Fildeleren ser seg selv som en moderne Robin Hood

Pirater som sprer filmer, musikk og bøker på nettet, mener selv at de tar fra de rike og gir til de fattige.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fildelere ser seg selv som en slags frihetskjempere, hvor målet helliger middelet. De bruker blant annet fildelingstjenesten The Pirate Bay, som er en såkalt bittorenttracker. (Illustrasjon: Wikimedia Commons, se lisens her)

Om undersøkelsen

Den landsomfattende finske undersøkelsen bygger på 6103 personers sosioøkonomiske status og syn på fildeling og respondentene var menn omkring 28 år.

Pirater er vår tids helter, som bekjemper et imperialistisk overherredømme ved å spre filmer, musikk og bøker.

De tar fra de stinkende rike, multinasjonale underholdningsgiganter som i årevis har melket vanlige borgere for deres surt oppsparte kroner, og gir vår felles kultur tilbake til oss alle.

Slik ser piratene selv på det.

– Noen fildeler ser seg selv som maskerte filantroper – Robin Hood i den digitale tidsalderen. De mener at gjerningene deres burde være lovlige, og det betyr at det er uhyre vanskelig å stoppe dem, sier økonomen Joe Cox fra Portsmouth Business School etter å ha undersøkt finske fildeler.

Det straffbare internett

Underholdningsindustrien har i årevis kjempet en intens krig mot fildelere.

Industrien mener at forretningsmodellen deres forsvinner når musikk og filmer blir gratis tilgjengelig.

Fildelene mener at det meste av det de stiller til rådighet, ikke ville blitt kjøpt likevel.

Dermed blir ikke industrien utsatt for et tap.

Situasjonen er så låst at underholdningsindustrien holdt på å klare å underminere det frie internettet, med sensur, blokade og ulovliggjøring av vanlig nettaktivitet.

Blant annet forsøkte den hemmelige organisasjonen ACTA mot å gjøre internettleverandører som Telenor straffansvarlige for kundenes handlinger.

Det kunne ha ført til en stenging av internett og ble bare avverget fordi enkelte medier satte fokus på saken og fikk europeiske politikere til å forstå hva de holdt på med.

Her hjemme har rettighetshaverne kjørt kampanjer hvor ulovlig fildeling blir sammenlignet med simpelt tyveri.

Men piratene påpeker at den sammenligningen er hul, siden originalen ikke blir fjernet ved fildeling.

De mener altså at det ikke er snakk om at fildeler stjeler et produkt fra en annen person. De deler bare en kopi.

Altruistisk fellesskap

Joe Cox deler fildelerne i to grupper – leechers og seeders.

Leechers er folk som bare laster ned, men ikke aktivt stiller filmer og musikk til rådighet for andre.

Seeders er dem som opprinnelig får adgang til materialet og stiller det til rådighet på torrenttjenester som det svenske Pirate Bay.

– Det er svært fascinerende. De som er seeders, som deler materialet, ikke umiddelbart får noe ut av å stille det til rådighet. I stedet er de motivert av altruisme, fellesskapsfølelse og anerkjennelse fra andre. Det virker også som om at de oppnår en følelse av «å få has på systemet» med handlingene deres, sier Cox.

Forskningen hans tyder også på at seederne ikke er redd for å bli straffet. Dels tar de sine forholdsregler, og dels veier «saken» opp for risikoen.

Astronomiske erstatningssaker

Forholdet mellom fildelere og underholdningsindustrien er blitt enda mer tilspisset av de astronomiske erstatningsdommene som vanlige mennesker er blitt idømt i USA.

Helt vanlige mennesker har måttet betale millioner av dollar i erstatning for besittelse av helt ned til 24 sanger.

I Danmark arbeider en arbeidsgruppe under kulturdepartementet med å opprette et uavhengig organ som skal sende opplysningsbrev til husstander som laster ned.

Brevene skal dels fungere som trusselbrev, men i enda høyere grad til å gjøre foreldre oppmerksomme på de ulovlighetene som foregår på barnerommene.

____________________

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Seeders, leechers and social norms: Evidence from the market for illicit digital downloading, Information Economics and Policy, Volume 22, Issue 4 December 2010, Pages 299-305 doi:10.1016/j.infoecopol.2010.09.004 (bare abstract)

Powered by Labrador CMS