Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Disputas på nett: Bildet viser hvordan Andreas Brandsæter var rigget for sin store dag. Han vedgår at prøveforelesningen ble gjennomført i finskjorte og treningsbukser.(Foto: UiO)
Forsvarte doktorgrad på nett: – Som å gifte seg online
Matematikeren Andreas Brandsæter ble den første til å ta digital doktorgradseksamen på Universitetet i Oslo.
– Noen har sammenlignet det å disputere med å gifte seg. Det går nok an å gjennomføre hele seremonien digitalt, men det blir kanskje ikke like stas, sier matematiker Andreas Brandsæter. 26. mars ble han den første på Universitetet i Oslo som hadde digital disputas, som er en slags doktorgradseksamen.
– Etter at du som stipendiat har gjort forskning i mange år, samler du det hele i en avhandling. Du får ikke tildelt doktorgraden før du har disputert, forklarer Solveig Kristensen, forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO.
Det er en dag å gruglede seg til i lang tid. Den kommer som regel minst tre måneder etter at arbeidet er levert, og det er en offentlig begivenhet som er åpen for publikum.
To professorer, blant de fremste ekspertene på fagfeltet, har oppgaven med å plukke avhandlingen fra hverandre. Det er jobben deres å kritisere den så godt de kan.
Om alt går bra, så blir det feiring, taler og blomster.
Slakker av på strengt regime
Det er svært formelle prosedyrer knyttet til disputasen. Tradisjonelt har universitetet vært nøye på at alt skal gjøres helt etter boka.
Hva skjer når denne tradisjonsrike seremonien brått blir flyttet over til et digitalt rom?
Vi spurte universitetets aller første heldigitale doktorand, Andreas Brandsæter ved Matematisk institutt, kort tid før han disputerte digitalt 26. mars.
Andreas Brandsæter er vant til å delta på videomøter og er ganske rolig før disputasen.(Foto: Privat)
– Siden førsteopponenten min holder til i Milano, skjønte vi allerede i slutten av februar at han kanskje ikke kunne komme. Det er fascinerende at for kun få uker siden måtte vi søke fakultetet dersom bare én av deltagerne skulle være med digitalt, mens nå går hele greia via skjerm, forklarer Brandsæter.
Hele UiO-skuta snudde på en femøring.
– Dette er et enormt sprang vi normalt ville brukt flere år på, sier Solveig Kristensen om den raske omleggingen til heldigital doktorgradsdisputas.
God på videomøter
Brandsæter jobber i DNV GL og har skrevet sin doktorgrad med et tema innen næringsliv. Fra Veritas er han vant til å ha videomøter med sine kontakter rundt om i verden.
– Sånn sett har jeg nok lavere skuldre enn mange andre når det gjelder digital disputas, sier han fra hjemmekontoret han deler med kona og to smårollinger.
– Men det er klart lettere med videokonferanse dersom du kjenner de du snakker med.
Han tror imidlertid at formen på disputasen er såpass formell og strukturert at det ikke vil bli noe problem med folk som snakker i munnen på hverandre.
– Det blir nok roligere enn på morgenkaffemøtene vi har i Veritas, flirer han.
Annonse
Rekk opp en digital hånd
Vanligvis er kolleger, samarbeidspartnere, familie og venner til stede for å støtte og heie fram doktoranden under disputasen. Forskningsdekanen er svært tilfreds med at de fortsatt kan følge disputasen:
– Det er bare å gå inn på disputasnettsiden og logge seg på Zoom, så kan hvem som helst delta som publikum, forklarer Kristensen. Man kan også melde seg til disputaslederen med eventuelle spørsmål.
– Det er bare å rekke opp hånda i Zoom, sier hun.
Zoom er et nettbasert program som brukes til videokonferanser og som nå blir brukt til disputas ved Universitetet i Oslo. Opptil tusen deltakere kan være med på et digitalt møte. Man kan vise sin egen skjerm til andre og gjøre opptak av møtet.
