nederst i artikkelen.

Det utgjør i så fall nesten 8 prosent av Gazas befolkning, som var på 2,3 millioner mennesker før krigen.

Det høye anslaget er basert på dødstall fra andre nylige kriger, der de indirekte dødsfallene har vist seg å være fra 3 til 15 ganger høyere enn antallet som blir drept i direkte angrep.

«Ved å bruke et konservativt estimat på fire indirekte dødsfall per direkte død for de 37.396 dødsfallene som er rapportert, er det ikke usannsynlig å anslå at opptil 186.000 eller enda flere dødsfall kan tilskrives den nåværende konflikten i Gaza», skriver forskerne i artikkelen.

Estimat

«Væpnede konflikter har indirekte helsemessige konsekvenser utover direkte skade fra vold. Selv om konflikten umiddelbart tar slutt, vil det fortsette å være mange indirekte dødsfall i de kommende månedene og årene på grunn av årsaker som reproduktive, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer», påpeker forskerne.

En av de tre forfatterne bak artikkelen, Rasha Khatib , presiserer at tallet er et anslag for hvor mange som kan komme til å miste livet i Gaza, selv om krigen slutter i dag.

– Estimatet på 186.000 referer til forventede fremtidige dødsfall (både direkte og indirekte), skriver Khatib i en epost til NTB.

De israelske angrepene mot Gazastripen har ifølge FN resultert i mangel på både mat, rent vann, medisiner, helsetjenester og tilfluktssteder, og den humanitære situasjonen beskrives som katastrofal.

Rafah forlatt

Lancet-artikkelen påpeker også at antall drepte trolig er høyere fordi de offisielle tallene ikke tar hensyn til de mange tusen som sannsynligvis ligger døde i ruinene. I februar anslo FN at 35 prosent av Gazas bygninger er blitt ødelagt, og siden da har israelske angrep lagt enda mer av bygningsmassen i grus.

I første omgang ble den nordlige delen av Gaza lagt i grus i de israelske angrepene. I dag, to måneder etter at israelske styrker invaderte Rafah helt i sør, er også denne byen forvandlet til en spøkelsesby, med gater fulle av støv og bygningsmasser, skriver nyhetsbyrået AP.

Mange av de over 1 million fordrevne palestinerne som tidligere hadde søkt tilflukt i byen, har slått seg ned i provisoriske teltleirer. Blant annet er en stor fotballstadion nord i Gaza forvandlet til en leir for tusenvis av flyktninger.

Ifølge AP har mange av beboerne blitt fordrevet flere ganger, sist fra Gaza by, der israelske styrker har invadert flere forsteder før de denne uken innledet et stormangrep mot sentrum.

Mangel på mat og vann

Det har i flere måneder blitt meldt om matmangel, og Verdens matprogram (WFP) anslår at 96 prosent av befolkningen i Gaza opplever akutt matusikkerhet. For nesten en halv million av innbyggerne er situasjonen katastrofal.

Underernæring gjør befolkningen ekstra utsatt for sykdom, i tillegg til at mange familier må klare seg uten sanitæranlegg og rent vann til å vaske seg i.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er om lag 150.000 av Gazas innbyggere blitt rammet av hudsykdommer som skabb, vannkopper, lus og brennkopper. Det fører til at barn klør seg til blods ettersom det ikke finnes medisiner, skriver nyhetsbyrået AFP.

Leger frykter også mer alvorlige hudsykdommer, som i enkelte tilfeller kan være dødelige.

Tidligere ble Gazas barn ofte bedt om å vaske seg i Middelhavet. Men med krigen er sjøen blitt sterkt forurenset. Søppelet flyter, og vannet framstår nærmest som kloakk, forteller innbyggere til AFP.

Ifølge WHO er det også registrert 485.000 tilfeller av diaré, som fører til væsketap og dehydrering, og som i verste fall kan være dødelig.

10.000 alvorlig syke og sårede venter ifølge WHO også på å bli evakuert fra Gaza.

Stadig vanskeligere å holde oversikt

Gazas helsedepartement offentliggjør ikke tall over hvor mange som dør som følge av sykdom og andre indirekte konsekvenser av Israels krigføring.

21 av Gazas 36 sykehus er ifølge FN satt ut av drift som følge av angrepene, og det blir derfor stadig vanskeligere for palestinske myndigheter å holde oversikt.

Listene over drepte er ikke like detaljerte som før, og mange av ofrene er uidentifisert, noe som av enkelte medier og myndigheter er blitt brukt til å stille spørsmål ved om tallene er til å stole på.

I Lancet-artikkelen fastholde imidlertid forskerne at det trolig er underrapportering som er problemet.

I tillegg til Rasha Khatib, som er tilknyttet Aurora Research Institute i Milwaukee i USA, er artikkelen ført i pennen av professor Martin McKee ved London School of Hygiene & Tropical Medicine og professor Salim Yusuf som er tilknyttet The Population Health Research Institute ved McMaster University i Canada.

McKee er også medlem av redaksjonen i Israel Journal of Health Policy Research og han er tilknyttet det israelske folkehelseinstituttet som rådgiver.

Rettelogg 9. juli 2024: Denne artikkelen fra NTB er oppdatert med rettelser etter første publisering. Første versjon av artikkelen fremsatte påstanden om at studien konkluderte at 186.000 kan ha omkommet. Dette medfører ikke riktighet. NTB anmerker: «En av forskerne bak artikkelen bekrefter overfor NTB at tallet er et estimat over hvor mange liv som kan komme til å gå tapt, selv om krigen slutter i dag.» 

LES OGSÅ

Hva skjer med små barn som blir akutt underernært?

Kan vi stole på dødstallene fra Gaza?