Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Retursjert foto fra Sovjet. Til venstre originalbildet, og til høyre det retusjerte bildet hvor sjefen for de hemmelige tjenester, Nikolai Ivanovich Yezhov, er fjernet. Han var for brutal selv for Stalin, og ble selv likvidert i 1940. (Foto: Wikimedia Commons)
Hver uke sveiper en journalist fra forskning.no over saker som det ikke ble tid til å følge opp videre.
Her plottes inn noen av de beste radarblippene som glapp.
Hvorfor skal fotografering være noe så trivielt som å knipse et øyeblikk? Et foto lyver aldri, sa de naive sjeler før sovjettidens ubesungne retusjeringsvirtuoser, som igjen ble arbeidsløse i kjølvannet av glasnost og syndfloden av photoshoppere.
Ja, hvorfor ha kone, når man kan klone, som ordtaket sier. Og da tenker jeg ikke på selvskudd på stamtreet, men muligheten til å fjerne uønskede slektninger med et digitalt strøk av klonebørsten.
Eller kanskje er du heller i det lune hjørne, og snarere vil forevige din kjære med et knipsogram? Da får dere en treffende beskrivelse utskrevet på strimmel. Måtte den gagne!
Mekanisk tyrker
Det er Matt Richardson, student ved Tisch School of the Arts, som har laget knipsografen. Den vil bli vist fram på skolens årlige vårshow i midten av mai.
Richardsons prototyp er i brødboksformat, sjarmerende hjemmesnekret. Et vanlig webkamera er koblet til et kretskort som sender bildet videre ut på nettet.
Så kommer det spesielle: Bildebeskrivelsen utføres ikke av en datamaskin, men av en mekanisk tyrker.
Spilte høyt
Det vil si: Han er ikke mekanisk i det hele tatt. Det er nettopp poenget. Den mekaniske tyrkeren er nemlig en allusjon til det mekaniske sjakkspillet som luringen Wolfgang von Kempelen brukte for å imponere keiserinne Maria Theresa Walburga Amalia Christina av Østerrike i det hersens år ca. 1820.
Kobberstikk av den mekaniske tyrkeren. Dukken øverst, og den skjulte sjakkspilleren nederst. Stillingen som den skjulte sjakkspilleren satt i, er ikke riktig gjengitt. Fra en bok av Freiherr Joseph Friedrich zu Racknitz. (Foto: (Figur: Wikimedia Commons))
Tilsynelatende kunne den mekaniske tyrkeren spille utmerket sjakk. Men i virkeligheten satt en habil sjakkspiller i trange kår, innestengt i automaten med sinnrike betjeningsorganer og sitt eget verkende hode.
Og von Kempelen spilte høyt, for både Napoleon Bonaparte og Benjamin Franklin stod på den eksklusive listen over dem som lot seg lure.
Ekte kunstig kunstig intelligens
Men Matt Richardson lurer ingen. Han bruker nemlig helt åpent den digitale versjonen av den mekaniske tyrkeren, nett-tjenesten Amazon Mechanical Turk.
Navnet har den fått fordi den leverer ekte kunstig kunstig intelligens. Sagt med andre ord: Du sender inn en oppgave, og får tilbake en løsning som tilsynelatende er laget av en maskin, men det er mennesker som står bak og tar oppdragene.
Deler til Descriptive Camera. Til venstre: Printkortet som behandler og sender data fra kamera ut til Amazon Mechanical Turk på nettet, i midten øverst webkameraet og til venstre den lille termiske skriveren av samme type som finnes i kvitteringsapparater i butikkene. (Foto: Matt Richardson)
Annonse
Straks du har tatt et bilde med Richardsons knipsograf, legges bildet ut på Amazon Mechanical Turk som et oppdrag.
Så snapper en av de over hundre tusen arbeiderne over hele verden oppdraget, og lager sin beskrivelse. Sekunder etter snerrer en liten strimmel ut av skriveren i kameraet med beskrivelsen av fotografiet.
Richardsons knipsograf blir neppe hyllevare med det første, men er tenkt å vise vei mot mer effektiv katalogisering av fotos.
Kanskje kan dette bli en tilleggstjeneste for de som ikke gidder å ordne sine nettalbum selv? Og verbal retusjering av virkeligheten er jo mulig.
Smil til bjørnebæret
Hyllevare blir derimot sikkert det nye kameraet i telefonen BlackBerry 10. Den ble vist fram på BlackBerry World-konferansen i Florida tidligere i år.
Den lar deg fange det perfekte øyeblikket, du vet øyeblikket da du skal ta årets familiefoto, og alle smiler.
Problemet er bare at det perfekte øyeblikket ikke finnes. Ingen smiler samtidig. Det løser kameraet. Det tar nemlig ikke et bilde, men en filmstubb.
Skrubb tida
Så finner kameraet fram til de enkelte fjesene i bildet, og lar deg skrubbe dem fram og tilbake i tid, helt til du finner godglimtet du leter etter hos hver enkelt.
Hvert fjes til sin tid, blir altså mottoet for den avanserte bildebehandlingen som dette kameraet gir deg.
Annonse
Dette tar nerven ut av fotografering, mener kommentatoren Megan Garber i avisa The Atlantic. Fotografering er som en levende opptreden. Det er øyeblikkets ærlighet som går tapt.
Og i bakgrunnen hører jeg det fjerne ekko av de hundrede sovjetiske klonepenslers klasken mot det fotografiske negativ, og den stigende knatring fra den museklikkende klonearmé.
