Et nettleksikon skrevet av hvem som helst, der hvem som helst kan rette oppføringer som ikke er gode nok. I teorien skal oppføringene bygges ut og slipes til helt til de er både innholdsrike og presise. Men fungerer det slik i praksis? Hvordan er Wikipedia egentlig som kunnskapskilde?

For å få svar på dette har forskning.no bedt tre fagfolk lese om sine egne fagfelter i Wikipedia. Lesningen vakte både skepsis og begeistring.

Imponerende

James Knirk er professor og bestyrer av Runearkivet ved Universitetet i Oslo. Øystein Sørensen er professor i historie ved samme universitet, mens Erik Tunstad er biolog og fagredaktør i forskning.no.

Erik Tunstad virker i utgangspunktet imponert etter å ha lest om evolusjon på den norske utgaven av Wikipedia.

- Oppføringene jeg leste var skrevet av fagfolk. Hanno Sandvik, som hadde skrevet oppføringen om evolusjon, har skrevet lærebøker i evolusjonsteori og jobber i faget. Jeg vil ikke ville bli overrasket om han hadde skrevet i et ordentlig leksikon. Jeg er selvfølgelig uenig med ham i en eller annen vurdering, men det er en helt annen sak enn om det var en amatør som hadde skrevet noe som var hårreisende galt.

James Knirk har også mye pent å si.

- Jeg leste litt om kongesagaer, og jeg må si jeg var svært imponert over Wikipedias informasjon om Kong Sverre. Den engelske utgaven hadde en temmelig bra gjenfortelling av hele sagateksten, og handlingen var satt i geografisk og sosialt perspektiv. Oppføringen var på hele åtte sider, med mange ekstra brukerressurser.

Skeptisk historiker

Øystein Sørensen studerer en oppføring om folkemordet på armenerne, og mener at det som står der kunne vært mye verre. Han er likevel skeptisk.

- Wikipedia har mye bra og ryddig informasjon, men man vet aldri hvor godt kvalitetssikret informasjonen er, sier Sørensen, og presiserer:

- Det grunnleggende problemet med Wikipedia er at hvem som helst kan skrive hva som helst. Da kan man lett tenke seg at noen av de som vil skrive om et bestemt tema er mennesker med veldig sterke synspunkter.

- Det kan bety at det er tilfeldig om det du leser på Wikipedia er faglig etterrettelig, eller om det er ideologisk styrt. Særlig kan dette bli et problem hvis de som leverer materiale er organiserte grupper av mennesker med ekstreme og kontroversielle synspunkter.

Dette er ikke merkbart på Tunstads fagfelt:

- Det er mange kontroverser når det gjelder evolusjonsbiologien. Også i Norge finnes det mennesker som mener at evolusjonslæren er feil og at Bibelens skapelsesberetning skal presenteres på lik linje med Darwin i skolen.

- Men så vidt jeg kunne se hadde ingen av dem som målbærer disse standpunktene i Norge skrevet på den norske utgaven av Wikipedia.

Fagfolk og amatører

James Knirk har mer blandede erfaringer.

- Jeg tror enkelte emner vil få fagfolk til å delta, mens andre lokker mengder av amatører. Et emne som runer egner seg godt til at amatører kaster seg over det.

- Wikipedias engelsk-språklige artikkel om runer er en blanding av siste nytt fra forskningsfronten og tåpelige feil i skjønn forening. Presentasjonen er overfladisk, tydeligvis skrevet av folk som har lest noe om emnet, men som selv ikke har den minste innsikt i stoffet, altså halvveis interesserte legfolk.

- Det verste ved runeartikkelen rent faglig er at runer fra middelalderen, en viktig del av runenes historie, er blitt helt borte, sier Knirk.

- Man kan jo håpe at silingsmekanismene og de offentlige nettdiskusjonene som finnes i Wikipedia-systemet gjør at veldig ideologisk styrte synspunkter og den slags blir luket ut, sier Sørensen.

Han understreker at man ikke har noen garantier:

- Så hvem som helst kan jo bare skrive hva som helst.

- I utgangspunktet høres det ganske skremmende ut. Men fant du noe på ditt felt som fikk deg til å tenke “dægærn?!” spør Tunstad.

Revurderinger av fascismen?

- Det nærmeste jeg kommer er nok at jeg har begynt å se studenter som bruker Wikipedia når de skriver hjemmeoppgaver, svarer Sørensen.

- En og annen bruker faktisk også Wikipedia i stedet for den pensumlitteraturen de burde ha lest. Når temaet for eksempel er fascisme, som jeg har gitt hjemmeoppgaver i, gir det seg utslag som ikke er helt faglig gode.

