Sør-Afrika mener Israel begår folkemord på palestinere i Gaza. 

De har derfor klaget inn Israel for domstolen i Haag, som er FNs høyeste rettsorgan. For at Israel skal bli dømt, må domstolen vite hva intensjonen bak handlingene har vært. 

Men hvordan kan man egentlig vite hva intensjonen til lederne av en stat er? Vi har ikke akkurat tilgang til hva som skjer inne i hodene til Benjamin Netanyahu og de andre beslutningstakerne i Israel.

Da er det mye lettere å bli dømt for krigsforbrytelser.

– Skyter du en krigsfange, har du begått en krigsforbrytelse. Men folkemord er vanskeligere, for da må det være en intensjon om å utrydde helt eller delvis en folkegruppe, sa forsker Gro Nystuen på et seminar som nylig ble arrangert av Universitetet i Oslo.

Først da kan det defineres som folkemord.

Nystuen er jurist og forsker innen folkerett, med hovedfokus på menneskerettigheter. Nå jobber hun som assisterende direktør i NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter.

Må vurdere bevis

Det store spørsmålet er altså om Israels handlinger på Gaza har som formål å utrydde den palestinske befolkningen eller om det er en krig mot Hamas.

Sør-Afrika mener de har samlet nok bevis for intensjon om folkemord.

De viser blant annet til uttalelser fra israelske politikere, militære, presidenten og statsministeren.

I rettsdokumentet står det at Israel Katz, Israels utenriksminister, har sagt: «Hele sivilbefolkningen må dra umiddelbart. Vi vil vinne. De får ikke en dråpe vann eller et eneste batteri før de forlater verden.»

Forsvarsminister Yoav Gallant har sagt at Israel sloss mot «menneskelige dyr».

Les hele rettsdokumentet fra Sør-Afrika her.

Om dette og de andre bevisene er nok til å dømme Israel, vet ingen.

– Jeg er enig i at dette er ikke opplagt, sa Nystuen på seminaret.

– Men det er klart at slike uttalelser går i retning av å antyde folkemord.

For å kunne bevise at intensjonen er folkemord, må domstolen se på slike uttalelser og koble dem til hva Israel faktisk gjør i Gaza.

Ikke bare folkemord

Oppfordring til folkemord er i seg selv en internasjonal forbrytelse.

Det handler altså ikke bare om å begå folkemord. Man kan også bli dømt for å oppfordre eller medvirke til folkemord. Det å ikke forhindre folkemord er også en forbrytelse. Alt dette står i folkemordskonvensjonen.

Etter folkemordet i Rwanda ble for eksempel en radiovert dømt for folkemord på grunn av oppfordringer han kom med i en sending.

– Man trenger ikke å ha blod på egne hender for å bli dømt for folkemord, forteller Nystuen.

I etterkant av Jugoslavia-krigen på 1990-tallet ble flere dømt for folkemord, men de fleste ble dømt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Selve staten Serbia ble dømt for folkemord - og da for ikke å ha forhindret det.

Folkemord utvikler seg over tid

Men så var det dette med å bevise intensjon hos dem som er anklaget for folkemord. Går det egentlig an?

– Det er en misforståelse at folkemord alltid starter med at noen har en klar og uttalt plan om å utrydde et folk. Historien viser at en hensikt om folkemord gjerne utvikler seg dynamisk samtidig med at konflikten eskalerer, sier forsker Ellen Emilie Stensrud ved Senter for studier på holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). 

Hun deltok også på seminaret på Universitetet i Oslo.

Når vi er klar over risikofaktorene, altså hva som kjennetegner situasjonene som leder mot et folkemord, kan vi prøve å forhindre at det skjer, mener Stensrud.

– Man bør se på risikofaktorer for folkemord i alle veldig alvorlige konflikter der mange sivile dør, sa hun på seminaret.

Stensrud forteller at intensjonen om folkemord var tydelig på forhånd da IS bortførte og drepte tusenvis av jesidier i Irak i 2014. Dette har FN senere omtalt som folkemord.

