Politikere i vesten er dobbeltmoralske når det handler om å beskytte internettbrukernes rettigheter.

På den ene side hyller de nettet som et viktig redskap i kampen mot autoritære regimer og en viktig del av et fritt og demokratisk samfunn. På den andre siden er de godt i gang med å innføre lover og direktiver – i både USA og EU – som begrenser brukernes frihet.

– Dobbeltmoralen avspeiler at det fremdeles er uenighet om hva nettet egentlig er og hvordan vi skal forholde oss til det. Vi mangler felles kjøreregler, og det er ingen enighet om hvordan man kan håndheve dem uten å begrense brukernes rettigheter, mener forsker Rikke Frank Jørgensen fra Institut for Menneskerettigheder (IMR). Hun har beskrevet forvirringen i doktorgradsavhandlingen «Framing the Net – How Discource Shapes Law and Culture».

Vi blander forskjellige oppfatninger

Den politiske dobbeltmoralen oppstår ifølge Jørgensen fordi vi oppfatter Internett forskjellig, avhengig av hvem vi er og hvilke interesser vi har.

Nettet blir omtalt som både:

• En teknisk infrastruktur som gjør det mulig å kommunisere og dele opplysninger på globalt plan.
• Et offentlig rom hvor man debatterer og driver politikk.
• Et åpent medium hvor alle kan synliggjøre seg selv, men hvor det er nødvendig med aldersgrenser for å beskytte unge brukere.
• En helt ny kultur hvor man skaper og deler kunnskap i virtuelle fellesskap; en digital verden så annerledes fra den fysiske verden at det ikke gir mening å bruke opphavsretten.

De mange forskjellige oppfatningene er ikke et problem i seg selv. Forvirringen oppstår først når man ikke er klar over at man blander dem sammen.

– For eksempel når politikere på den ene side framhever Internetts demokratiske betydning, men samtidig fremsetter lover og direktiver som går i motsatt retning, sier Jørgensen.

Direktiver skader forbrukerne

Et aktuelt eksempel på det er to nye, omstridte lovforslag i USA: SOPA (Stop Online Piracy Act) og PIPA (Protect Intellectual Property Act).

Begge har vært sterkt kritisert fordi de gir private virksomheter adgang til å blokkere og fjerne innhold på Internett hvis brukere på siden legger ut elementer de ikke har opphavsrettighetene til. (Se også faktaboks)

Også EUs såkalte datalagringsdirektiv har møtt massiv kritikk. Direktivet innebærer at private bedrifter blir pålagt å oppbevare opplysninger om brukerne kommunikasjon, kun med henblikk på framtidig etterforskning.

Direktivet, som nå er under ny behandling i EU, er i dag implementert i en rekke medlemsland, blant annet Danmark, mens land som Tyskland og Sverige har avvist det.

Bedrifter regulerer brukerne

Det at private bedrifter skal bekjempe av kriminalitet på Internett, blir ofte omtalt som selvregulering – et begrep som normalt betyr at en bransje regulerer seg selv.

– Men i internettsammenhenger er begrepet misvisende fordi bedriftene skal regulere brukerne. For eksempel ved å utlevere personopplysninger, stenge hjemmesider eller blokkere for adgangen til bestemte typer av informasjon, forklarer Jørgensen.

– Det er problematisk fordi man dermed bruker bedrifter til å styre politiske beslutninger – under begrenset tilsyn og ansvar.

Bør bestemmes nå

For å unngå regulering som underminerer brukernes rettigheter, mener Rikke Frank Jørgensen at vi som samfunn må bestemme oss for hvordan vi ønsker at Internett skal se ut i fremtiden. Det er viktig å ta diskusjonen her og nå mens det er et ungt fenomen.

Vi risikerer at brukernes rettigheter – beskyttelse mot for eksempel overvåking, registrering eller sensur – blir satt til side fordi er noen klarer å overbevise politikerne om at lovløsheten hersker på nettet, og at regulering derfor er nødvendig, forklarer hun.

– Det er nå vi må lage de reglene som kommer til å definere nettet fremover. Så vi må raskt at få orden på begrepene og definere nøyaktig hva det er vi vil regulere eller fremme.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.