På internett står vi ikke til ansvar for holdningene våre på samme måte som når vi diskuterer ansikt til ansikt. Det kan i løpet av de neste 50 årene bety at demokratiet vårt går opp i limingen, mener forsker ved Journalisthøyskolen i Danmark.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjon: www.colourbox.no)
De fleste vet hva de mener om innvandring, private sykehus og økologisk landbruk. Og det er på den bakgrunnen vi stemmer ved valg og deltar i samfunnsdebatten.
Men i fremtiden kan debattkulturen fra internett ha påvirket borgerne slik at de ikke lengre vil stå til ansvar for de beslutningene de har stemt for.
På internett er man vant til at man kan mene én ting det ene øyeblikket og noe annet det neste, uten at det får konsekvenser. Og brer den debattkulturen seg til resten av samfunnet, vil det til syvende og sist bety at demokratiet og nasjonalstaten smuldrer opp.
– Demokratiet, som vi kjenner det i dag, finnes ikke om 50 år hvis debattkulturen fra internett fortsetter som i dag, sier Ejvind Hansen, som forsker på hvordan nye mediers påvirker samfunnet.
Ikke ansvarsbevisste borgere
Han mener at våre demokratiske idealer om at vi er ansvarsbevisste borgere er under forandring.
– Når vi kommuniserer på Facebook, blogger og andre debattsider, er vi ikke forpliktet til å være én person med ett sett holdninger. Vi kan endre avatar og leke med nye idéer og holdninger uten at det får konsekvenser.
Det skyldes at vi på internett ikke må stå til regnskap for det vi skriver. Tenk for eksempel på hvor lett det er å lufte forskjellige holdninger på nettet. Og tenk så på hvor vanskelig det er under diskusjoner i kantinen, hvor man kjenner alle de man snakker med.
Ikke kontroll på hverandre
I dag forventer vi at vi holder fast ved grunnholdningene våre. Man ville for eksempel undre seg hvis Pia Kjærsgaard (DF) sa én ting ved et grunnlovsmøte for så å si det stikk motsatte til en avis to timer senere. Det ville ikke være troverdig.
Men på internett kan vi ikke sette ansikt på folk, så det hersker en annen debattkultur.
– I de nye mediene står vi ikke last og brast med et fast sett av holdninger. Den innstillingen til å debattere vil bre seg og med tiden endre selve grunnlaget for demokratiet, tror Hansen.
Det ansvarlige mennesket
Han forteller at demokratiet vårt bygger på en idé om at vi hver og en er «selvbestaltede og selvbestemmende subjekter» – altså at hvert enkelt menneske har tenkt seg om og bestemt seg for noen grunnholdninger.
Men å oppfatte mennesket som et demokratisk individ er en ganske ny oppfinnelse.
Det til tross for at de fleste ser det som helt naturlig at vi som borgere hver og en har våre egne, faste holdninger. Men i virkeligheten er det et syn på mennesket som bare er 200 år gammel – og derfor kan det godt endre seg.
– Man kan gå tilbake i historien og se på når man begynte å snakke om mennesker som «selvbestaltede og selvbestemmende subjekter». Filosofen Michel Focault har sett på kildetekster fra opplysningstiden. Og det er tydelig at det var i opplysningstiden man begynte å se på mennesker på denne måten, sier Hansen.
Nasjonalstatene smuldrer opp
Annonse
Men ikke bare demokratiet vil endre seg. Internett påvirker også måten vi kommuniserer på. Også nasjonene vil falle fra hverandre, tror Hansen.
– På internett vet jeg ikke nøyaktig vet hvem jeg snakker med, og hvor i verden han eller hun befinner seg. De fellesskapene vi inngår i, går i fremtiden på tvers av landegrenser og kontinenter. Det betyr at hjemlandet vårt i fremtiden ikke lengre er et naturlig fellesskap for oss.
– Med tiden vil det bety at nasjonalstatene smuldrer opp, spår Hansen.
Ingen å rette misnøyen sin mot
Det vil ikke lengre være noen klare, felles ideologier, mener han.
– Staten og de politiske partiene vil ikke kunne opprettholdes når folk ikke vil stå til regnskap for det de sier. Og da har ikke folk noen å rette sinnet sitt imot, filosoferer han.
Han ser allerede nå tegn på at ting går i den retningen. Motstandere av globaliseringen vet for eksempel ikke hvem de skal rette misnøyen sin mot.
– Derfor ser vi blant annet diffuse oppstander når G8-landende holder møter om verdenshandel. Aktivister angriper den byen møtet foregår i, selv om byen ikke har noe med saken å gjøre. Men aktivistene vet ikke hvor de ellers skal rette sinnet sitt, sier Hansen.
Han mener at mangelen på stater og demokratiske institusjoner vil bety at markedskreftene i fremtiden leverer spillereglene i en verden hvor det bare handler om å overleve.