– IS sa rett ut at enten konverterer dere eller så blir dere drept. Så i den saken var det ganske tydelig, sa Stensrud.

Forflytning og tilgang til nødhjelp

I situasjonen med Israel og Gaza har folkemordforskere særlig pekt på forflytningen av den palestinske befolkningen, sier Stensrud til forskning.no.

– Det kan se ut som en tvungen forflytning av en befolkning uten noen åpenbar plan for hvordan den skal kunne flytte tilbake. Folkemord har gjerne startet som en idé om å fjerne en folkegruppe fra et område, sier hun.

Tvungen forflytning er altså en av risikofaktorene.

En annen er den humanitære situasjonen med fare for hungersnød. Dette peker også domstolen på når den sier at Israel må slippe inn mer nødhjelp.

– Det er stor risiko for at veldig mange mennesker kan dø fordi den humanitære situasjonen er så katastrofal. Så det er en risikofaktor, sier Stensrud, som selv har forsket på folkemord tidligere.

Israel opplever en alvorlig trussel

Opplevelsen av å bli utsatt for en eksistensiell trussel er også en faktor, ifølge Stensrud. 

– Hamas har sagt at de vil gjenta angrepene de gjorde 7. oktober. Det kan gi Israel følelsen at de står overfor en alvorlig trussel og at de derfor vil gå veldig langt. Det ligger også i Netanyahus retorikk at alt annet enn en total seier er uakseptabelt. Denne typen retorikk er risikabel og skaper inntrykk av at de må utrydde Hamas, nesten koste hva det koste vil.

– De fleste tenker på folkemord som den aller verste forbrytelsen, sier Stensrud. 

– Og det er viktig å få sagt at de fleste folkemord begås av aktører som mener de gjør det for å beskytte seg selv mot en trussel. Den kan enten være helt innbilt eller springe ut av en reell konflikt.

Dette forklarer hvorfor de som begår folkemord, mener de er nødt til å gjøre det, ifølge Stensrud.

Under holocaust hadde nazistene en konspiratorisk forestilling om at jødene utgjorde en trussel. 

– Den var helt frakoblet virkeligheten. Men det kan også være mer reelle konflikter, som for eksempel i Rwanda. Her vokste folkemordet ut av en borgerkrig, sier Stensrud.

Hun presiserer at det ikke nødvendigvis skjer folkemord akkurat nå.

– Men det at konflikten helt opplagt oppleves som så eksistensiell for mange i Israel, som et resultat av at Hamas-angrepet var så brutalt, øker risikoen for at det begås folkerettsbrudd i konflikten, sier Stensrud. 

– Enten i form av krigsforbrytelser eller folkemordhandlinger.

Kan Hamas bli dømt for folkemord?

Noen av familiene til de israelske ofrene for Hamas-angrepet har gått sammen om et krav om at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) må etterforske Hamas for folkemord.

– Kommer Hamas til å bli dømt for folkemord?

– Jeg tror i prinsippet at Hamas kan dømmes for folkemord. Men da må det altså bevises at de har som hensikt å utrydde hele eller deler av den israelske befolkningen, sier Gro Nystuen til forskning.no.

Det er uansett ikke antallet drepte som avgjør om en handling kvalifiserer til folkemord.

– Om en slik hensikt ved angrepene 7. oktober kan sannsynliggjøres, vet jeg ikke, sier Nystuen.

Etterforsker Hamas for forbrytelser mot menneskeheten

– Mange mener at handlingene til Hamas kan være en forbrytelse mot menneskeheten fordi det var et så systematisk angrep mot sivilbefolkningen, sier Ellen Stensrud fra HL-senteret.

Hun tror ICC antakelig kommer til å etterforske Hamas-angrepene som krigsforbrytelser, og kanskje også forbrytelser mot menneskeheten.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Kan vi stole på dødstallene fra Gaza?

Amerikansk forsker: Israel har bombet sykehus og ambulanser i årevis