Høytidsstunden er kommet. Platecoveret fiskes fram fra hylla. Vinylskiva glir ut.

Platespilleren gløder matt i børstet aluminium. Langsomt dreier skiva i gang. Pickupen kneler, stiften kysser ømt den ytterste rille. Bli lyd! Og det ble lyd.

Det er et rituale å betjene en hifi-platespiller. Et nesten religiøst rituale, vil noen si. Enkelte mener fortsatt at vinylplaten og andre før-digitale medier har en musikalitet, en varm sjel som fortapes når musikken hakkes opp til digi-tall i en CD-spiller, en iPod eller en PC.

LP-topp i 2008

Og vinylvennene blir stadig flere. Det norske LP-salget har økt jevnt og trutt med rundt 70 prosent hvert av de siste årene, kan listeansvarlig Roy Funner i plateprodusentenes bransjeorganisasjon IFPI fortelle.

Rundt 2008 skjedde nemlig noe merkelig. LP-salget mer enn doblet seg det året, og salget av platespillere ble femdoblet.

- Vi kan nesten ikke tro tallene selv, sier Erik Andersen, informasjonssjef i Elektronikkbransjen.

Etter 2008 falt salget av platespillere igjen. Likevel var det rundt dobbelt så høyt som før toppen. Og det har holdt seg. Så hva skjedde i 2008?

Vinyl rocker

Det året solgte albumet In Rainbows av Radiohead og Abbey Road av The Beatles mest av nyutgitt vinyl i USA, viser tall fra ratingfirmaet Nielsen.

Her hjemme slapp blant annet trønderrockduoen Gode Ord Dør Sist en kombinert vinyl- og CD-utgivelse.  Og nettopp rock ser ut til å gjenføde vinylen.

- Å gi ut LP har blitt en trend for rockeband, bekrefter Funner. - Se på Dum Dum Boys! De kommer nå med en ny plate, og det er vinylen de pusher mest.

I hifi-butikken Soundgarden på Frogner i Oslo bekrefter butikksjef Lars Christian Jensen denne trenden.

- Indierock og tungrock låter godt på vinyl. Rølpete lyd blir nesten klinisk på CD, sier han.

I butikken har Jensen en platespiller til rundt ti tusen utstilt. Teknologien er den samme som i vinylens glansdager, platetallerken, pickup og stift.

Filosof på boks

Men kort unna vinylspilleren står den digitale motsatsen, en anonymt utseende svart boks. Den koster like mye som platespilleren, opplyser Jensen.

Boksen er merket Hegel. Hva har en to hundre år gammel filosof med hifi å gjøre?

Jensen tar fram en iPad, og styrer en digital strøm fra en harddisk inn i Hegel-boksen. En basstromme slår meg i magen, og Paul Simons stemme lyser opp i lydrommet.

Kan jeg med hånden på hjertet - eller på magen for den saks skyld - si at dette låter kaldt og klinisk, uten fysisk fylde og varme? Låter ikke dette like musikalsk som en god vinylskive?

Startet med Gjøvik-band

I en kafé på Torshov i Oslo møter jeg mannen som har konstruert Hegel-boksen. Han har med sin lille sønn på ni måneder, som gjerne vil fingre med elektronikken.

- Hegel-navnet stammer fra tidlig åttitall, forteller Bent Holter, daglig leder for firmaet Hegel Music Systems.

- Jeg spilte i Gjøvik-bandet Piraya, men de andre bandmedlemmene dro til Oslo for å studere. Vi måtte lage et nytt band, og på den tida gikk jeg i gymnaset og var opptatt av filosofi, spesielt Hegel.

Filosofen ga navn til bandet, og seinere også til firmaet han startet.

Fra Tre Små Kinesere til enda mindre transistorer

Holter begynte å lodde elektronikk og spille gitar da han var 12 år gammel.  Interessene for musikk og elektronikk befruktet hverandre, og fra Holters fingre kom både gitartoner, fuzzbokser og mye mer.

Derfor var det bare naturlig at Gjøvik-gutten dro til Trondheim for å studere på NTNU. På Samfundet ble han fast lydtekniker på konsertene til Jokke og Valentinerne, og mikset andre artister som The Aller Værste, Tre Små Kinesere og Jerry Lee Lewis.

Men etter hvert ble elektronikk hovedinteressen. Han laget sine egne forsterkere, og studerte halvlederfysikk på NTNU.

Halvledere brukes i transistorer. Transistorer er den viktigste byggeklossen i datakretser og forsterkere. Slik fikk Holter kunnskap som seinere kom til stor nytte når han skulle lage Hegels hifi-produkter.

Slinger i digitalvalsen

Hegel-boksen som ligger foran oss på kafébordet, og som jeg fikk høre i Soundgarden-butikken, er den dyreste i serien.

