Ekkokammere er møteplasser på internett der du ikke treffer folk med ulike meninger.
I stedet møter du andre som mener det samme som deg selv. Sånn kan du bli sikrere på at de meningene du har, må være riktige.
Forskerne ved University of California i Santa Cruz har analysert til sammen 47.000 kommentarer hos nettsamfunnet Reddit. Disse fordelte seg på åtte møteplasser om politiske spørsmål, såkalte subreddits på Reddit.
Fire av disse møteplassene var det forskerne kaller hyperpartiske. Fire var ikke hyperpartiske.
Møteplasser som er ekkokammere
De fire første møteplassene på Reddit var altså treffsteder for folk i USA som tenker nesten likt om politiske spørsmål. To av dem var for folk langt ute på den politiske venstresiden og to av dem var for folk langt ute til høyre politisk.
De fire siste subredditene var møteplasser for politisk mer moderate folk. Dette var personer med ulike meninger om politiske spørsmål.
Det finnes etter hvert en god del studier som har undersøkt hyperpartisk kommunikasjon på sosiale nettsteder. Sånn har forskere blant annet sett at personer som deltar i et ekkokammere, ofte går til angrep på «de andre».
Lav terskel for feilinformasjon og falske nyheter
I ekkokammere har deltagerne gjerne også en lav terskel for å spre feilinformasjon, falske nyheter og kunnskap basert på noe man har hørt noen fortelle. Det andre i samfunnet tenker på som fakta blir ofte mistenkeliggjort.
Dette skjer ofte i kombinasjon med sterke følelsesuttrykk.
Språket til deltagerne i disse gruppene er gjerne uformelt og preget av mye spontanitet.
Og informasjon som deles gjennom ekkokammere spres ofte i raskt tempo på nettet.
Alt dette fikk psykologiforskerne ved Santa Cruz-universitetet i California til å spørre seg om det finnes visse språklige markører som gjør det mulig for en person å avsløre om hun eller han befinner seg inne i et ekkokammer.
Hva er et ekkokammer?
- Det er ikke bred enighet blant forskere om hvordan begrepet skal defineres.
- En definisjon er at ekkokammere er en slags sosial boble hvor folk omgir seg med likesinnede, uten å få utfordret meningene sine.
- Det er antakelig bare et lite mindretall av høyt politisk engasjerte personer som bruker de nye digitale plattformene til å lukke seg inn i ekkokammer av likesinnede.
Kilde: Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania. Artikkel.
«Jeg», banneord og mange utropstegn
Forskerne fant altså fire slike klare språklige markører som preget kommunikasjonen i ekkokammerne, enten deltagerne befant seg langt til venstre eller langt til høyre politisk.
- Mye bruk av «jeg» og «du». Disse pronomenene bidrar til en familiær tone overfor fremmede personer.
- Mye bruk av banneord.
- Mange utropstegn.
- Uttrykk som «Åhh» og «ikke sant» er også vanlig.
Sammen gjør dette at de som treffer hverandre inne i et ekkokammer skaper en illusjon av nærhet, mener forskerne.
Deltagerne kan få en opplevelse av at de nesten sitter ansikt-til-ansikt.
De andre setter mye oftere punktum
På de ikke-hyperpartiske møteplassene på Reddit så fant forskerne noe helt annet.
Her kommuniserer folk på en annen måte.
- Det er mye mer bruk av tredjeperson-pronomener som «de» og «man».
- Deltagerne setter klart oftere punktum.
- Det er mye mindre bruk av utropstegn og andre tegnsettinger enn punktum.
Forskerne tror det handler om at de politisk mer moderate deltagerne på disse møteplassene, ønsker å signalisere en viss distanse til temaene de er opptatt av.
De vil vise overfor andre at de har en nøytral tilnærming.
Fakta og presisjon er ofte viktig for denne gruppen.
Misliker «de andre»
Andre studier har konkludert med at det forskere kaller affektiv polarisering øker i mange land.
Mye handler da om i hvor stor grad man misliker «de andre».
Forskerne tror dette er en utvikling som kan vise seg vanskelig å snu, fordi politisk polarisering i økende grad også knyttes til folks egen personlige identitet.
– Kanskje kan denne forskningen brukes til å hjelpe folk med å slå fast om de befinner seg i et ekkokammer eller en slags bobble på nettet, sier forskeren Allison Nguyen ifølge en pressemelding fra Santa Cruz-universitetet.
Forskeren legger til at dette kan være særlig viktig med tanke på å redusere spredningen av feilinformasjon.
Men kanskje er det færre enn vi tror i ekkokammere
En god nyhet er det når forskere både i Storbritannia og andre land finner at andelen nettbrukere som bare får nyhetene sine fra partiske kilder, er relativt liten.
Ekkokammere på internett kan altså være mindre utbredt enn det mange frykter.
I en forskning.no-kronikk fra 2020 forteller Melanie Magin, forsker ved NTNU, at vi for eksempel lett kan få feil inntrykk av hvor mange i samfunnet vårt som er klimafornektere:
De fleste mediebrukere på nett har en relativt variert meny av kilder. Dette er vist gjennom flere studier.
De som bare bruker noen få kilder eller kanskje bare en eneste nyhetskilde for å holde seg oppdatert, går på sin side gjerne til medier som er gode på å bringe fram ulike politiske oppfatninger.
Document, Resett, Rights og Steigan
Samtidig viser data samlet av Faktisk.no at norske nettsteder med ståsted i ytterkanten av det politiske spekteret – som Document, Resett, Rights og Steigan – klarer å engasjere langt flere lesere enn det mer tradisjonelle medier viser seg i stand til.
Rights.no fikk i 2020 i gjennomsnitt 4.500 delinger, kommentarer, «tommel opp» og «sinnafjes» på hver av sine artikler.
Da faktisk.no så nærmere på dette fenomenet, så fant de at alternative medier som disse fire er helt avhengige av et nettverk av Facebook-grupper for å spre innholdet sitt. Disse Facebook-gruppene samler personer som gjerne er islamfiendtlige, nasjonalistiske eller bare sterkt kritiske til offentlige myndigheter, politikere og presse.
Ifølge Faktisk.no hentet Document, Resett og Rights i årene 2017–2020 mellom halvparten og tre firedeler av engasjementet sitt (delinger, kommentarer og likes) fra det Faktisk.no kaller ekkokammere.
Referanser:
Allison Nguyen m.fl: «Look, Dude: How hyperpartisan and non-hyperpartisan speech differ in online commentary», Discoruse & Society, juni 2022.
The Reuters Institute for the Study of Journalism: « Echo chambers, filter bubbles, and polarisation: a literature review», januar 2022.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
