Palestina, Ukraina, Sudan, Myanmar, Syria og Jemen blir trukket fram som skrekkeksempler i rapporten « Explosive Weapons Monitor 2023 ».

Den årlige rapporten utgis av International Network on Explosive Weapons (INEW) , et nettverk av 50 organisasjoner fra 25 land. Norsk Folkehjelp sitter i styringsgruppa, sammen med blant andre Human Rights Watch og Redd Barna.

Med eksplosive våpen menes bombekastere, raketter, missiler, artilleriprosjektiler og flybomber, i tillegg til veibomber og andre improviserte eksplosive anordninger.

Helt uakseptabelt

– Det har ikke vært så mye bruk av bomber og eksplosive våpen siden andre verdenskrig som det er i verden nå. Bomber og våpenbruk er blitt en måte å sikre sine interesser på, men det er ingen løsning på problemene vi står overfor i dag, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp til NTB.

– Norsk Folkehjelp har lenge jobbet for nedrustning og vi anerkjenner at land må forsvare seg og sikre sine innbyggere, noen ganger med våpen. Det er likevel noen regler som skal beskytte sivile og sivile mål, sier han.

– Nå ser vi at våpen laget for å treffe militære mål, brukes i byer. Der er rundt 90 prosent av ofrene sivile innbyggere. Dette er tendensen i de fleste væpnede konflikter i dag, og et helt uakseptabelt tall som det haster å få gjort noe med, sier Johansen.

Upresise

Eksplosive våpen er ofte upresise, og når de benyttes i tett befolkede områdene resulterer de ofte i store sivile tap og materielle ødeleggelser. Dette fordi eksplosjonen forårsaker trykkbølger og ofte brann, og bygningsrester og splinter slynges i alle retninger.

Bruk av eksplosive våpen forårsaker også langvarige skader på vann- og strømforsyning, avløp, veier og annen infrastruktur, og forverrer levekårene for innbyggerne i området i lang tid framover.

Barn rammes aller hardest fordi små kropper er enda mer sårbare for trykkbølger, brannskader og splintskader.

Sykehus og skoler

Sivile ble i fjor drept eller skadd av eksplosive våpen i minst 75 land eller territorier, og bruken av slike våpen mot helsearbeidere, ambulanser, sykehus og klinikker økte med 12 prosent fra året før.

– Økningen kan i stor grad knyttes til bruk av eksplosive våpen i Palestina, konstaterer rapporten.

I minst 21 land eller territorier ble det brukt slike våpen mot skoler og andre utdanningsinstitusjoner, og i mange av angrepene ble lærere, skoleelever eller studenter drept eller såret. Dette var en økning på hele 80 prosent fra året før, viser rapporten.

Hjelpearbeidere og hjelpeorganisasjoner ble også angrepet med eksplosive våpen. Minst 470 slike angrep ble registrert i elleve land eller territorier i fjor, nesten en femdobling fra året før.

Krav på beskyttelse

– Sykehus og helsepersonell, nødhjelpsarbeidere og journalister blir målrettet angrepet. Dette er grupper som ifølge folkeretten har spesiell beskyttelse. At de i dagens kriger har blitt mål er en veldig bekymringsfull utvikling. Hvis folkeretten ikke gjelder, har heller ikke du og jeg beskyttelse hvis det bryter ut krig, sier Johansen.

Regjeringsstyrker fra 29 land forårsaket sivile tap eller skader på helse- og utdanningsinstitusjoner eller hjelpearbeidere eller hjelpeorganisasjoner i fjor.

– Væpnede styrker fra minst tre land – Israel, Russland og Myanmar – brukte ved minst 1000 anledninger eksplosive våpen som forårsaket skade på sivile, slår rapporten fast.

Ekstrem bombing i Gaza

Rapporten trekker fram Israels «ekstreme bombing» på Gazastripen. Bare i løpet av krigens to første uker i oktober ble det sluppet 29.000 eksplosiver over Gaza, og av disse var 90 prosent satellittstyrte bomber på 450 eller 900 kilo, går det fram.

60 prosent av alle boliger på Gazastripen er ifølge FN helt eller delvis ødelagt i angrepene, og det samme er minst 80 prosent av alle næringsbygg, over 150 sykehus, klinikker og helsestasjoner, over 160 FN-bygninger og rundt 130 ambulanser.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er over 34.000 palestinere drept og minst 77.000 såret i de israelske angrepene, og rundt 70 prosent av ofrene er barn og kvinner.

– Bruk av eksplosive våpen i befolkede områder har både umiddelbare og langsiktige konsekvenser for sivile. Fra Gaza og Ukraina til Myanmar og Sudan er tendensen den samme: Når byer og tettsteder bombes, er det alltid sivilbefolkningen som lider mest, sier Katherine Young som leder forsknings- og monitoreringsarbeidet i INEW.

Langvarige følger

Selv i krigsområder der kamphandlingene har avtatt og færre sivile blir drept, utgjør eksplosive våpen en stor fare.

De russiske luftangrepene med MLRS Grad-raketter, missiler og granater mot sivil infrastruktur i Ukraina fratok folk vann, gass og strøm i ukevis i fjor, og bare en tredel av barna kunne gå på skolen, påpeker rapporten.

I Sudan ble 4,85 millioner mennesker drevet på flukt som følge av bruk av eksplosive våpen i befolkede områder i 2023, og krigshandlingene gjør at det er i dag svært vanskelig å nå dem med nødhjelp.

Det ble i fjor registrert 22 tilfeller der eksplosive våpen ble brukt mot hjelpearbeidere, hjelpesendinger og lagre av nødhjelp i Sudan, noe som har bidratt til å, forsterke krisen ytterligere, slår rapporten fast.

Det samme var tilfelle i Myanmar. Selv om det i fjor ble meldt om færre sivile drepte enn året før, rammer luftangrep og artilleriangrep mot sykehus og medisinsk personell fortsatt den mentale og fysiske helsen til sivilbefolkningen.

Angrepene mot helseinstitusjoner har blant annet resultert i at 1,9 millioner barn i Myanmar nå er uvaksinerte, og dette øker risikoen for utbrudd av alvorlige sykdommer.

Ber om forbud og restriksjoner

Utsendinger fra 86 stater møttes denne uka i Oslo for å følge opp en politisk erklæring fra 2022 om å styrke siviles vern mot bruk av eksplosive våpen.

– Erklæringen er en viktig intensjonsavtale, og på grunn av den overhengende faren for skade på sivile, er det avgjørende at land som har signert avtalen starter med å innføre nødvendige forbud og restriksjoner mot bruk av eksplosive våpen i byer og tett befolkede områder, sier Laura Boillot i International Network on Explosive Weapons (INEW).

Tidligere i uka inviterte INEW og Norges Røde Kors også til såkalt beskyttelsesforum i Oslo, der ofre for eksplosive våpen deltok. Blant dem var syriske Marwa Almbaed.

– Når vi utveksler erfaringer må vi aldri glemme å inkludere de som har overlevd. Lytt til sånne som meg som har opplevd krig på nært hold. Det er vi som vet hvordan krig virker inn på dagliglivet til sivilbefolkningens og vet hva de trenger, var hans budskap.