– Nå får vi testet ut den mest ekstreme varianten av digital disputas, og så vil vi kunne ta med oss enkeltelementer videre, sier Solveig Kristensen.(Foto: Simen Kjellin/UiO)
Penskjorte og joggebukse
Brandsæter spilte inn prøveforelesningen fra hjemmekontoret etter at ungene hadde lagt seg.
– Det skulle liksom være én 45 minutters tagning. Jeg kom ganske langt, men så våknet femåringen og trengte hjelp på do. Så da måtte jeg begynne på nytt igjen, sukker Brandsæter.
En prøveforelesning varer i 45 minutter og den skal handle om noe annet enn tema for doktorgraden. Du skal altså forelese om noe du ikke er spesialist på.
– Etter sikkert 17 forsøk tenkte jeg at nå får det bare stå til, og så brydde jeg meg ikke om at det ikke ble helt perfekt. Nå slår det meg at jeg kanskje burde spurt om det er lov å klippe, sier han.
– Ja, det må vi vurdere å åpne opp for, sier Kristensen, som forklarer at prøveforelesningen tradisjonelt har hatt lite slingringsmonn.
Brandsæter mener det er mye lettere å hente seg inn etter krøll på tunga om du er i samme rom som dem du snakker til.
Annonse
– Men på skjerm trenger man ikke pynte seg fra livet og ned, da, smiler han – og vedgår at prøveforelesningen ble gjennomført i finskjorte og treningsbukser.
Kan ha flere fordeler
Kristensen mener prosjektet vil kunne få ringvirkninger:
– Nå får vi testet ut den mest ekstreme varianten av digital disputas, og så vil vi kunne ta med oss enkeltelementer videre. Vi får prøvd ut det tekniske, det organisatoriske, det pedagogiske og det kommunikative elementet, forklarer hun.
– Jeg tror vi i framtida vil åpne opp for å ha med opponenter og publikum digitalt. Dette gir jo en helt annen fleksibilitet enn vi er vant med, sier hun.
Brandsæter tror også digital disputas kan ha flere fordeler.
– Opponentens rolle kan ivaretas ganske godt via Zoom. Det meste av vurderingen er jo allerede gjort, basert på teksten i avhandlingen.
Sparer store CO2-utslipp
Kristensen påpeker at det vil kunne bli enklere å få den opponenten man ønsker seg. Det som vanligvis ville innebåret flere arbeidsdager, internasjonale flyreiser og overnattinger, vil nå kunne gjøres unna på noen timer.
– Sjansen for å få ja fra opponenter på andre kontinenter øker betraktelig med digital disputas. Digital deltagelse er også en god løsning for miljøet, mener hun.
Ved UiO er det årlig rundt 500 disputaser. Hver disputas har to opponenter, hvorav minst én er fra utlandet.
– Vi kan potensielt spare utslippene fra over tusen flyvninger, konstaterer Kristensen fornøyd, selv om hun legger til at det fortsatt ofte vil være opponenter fysisk tilstede etter korona-epidemien.
Annonse
Håper på en bedre middag
Doktorgradsarbeidet til Brandsæter handler om feilsøking i sensorsystemer på skip og kunstig intelligens.
Kort til før disputasen forteller han at alt ligger til rette for at den skal gå knirkefritt:
– Men det er jo synd at vi ikke får feire med kake, bobler og taler i 8. etasje på Niels Henrik Abels hus, slik vi pleier, sier Brandsæter som nå avslutter fire års intenst forskningsarbeid.
– Feiringen blir kanskje avlyst. Men kona mi hadde gledet seg til at vi skulle gå ut og spise, så det kan hende vi gjør det, sier han.
Siden denne teksten er skrevet etter 26. mars, så er det i ettertid klart at disputasen gikk bra. Den ble fulgt av over 100 mennesker på nett. Venner kommenterte det hele slik: «Nå har vi sittet og sett på storskjerm – det er rene sportsbegivenheten!»
Referanse:
Digital disputas: Andreas Brandsæter: Data-driven methods for multiple sensor streams, with applications in the maritime industry. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2020.