Den kalles en digital til analog-omformer (Digital to Analog Converter, DAC), og har til oppgave å oversette enerne og nullene i de digitale lydfilene på en PC eller en CD til musikalske lydsvingninger. Og den overgangen er ikke bare enkel.

- Hovedproblemet er at verken PC eller CD-spiller sender ut de digitale tallene i helt jevnt tempo. De tikker ut med en klokke som går litt for fort eller litt for langsomt. Dette gir små feil i lyden, som kalles jitter, forklarer Holter.

Jitter kan både legge til lysere toner som opprinnelig ikke var der, og grumse til bassen. Hegel-boksen fjerner ujevnhetene, og dermed forvrengingen av lyden.

Stødig så

Det gjør den med lure datakretser som tilpasser seg slingringen i den innkommende datastrømmen, og med en svært presis klokke som sender datastrømmen ut igjen i et stødig tempo.

- Nøyaktigheten i klokka er på ett picosekund, altså ett tusendels milliarddels sekund. Transistorkretsene må spesialkonstrueres, sier Holter.

Men selv om Hegels elektronikk henter maksimalt ut av den digitale lydstrømmen, er det ikke likevel noe som går tapt? Digital lyd hakker jo opp en jevn lydkurve i adskilte tallmålinger. Vil ikke denne opphakkingen alltid gi feil?

Full gjenvinning

- Teoretisk, nei, sier Sverre Holm. Han er professor i digital signalbehandlig ved Universitetet i Oslo.

- Du kan gjenskape bølgeformen fullstendig hvis du i beregningene tar med absolutt alle målingene av lydkurven før og etter det øyeblikket du skal gjengi, forklarer han.

Det innebærer at dersom en lydfil skal gjenskapes perfekt, må alle de millioner enkeltmålinger av lydkurven i lydfilen tas hensyn til, hver eneste gang lydkurven skal beregnes. Og den må beregnes 44 100 ganger i sekundet for en CD-plate.

I praksis vil en slik presisjon kreve det tilnærmet umulige av en CD-spiller eller en kraftig PC for den saks skyld. Men Holm kan berolige med at en slik presisjon er helt unødvendig i praksis.

- Det klarer seg å ta hensyn til verdiene et halv sekund før og etter øyeblikket som skal regnes ut. Høyere presisjon vil uansett ikke være hørbart, sier han.

- Må forstå hva du gjør

- I praksis er det oftere et problem at digitallyden bevisst overføres med dårlige kvalitet enn ønskelig for å spare datakapasitet. Lydkompresjon som mp3 og aac forringer lyden både på nett og over digitalradioen DAB, mener Holm.

Et annet problem er ifølge Bent Holter fra Hegel Music Systems at mye produseres etter klipp og lim-metoden.

- Mange som lager digitalt lydutstyr, bruker standardkomponenter. De kjøper kanskje en klokkemodul fra en produsent, og strømforsyning fra en annen. Ferdigkjøpte elementer satt tilfeldig sammen låter ikke alltid bra. Du må forstå hva du gjør, sier Holter.

Men gjør du det riktig, kan selv ikke det beste gulløre skille et digitalt opptak fra mikrofonlyden i platestudio, mener han.

Musikk er følelser

Så hvor gjemmer da sjelen seg i vinylrillen? Butikksjef Lars Christian Jensen i Soundgarden-butikken har kanskje det beste svaret.

- En LP-plate har litt knitring og støv. Noen synes det er en del av sjarmen, sier han.

Kan det være slik at vinylen overlever nettopp fordi den ikke er perfekt? Fordi den grumser til lyden på en musikalsk måte?

- Musikk er mer enn enere og nuller. Du kan ha et fantastisk bra anlegg som låter riktig, men kjedelig. Musikk er følelser. Det beste anlegget er det som får deg til å spille luftgitar og trampe med rockefoten, sier Jensen.

Tese og antitese …

Vinylplatespilleren og den digitale Hegel-DACen HD20 står på hver sin side av en massiv forsterker i butikken. På sett og vis er de motsetninger som konkurrerer om de mest kresne lydkundene.

- Det som fascinerte meg med filosofen Hegel, var idéen om at motsetninger kunne opphøyes i en høyere enhet, i en syntese, sier Holter.

Så vil vi trolig også i framtida finne vinylspillere og stadig bedre digitalbokser side om side i butikken til Jensen. Og kanskje vil de også spille sammen?

Lyd er som vin

-  De siste årene før CD-platene kom, ble det laget direktegraverte vinylplater, rett fra mikrofonen til rillen. De var unike, en syntese av følelser og teknologi, sier Erik Andersen fra Elektronikkbransjen.

Han har beholdt to hundre av sine egne gamle LP-plater, og spiller dem fortsatt.

- De gamle innspillingene synes jeg låter best på vinyl. Lyd er som vin. Det finnes ikke en riktig smak. Opplevelser er subjektive. Mangfoldet er gøy, avslutter Lars Christian Jensen.