Ungdom følger politikere på Facebook for å få informasjon og delta i en politisk plattform. Men de er bevisste på å ikke framstå altfor politisk.
KristianSecherjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ungdommer passer på å ikke bli for politiske på Facebook. (Foto: Colourbox) (Foto: www.colourbox.no)
Fakta
Sarah Grøn mener det er fire grunner til at ungdommer følger politikere på Facebook.
1. De vil ha informasjonen direkte fra politikerne, for å supplere nyhetsstrømmen fra andre medier.
2. De vil kommunisere. Ikke fordi de nødvendigvis vil i dialog med politikerne, men fordi det betyr mye for dem at politikerne viser interesse for de unges mediene og deltar i samfunnsdebatten på deres premisser.
3. De vil skape identitet ved å vise omverdenen hvem de er. Det sosiale mediet er nær forbundet med selviscenesettelse, og derfor er de unge svært bevisste om hvordan de oppfører seg.
4. De vil engasjere seg på en enkel måte.
Du kan lese hele Sarah Grøns oppgave, «Tastaturkrigere eller nyhedsjunkier», her.
Når unge trykker på «liker»-knappen under en politikers side eller statusoppdatering på Facebook, er de svært bevisste på hvordan det får dem til å framstå i øynene på de virtuelle vennene deres.
– Man er enormt redd for å bli oppfattet som misjonerende, forteller Sarah Grøn, som har skrevet oppgaven «Tastaturkrigere eller nyhetsjunkier?».
Selv om ungdom ofte følger politikerne på Facebook, er de svært forsiktige med å gå inn i den politiske debatten, konkluderer Grøn, som har levert sin oppgave ved Design og Kommunikation ved IT-universitetet i Danmark.
Grøn legger til at det er en balansegang mellom det å vise fram sin egen politiske identitet – noe som er akseptert – og å virke misjonerende.
– De vil ikke kommentere en statusoppdatering, for de anser debattkulturen på Facebook for å være dårlig, sier Grøn.
Ulike grupper
En ting er å tilkjennegi sin mening ved et trykk på en knapp, noe annet er at man samtidig deler den med hele sitt virtuelle nettverk av Facebook-venner.
– Facebook blander disse gruppene, sier Grøn. Problemet er at politiske holdninger man deler med venner, også blir synlige for kolleger og andre bekjente.
Kanskje har disse gruppene andre holdninger, forklarer den unge forskeren, som til daglig arbeider med å synliggjøre arbeidsplassen sin på sosiale medier.
– Så man forsøker hele tiden å tilpasse det man sier til alle disse gruppene.
Lav generalisering
Sarah Grøn understreker selv at det er en studentoppgave hun har skrevet, og at man ikke skal generalisere for mye basert på materialet.
Hun intervjuet 11 studenter i alderen 23 til 30 år med en kvalitativ metode. Grøn gjør oppmerksom på at det vil kreve langt flere intervjuer før man kan generalisere.
Det er samfunnsforsker Johannes Andersen fra Aalborg universitet enig i, men han mener likevel at resultatene er interessante.
– Det viser jo at et gitt fenomen finnes, forklarer han og sidestiller Grøns metode med mye av forskningsarbeidet som foregår ved hans eget institutt.
Identitet er viktigere enn debatt
Johannes Andersen tror ungdommene holder seg unna debatten i kommentarfeltet fordi de ikke er så interesserte i politikk som man skulle tro ut fra antallet som følger politikere.
– Politikk er ikke en viktig del av de unges identitet, forklarer Andersen. I stedet, sier han, er de opptatt av å dele et budskap med omverdenen som et uttrykk for identitet.
Annonse
– Noen ganger er det politisk, mens andre ganger er det musikk og kultur, sier samfunnsforskeren.
Ifølge en ny rapport fra Danske Medier kan Sarah Grøns konklusjon trolig utvides til en bredere befolkningsgruppe enn bare de unge. Her fremgår det nemlig at 18 prosent av danskene hadde «likt» en politikers statusoppdatering under valget i 2011, mens bare 8 prosent var inne og kommentere direkte.
Spørsmålet er kanskje hvordan politikernes statusoppdateringer ville se ut hvis Facebook hadde en «liker ikke»-knapp?
