Internett kjenner smaken din når det gjelder musikk, mat og underholdning. Det vet hvor du er og hva du gjør. Derfor kommer nettet med anbefalinger, akkurat som din beste venn ville gjort.
JensUrthjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kombinasjonen av mobiler med gode kameraer og god internettforbindelse har gjort at mange raskt laster opp bilder og videoer av det de gjør, mens de gjør det. (Foto: Colourbox)
Det hjerneløse internett vet, gjennom brukerprofiler og cookies, etter hvert mer om oss enn våre nærmeste venner.
Nettet bruker kunnskapen til å hjelpe deg med å sortere allverdens informasjon. Nettet anbefaler deg ting, og treffer ofte blink.
– Venner har alltid stått for anbefalinger og tips. Det nye er at nå er fremmede med på å anbefale ting.
– Enten direkte, ved å skrive en anmeldelse eller bedømme noe med stjerner eller lignende, eller indirekte gjennom å ha brukt et bestemt produkt, forklarer Niels Brügger, senterleder for Center For Internetforskning i Århus.
Kvalifisert gjetning
Senteret er nettopp fylt ti år. Det driver med alt fra nettarkeologi til å følge med på de nyeste tendensene. Senteret har arbeidet for å opprette Netarkivet.dk, et nasjonalt internettarkiv drevet av Det kongelige bibliotek og Statsbiblioteket.
Brügger innrømmer at det er vanskelig å spå hvordan framtiden for internett blir, men han vil gjerne fortelle om hvor på internett det foregår spennende utvikling akkurat nå.
– Når vi sier noe, er det en kvalifisert gjetning. Hvis du i 2003 hadde spurt meg om noe som het sosiale medier ville bli populært fem år senere, ville jeg sannsynligvis si at det ikke ville blitt til noe.
– Men det skjer ofte at medier blir preget av hvordan folk bruker det. Og det blir spennende å se hva det neste store blir, forteller Brügger.
Fire metoder
Det vennlige internett har fire verktøy som gjør din brukeropplevelse bedre:
Anbefalinger fra fremmede: Det kan være alt fra å angi hvor godt eller dårlig noe er på en skala, til en anmeldelse.
Indirekte anbefalinger: Når noe blir lastet ned ofte, havner det som regel høyt på en liste over populære ting. Det kan være alt fra filmer og musikk til apps og programmer.
Assosiasjonsprogramvare: En mye brukt teknikk som tjenester som YouTube og musikktjenesten Grooveshark bruker, når man skal anbefale videoer eller musikk. Den programvaren brukes også kommersielt; når man handler online, forteller sider ofte: «Andre som kjøpte det produktet du ser på, kjøpte også dette».
Cookies: Forteller tjenester som Google hvilke sider du interesserer deg for, og ut fra det hentes for eksempel relevant reklame til deg.
Den kollektive bevisstheten sorterer
Det som sikrer at noe blir brukt online, er at det er lett – eller at det er blitt anbefalt av mange nok. AOK.dk er et eksempel på et nettsted hvor brukerne anbefaler hverandre forskjellige opplevelser. (Foto: Colourbox)
Sider som YouTube lar brukerne sortere innholdet for hverandre, slik at det populære havner øverst.
Og det er praktisk å la andre sortere, for mengden av informasjon på nettet kan være uoverskuelig.
Brügger forteller at han ser en klar tendens til at små tilføyelser, for eksempel til nettlesere og mobiltelefoner, blir populære av at noen anmelder dem positivt, eller at noe blir lastet ned ofte.
Annonse
Det har en selvforsterkende effekt, for hvis andre laster det ned, må det være bra, og når man så selv laster det ned selv, inngår man selv i den indirekte anbefalingen.
– Det artige er jo at så snart noe blir funnet opp, kommer det andre som lager utvidelser og tilføyelser. Det er en utbredt oppfinnsomhet, og de tingene som blir funnet opp, kan bre seg lynraskt.
– Det interessante er å se på hvordan noe blir populært. Det er noen fellestrekk, men det som gjennomsyrer det populære, er at det er enkelt. Hvis noe er vanskelig, bruker ikke folk det, forteller Brügger.
Vi er online overalt
Nettets mekanismer og fremmede brukere sorterer altså innhold for oss.
En annen tendens er at vår geografiske plassering også sorterer innholdet for oss.
Det vil si at når man bruker mobilen til å lete etter shawarma, finner den de beste innenfor gangavstand.
Den teknologien kan også brukes til festivaler, slik at venner lett kan finne hverandre via GPS. Eller hvis man er på fest, kan man se hvor ens venner er hvis de er på fest et annet sted.
Mer mobilt nett
– Nettet blir mer og mer mobilt. På midten av 90-tallet var internett som låst til en stasjonær datamaskin. Senere har vi fått smarttelefoner, nettbrett og bærbare maskiner.
– Det har stor betydning for hvordan bruken av nettet har utviklet seg, og måten vi inngår i sosiale nettverk på. De fleste mobilene kan ta bilder eller videoopptak, og raskt laste dem opp på nettet. Det betyr at nettet beveger seg rundt, der vi er, sier Brügger.
Når nettet blir mobilt, blir det også interessant å vite hvor man er. De opplysningene man får, vil i fremtiden bli sortert etter hvor man er geografisk.
Annonse
Telefonen vet hvor man er, og internett vet hva man interesserer seg for, og finner ut hva som er i nærheten, forteller Brügger.
Forskningen har problemer med å følge med
Internett utvikler seg enormt raskt, også noen ganger for raskt til at forskerne klarer å henge med.
Brüggers interesse er netthistorie, men de fleste av kollegene hans halser etter de nyeste tendensene. Men det skjer så mye hele tiden at man simpelthen ikke klarer å følge med.
Søknaden til et forskningsprosjekt kan ta et år å skrive; deretter går det et halvt år med å vurdere søknaden. Når forskeren endelig kan gjennomføre prosjektet, er fenomenet kanskje forsvunnet eller utviklet til noe annet.
