Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er utrolig lett å bli manipulert av politikere og bedrifter når du henter informasjon på nettet. Vi stoler nemlig ofte blindt på de opplysningene vi får fra vennene våre på sosiale medier og hjemmesider som ser troverdige ut.
Det kan gå riktig galt når mange mennesker forholder seg ukritisk til informasjon de har fra et sosialt medium.
Det forteller professor Vincent F. Hendricks, som forsker på logikk ved Københavns Universitet, og nettopp har skrevet boken «Infostorms» sammen med Pelle G. Hansen, som er atferdsforsker ved RUC.
– 22. januar 2013 ble det spredt et rykte på Twitter om at direktøren for Deutsche Bundesbank, Jens Weidmann, skulle gå av. Det førte til at euroen tapte 0,55 prosent i verdi overfor dollaren. Det lyder ikke mye – men det er det. Selv om det ikke var hold i ryktet, påvirket det finanskursene betraktelig – og slike ting kan påvirke finansverdenen i betydelig grad, forteller Hendricks.
De sosiale mediene bidrar til at slike uriktige opplysninger får spre seg.
– En klassisk journalist ville ha spurt: «Hvor kommer dette ryktet fra?» Men i dag kan alle dele informasjon, og de forholder seg ikke nødvendigvis kildekritisk til den. De sier bare: «Jøss, så interessant!» – og da deler de det. Ingen har som oppgave å bremse uriktige opplysninger, sier Pelle G. Hansen.
Rådet blir derfor: Forhold deg kritisk til informasjonskilden eller kildene.
Gjør du ikke det, kan du være med på å stemple uskyldige som pedofile – eller videreformidle informasjon som bare tjener et bestemt politisk parti eller en bedrift.
– Det er ofte gratis å dele noe. Og du føler at du gjør noe, uten at du blir ansvarlig for eventuelle konsekvenser. For å unngå en slik situasjon bør du finne kilden til informasjon og stille utdypende spørsmål før du deler. For tiden forholder vi oss til all kunnskap på nettet som om den har blitt sjekket av journalister eller forskere, sier Hansen.