7. oktober i fjor stormet væpnede grupper fra Hamas og Islamsk hellig krig (Jihad) inn i Sør-Israel, der de drepte rundt 1140 mennesker og tok rundt 250 gisler. Overraskelsesangrepet utløste et massivt militært svar fra Israel.

I månedene som har gått, er store deler av Gazastripen jevnet med jorda. Massiv bombing har ødelagt eller fullstendig knust bygninger over hele området. Tusenvis av palestinere er drept eller såret. Befolkningen som gjentatte ganger er drevet på flukt, gjennomlever nå en stor humanitær katastrofe, preget av mangel på mat, helsetjenester og krigstraumer.

Internasjonale meklere har en rekke ganger forsøkt å få til en ny våpenhvile – for å få løslatt de gjenværende israelske gislene og for å få nok nødhjelp inn til Gazastripens rundt 2,3 millioner mennesker. Men så langt har man ikke lykkes.

Dårlige utsikter

Midtøsten-ekspert og seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, Jørgen Jensehaugen, sier til NTB at utsiktene til fred både på kort og lang sikt ser svært dårlige ut.

– Det er et tragisk perspektiv. Det store problemet er at det ikke ser ut til å ligge noen exit-strategi på bordet i det hele tatt. Forhandlingene om gislene har brutt sammen. Israel forholder seg ikke til FNs sikkerhetsråds resolusjon om våpenhvile. Så på kort sikt ser det veldig dårlig ut, mener Jensehaugen, som heller ikke ser noe lyse framtidsutsikter.

– Det er svært mange ubesvarte spørsmål. Det ene er hva den faktiske målsettingen til Israel er når selve krigshandlingene tar slutt. Her har den sittende israelske regjeringen et stort ideologisk spenn, fra de som mener at situasjonen bør bli slik den var før, men med større buffersone mellom Gazastripen og Israel, større kontrolltårn og enda bedre kontroll med hva som går inn og ut av det palestinske territoriet – til de som mener at det må en storstilt etnisk rensing til. Altså at palestinerne må fjernes fra Gazastripen.

Hvem skal styre?

Jensehaugen sier at det også er et stort spørsmål hvordan Gazastripen skal gjenoppbygges og hvem som skal styre området.

– Det finnes ingen gode svar på disse spørsmålene. Israel har som åpen målsetting å utradere Hamas, men er ikke i nærheten av det. Så det er svært vanskelig å se hvordan dette skal ende, understreker Jensehaugen.

Hvor Hamas står i den palestinske befolkningen, er også vanskelig å si, mener han.

Meningsmålinger i krig er vanskelig, og synspunkter i en krig vil være veldig annerledes enn utenfor krig.

– Det vi har sett av de meningsmålingene som har vært utført, er at det er voksende støtte for Hamas på Vestbredden. Men dette kan like godt være mistillit til selvstyremyndighetene på Vestbredden – eller at man støtter sine egne under krig. Under våpenhvilen på Gazastripen før jul så man en oppadgående støtte til Hamas, forteller Jensehaugen.

Umulig å stanse krigen

Han mener at Israel har gjort det så å si umulig for Hamas å stanse krigen.

Dersom Hamas slipper fri gislene, har de ikke lenger noen livsforsikring. Israel har jo lovet å knuse Hamas, sier Jensehaugen.

– Det eneste kortet Hamas har på hånden, er dermed gislene.

Prio-forskeren mener at Hamas godt visste at Israel ville reagere voldsomt på angrepet 7. oktober, og at det ville medføre store lidelser for egen befolkning.

– De hadde et stort moralsk ansvar ved å sette i gang krigen. Men når krigen nå er i gang, vil Hamas neppe gi seg fordi Israel har lovet å knuse dem, sier han.

En debatt om det moralske perspektivet vil eventuelt komme senere.

Et overblikk

Nyhetsbyrået Reuters har i forbindelse med at krigen nå har vart i et halvt år, tatt et overblikk over dagens situasjon på Gazastripen. Eksperter beskriver den humanitære situasjonen som svært vanskelig og advarer blant annet om hungersnød.

Den globale organisasjonen Integrated Food-Security Phase Classification (IPC) sier at Gaza opplever den mest gjennomgripende matusikkerheten de noen gang har sett.

Hungersnød har tre stadier – alvorlig mangel på mat, underernæring og til slutt massedød som skyldes sult og sykdom. IPC sier at Gaza allerede har passert de to første kriteriene – matmangel og underernæring – og at man står i fare for å se massedød uten en umiddelbar økning i bistanden.

Israel sier på sin side at IPC-rapportens metodikk er mangelfull og hevder at det ikke er mangel på mat i Gaza. Israel legger skylden på det de mener er hjelpeorganisasjonenes mangelfulle operasjoner og på Hamas, som de hevder hamstrer mat.

Koker suppe på blader

I det sørlige Gaza, hvor Reuters-journalister er på plass, har man sett flere innbyggere mate barna sine med kokte blader fra busker og trær. Reuters har også sett en rekke barn bli behandlet for akutt underernæring på et sykehus i Rafah. Rapporter fra den nordlige Gazastripen er enda verre.

Hjelpeorganisasjoner er også svært bekymret for mangelen på helsetjenester. Det er kun ett sykehus i delvis drift igjen i nord og en håndfull i sør. Israel har gjentatte ganger raidet og beleiret sykehus fordi de hevder at Hamas-krigere bruker dem som baser, noe medisinsk personell har benektet.

Palestinere på flukt har måttet klumpe seg sammen på små områder, mange uten skikkelig tilgang til sanitære fasiliteter. Det fremmer spredning av sykdom.

En brøkdel

Israel hevder de ikke legger noen begrensninger på mat og humanitære forsyninger, men hjelpeorganisasjoner og giverland sier at tungvinte israelske inspeksjoner betyr at forsendelser kan forsinkes i flere uker.

Bare en brøkdel av de 500 lastebilene som Gaza før krigen var avhengig av, kommer nå igjennom. Inne på Gazastripen er det dessuten vanskelig å distribuere eller transportere nødhjelpen på grunn av pågående krigshandlinger og lovløshet som følger av at myndighetene delvis er satt ut av spill.

Israel har lovet at de skal åpne opp for at nødhjelp skal slippe inn gjennom flere kontrollpunkter på bakken. De peker på at de tillater nødhjelp via flyslipp og sjøleveranser. Men Gaza har ingen skikkelig havn, og hjelpeorganisasjoner sier at flyslipp med nødhjelp er svært utilstrekkelig og dessuten livsfarlig.

Inntil nå har Israel holdt alle grenseoverganger inn til Nord-Gaza stengt, men fredag ble det meldt at Israel har godkjent at Erez-overgangen gjenåpnes, slik USA har bedt om.

I uttalelsen står det også at de har godkjent at det bringes inn nødhjelp fra Jordan via grenseovergangen Kerem Shalom i sør. Hvor mye nødhjelp som vil bli sluppet inn, er imidlertid høyst usikkert, og lite tyder på at palestinernes lidelser blir mindre framover.