- Kanskje ikke helt politisk gode heller?

- Jeg har nok sett formuleringer jeg har stusset på, ja, uten at det har vært noe stort og gjennomgående problem, svarer Sørensen.

Et eksempel på hvordan litt aparte miljøer får spredd sin egen versjon av historien om felter der vanlige mennesker mangler kunnskaper, er artikkelen om den såkalte Kensingtonsteinen, som James Knirk har fulgt med på gjennom hele sitt yrkesliv.

Amerikanske runesteiner?

Kensingtonsteinen er en runestein funnet i Minnesota i USA i 1898. Runene på steinen forteller om en svensk-norsk ekspedisjon til området i 1362.

Kensingtonsteinens gåte har to mulige svar: Enten må historien om Amerika skrives om, eller så er steinen et falsum. Fagfolk, med Oluf Rygh og Sophus Bugge i spissen, konstaterte allerede da steinen ble funnet at det siste er tilfellet.

Språket minner ikke akkurat om middelalderskandinavisk, og flere av runetegnene er ukjent fra middelalderen, men ligner derimot på de såkalte “dalrunene” som ble brukt i Dalarne i Sverige etter 1550. Altså nesten 200 år etter at Kensingtonsteinen skal ha vært skrevet.

- Det finnes en liten klikk med amerikanere som sverger til at steinen er ekte. De er stort sett skandinaviskættede realister uten peiling på språk, og de har store skarer med tilhengere, forteller Knirk.

Historieforvrengning

- Nesten helt fra begynnelsen har tilhengere av Kensington-steinen vært aktive på Wikipedia og påvirket oppføringen om denne gjenstanden. De nevner for eksempel at Olaf Rygh og Sophus Bugge avviste steinen i 1899, men understreker at det var basert på en avskrift som inneholdt 33 feil.

- Implikasjonen er at de tok feil på grunn av feilene i materialet som var sendt til dem. Men feilene i avskriften var minimale og hadde ingenting å si for deres avvisning av steinen.

- Tilhengerne har til og med konstruert en konspirasjonsteori om at nåværende runologer ikke kan godta steinen fordi Rygh og Bugge tok feil, og at vi prøver å dekke over for dem. Alle som vet hvor glade runologer er i å dolke hverandre i ryggen vet at dette er tull, ler Knirk.

Erik Tunstad er betenkt over utbredelsen Wikipedia har fått.

- Jeg sjekket Wikipedia da jeg for noen uker siden skrev en sak om pestens historie. Under arbeidet fant jeg ut at mange av de journalistene som hadde artikler liggende ute på nettstedene til BBC og New York Times nærmest hadde hentet sine saker uredigert fra Wikipedia.

- Det er jo et veldig hendig oppslagsverk, understreker Sørensen.

Troverdighetsproblem

Tunstad har negative erfaringer.

- Wikipedia har null troverdighet. I våres intervjuet jeg James Lovelock, mannen som fremmet den såkalte “Gaia-teorien” der jorda fremstilles som en selvregulerende organisme.

- Jeg konfronterte Lovelock med noen ganske hårreisende uttalelser han skal ha servert på 1970-tallet. Dette fikk ham til å spørre hvor jeg hadde funnet disse sitatene. Da jeg innrømmet at jeg hadde hentet dem fra Wikipedia, lo han bare hånlig. Diskusjonen var over - mine argumenter gjaldt ikke, fordi de var hentet fra Wikipedia, sier Tunstad.

Den vanlige innvendingen når noen kritiserer Wikipedia er å be dem om å skrive en bedre oppføring selv. Dette får Tunstad til å stille det opplagte spørsmålet:

- Ville dere skrevet for Wikipedia?

- Jeg har gjennom årene skrevet artikler i en håndfull ulike fagleksika, og jeg har allerede brukt en del tid på å rette opp enkelte artikler i Wikipedia. Så jeg kunne nok kanskje tenkt meg å gjøre det, sier Knirk.

- Jeg kunne nok tenkt meg å legge ut artikler på Wikipedia, istemmer Tunstad.

- Men siden hvem som helst kan rette i artiklene, vil det si at artikler med min signatur fort kan få et veldig merkelig innhold. Før jeg vet ordet av det, kan min signatur stå på en artikkel som påstår at bibelsk kreasjonisme er godkjent vitenskap. Og det ville jo vært et faglig mareritt, sier han.

- Jeg er enig. Jeg tror nok ikke dette er noe jeg vil bruke tid på, avslutter Sørensen.