Internett er blitt en kritisk del av samfunnets infrastruktur. Sånn er det over store deler av verden.

Da pandemien rammet oss våren 2020 økte bruken av nettet voldsomt.

Kontorarbeid og fysiske møter ble erstattet av virtuelle arbeidsplasser og nettmøter. Skoleundervisning ble også flyttet over på nettet.

Vi strømmet mye mer film og spilte mer på dataspill. Og vi søkte enda mer etter nyheter og informasjon eller ting vi vil kjøpe på nettet.

– I prosjektet vårt har vi samlet informasjon fra mange kilder om internetts ytelse under den første delen av pandemien, sier Ahmed Elmokashfi som har ledet dette prosjektet ved The Center for Resilient Networks and Applications (CRNA) på forskningsinstituttet Simula ved OsloMet.

– Alt i alt ser vi at nettet verden rundt har klart seg overraskende bra.

Internett er robust

Elmokashfi har en god forklaring på dette: Nemlig den robuste måten arkitekturen i det globale nettet er bygd opp på.

Men at dette skulle fungere så godt som det gjorde når trafikken økte voldsomt, hadde vi ikke noen garanti for.

– Nok en forklaring er at mye av det som sendes over nettet er blitt skalerbart på en smart måte.

– Når du for eksempel strømmer en film til TV-en hjemme og overføringskapasiteten på nettet blir redusert, så kan du automatisk få en lavere oppløsning på filmen. Slik unngår du at filmen stanser.

Dette var viktig da flere hundre millioner mennesker i verden plutselig begynte å strømme mer enn dobbelt så mye serier og filmer fra tjenester som Netflix og HBO.

– Det finnes neppe noen annen infrastruktur i verden som ville ha tålt at folk plutselig begynte å bruke den dobbelt så mye, sier Elmokashfi.

Han legger til at flere av nøkkelkomponentene i internett som DNS (Domain Name System) og BGP (Border Gateway Protocol) er bygd nettopp med dette for øyet.

Ekstrem økning i møter på nettet

Spesielt nettmøter og videokonferanser økte ekstremt mye under pandemien.

Forskerne ved CRNA i Oslo kan gjennom en egen delstudie slå fast at smarte prioriteringer fra leverandørene av disse tjenestene, satte dem i stand til å takle den voldsomme trafikkøkningen. Også disse leverandørene har benyttet løsninger som automatisk reduserer bildekvaliteten (bildeoppløsning) når trafikken blir stor. Mange brukere merker neppe at dette skjer.

Åpner for mer forskning

Forskerne ved CRNA oppdaget også gjennom studien sin at flere av nettselskapene som folk i verden kjøper tjenester av, kuttet ned på vedlikeholdsarbeid under pandemien. I stedet satte de inn ressurser på å holde kapasiteten oppe.

– Når internett ble satt på en så alvorlig prøve som under pandemien, kan det gi forskere svar på flere aktuelle spørsmål knyttet til oppbyggingen av nettet, forteller Elmokashfi.

Forskere får nå mulighet til å sammenligne hvor nettet fungerte bra og hvor det ikke fungerte like bra.

De stedene hvor nettet brøt sammen vil bli studert ekstra nøye av forskere framover, fordi dette kan gi dem mer kunnskap om hva som gjør nettet sårbart.

Referanse og kilde:

Ahmed Elmokashfi m.fl: «A Multi-Perspective Study of Internet Performance during the COVID-19 Outbreak», Simula, juli 2021. Artikkelen.

CRNAs Blog: «Internet passed the test of the Pandemic», 5. juli. Bloggen.